Mine tanker etter 1-3-tapet

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter søndagens tap.

Oppsummert:

Moyes ut?

Etter at vi faktisk spilte en av våre bedre kamper mot Chelsea i London på ganske lenge?

Nei, dette er feil kamp å ta David Moyes på.

Vi kan diskutere hvor gode eller dårlige Chelsea var, at de ikke var veldig gode, men likevel ledet 3-0 etter 49 minutter, men den måten å vurdere kampen på blir feil.

United  skal ha ros for en del i spillet sitt.

[poll id=»54″]Jo da, det var ikke vanskelig å se at vi er for dårlige foran begge mål, og som jeg tidligere har sagt så handler dette om kvalitet. Det handler imidlertid også om marginer. Mål preger også fotballkamper, og da Chelsea, etter 17 minutter, for første gang nærmer seg målet vårt,og Eto’os skudd traff Carricks støvel og lurte De Gea så visste vi at vi var i trøbbel.

Det var imidlertid ganske bra før scoringen.

Det var også ganske bra fra 30. minutt til like før 2-0-scoringen.

Så var det to eksempler på elendig forsvarsspill like før og etter pause, og på 3-0 så klarer jeg ikke å mene så veldig sterkt om resten av kampen. Uansett hvordan de siste 40 minuttene var (og det var ikke så verst), så var kampen da avgjort.

Det er selvsagt bekymringsfullt at nesten ingen av oss trodde på poeng før avspark. Vi er vant til å tape på Stamford Bridge, men tidligere har vi i alle fall trodd på poeng.

I fjor vant vi 3-2 fordi Chelsea fikk to mann utvist, og ble fullstendig overkjørt i perioder av spillet før det. Det så vi ikke denne gang.

Vi så imidlertid et United-lag som mangler kvalitet i viktige faser av spillet. Vi så et United-lag som har marginer imot og vi så et United-lag som virkelig trenger å få Robin van Persie og Wayne Rooney tilbake på banen.

Og vi så et United-lag som dessverre tapte, og det har blitt vanlig denne måneden.

Jeg er frustrert, jeg også, men det er altså ikke prestasjonen eller tapet mot Chelsea som er hovedårsaken til det. Frustrasjonen handler om tapene og de svake prestasjonene mot lag som WBA, Newcastle, Sunderland og Swansea – og faktisk flere andre svake kamper som har endt med poeng – som mot Hull og Norwich i romjula.

Dere som leser denne spalten vet at jeg er opptatt av utvikling, og sånn sett synes jeg United i de tre siste omgangene de har spilt har vært positive.

Jeg må imidlertid innrømme at jeg er bekymret.

For David Moyes.

Etter 13 seirer, fem uavgjorte og to tap på 20 kamper i oktober, november og desember, har januar gitt én seier og fire tap.

Presset fra omverdenen blir bare større. Også internt fra United-fansen, selv om fansen som er på kampene er helt fantastiske underveis i kampene for tiden. Det er faktisk rørende, at uansett hvordan vi fremstår så støtter vi laget når de faktisk prøver å vinne kamper for oss. Sånt gjør meg faktisk litt stolt.

Men jeg lurer på hvor mye Moyes tåler. Hvor dårlig kan det gå før eierne reagerer?

Jeg har hele tiden vært ganske sikker på at Moyes overlever sesongen. At vi tidligst kan snakke om hans fremtid i klubben om vi ligger på en 7. plass og en del poeng bak serielederne når vi kommer til desember eller januar neste sesong.

Det har jeg også sagt til alle som har spurt.

Men jeg hadde ikke forventet fire tap på fem kamper i januar, etter å ha møtt Tottenham og Swansea ganger to hjemme, og Sunderland og Chelsea borte.

Kampen søndag ble imidlertid det endelige farvellet til gullkampen. Nå handler det om 4. plass, og faktisk,for å ta med det som tross alt er positivt – så er vi egentlig to poeng nærmere 4. plassen enn det jeg trodde vi vi ville være etter helga. Jeg trodde nemlig ikke på poeng mot Chelsea. Jeg håpet, men trodde egentlig ikke. Samtidig trodde jeg Liverpool kom til å slå Aston Villa. Det gjorde de ikke. Dermed kan man nesten si at vi «vant» to poeng i kampen om 4. plassen .

Samtidig er det ikke 4. plasser vi samler på.

Og derfor er onsdagens ligacupkamp plutselig blitt så utrolig viktig.

Den må vinnes.

Det var alltid meningen at David Moyes skulle få tid, og jeg mener fortsatt at han må få tid. Med unntak av ligacupen og Champions League-kampene har det vært en møkkasesong, men det er langt ifra bare hans feil. Det er sammensatt, og i motsetning til en del så tror jeg fortsatt han kan være mannen som får dette på rett kjøl igjen.

Det er imidlertid han som sitter med det sportslige ansvaret, og det er noen grenser for hvor stor nedtur vi – og trolig også Glazers tåler– også i en sesong som denne.

Nå venter Sunderland (H), Cardiff (H), Stoke (B) og Fulham (H) i de fire neste kampene.

Jeg er usikker på – eller i alle fall spent – på om Moyes tåler dårlige resultater i noe særlig grad i disse kampene.

Såpass ærlig må man være.

Så håper jeg av hele mitt hjerte at det blir ni poeng, finaleavansement, bra angrepsspill og bedre forsvarsspill i de kampene.

Jeg tror det er større sjanse for det enn at vi får noen nye kjøp i januar.

Mitt klare inntrykk av situasjonen er at United har skjønt at de ikke får de spillerne de ønsker nå i januar, og at United nå jobber for å ha mest mulig «klart» til sommervinduet. Akkurat nå er mitt inntrykk da at en skadefri Van Persie og Rooney er det beste vi kan håpe på, men akkurat nå vil det være livsviktig.

Kanskje også for David Moyes.

Og ellers:

* Adnan Januzaj – herlig å se at han leverer også mot topplag og med spillere som David Luiz og Branislav Ivanovic på hælene.

* David Luiz – umulig å like. En ting var taklingen av Valencia hvor han overhodet ikke var interessert i ball, men jeg ble egentlig enda mer forbannet over at han slapp unna med den fullstendig meningløse og harde taklingen av Jones da United-spilleren var i duell med Eden Hazard.

* Enig med alle andre: Feil med rødt på Vidic, men Rafael skulle hatt det. Selv om Rafaels takling nok har sammenhegt med det feilaktige røde rett før, så er det ingen unnskyldning.

* Selvsagt skulle Welbeck hatt straffe, men for å være helt ærlig så så det jeg ikke selv, en gang. Fokus var på avslutningen, og dessverre gjaldt nok det samme for dommeren.

* Antonio Valencia – jøss, han fosøkte å curle innleggene sine inn, jo? Er blitt så vant til at de dunkes inn med full kraft at jeg nesten skvatt da jeg så at han flere ganger mot Chelsea la vanlige innlegg.