Mine tanker etter 1-1

Det gode, det mindre gode, Rooney og Fabregas.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriblerier etter kampen mot AIK.

Det beste:

Nanis gode halvtime og 90 minutter med Vidic.

Vi vet alle hvor god Nani er på sitt  beste. Vi vet hvordan han kan skade enhver motstander, og etter to mål mot Crewe forrige uke var dette den perfekte fortsettelsen. Han fintet, var positiv i kroppsspråket og effektiv i stilen. United-spillerne skal også ha for at de gang på gang søkte portugiseren med gode cross- og langpasninger.

Så kom smellen. Jeg håper bare at det kun var en bitteliten føling i lysken, og at det var en rutinert Nani som var føre var som satt seg på benken etter halvtimen.

Jeg vet at dette kun er én kamp og mange vil sikkert ha trøbbel med å se at noe virkelig positivt kan komme av managerskiftet, men for Nani kan nye impulser og en ny start under en ny sjef være nettopp det han trenger for å bli mer stabil på det høye nivået vi vet han kan være på.

carrickolsen
Michael Carrick med vikingeskipet – beviset på at skandinaviske fans kåret ham til årets spiller i 2012/13. US-redaktør Lars Morten Olsen til venstre.

Jeg likte også energien til Angelo Henriquez. I en periode i 2. omgang var han involvert i alt, og han fikk målet sitt. Bebe gjorde seg heller ikke bort, men jeg er ganske klar på at Bebe ikke kommer til å spille noen rolle på førstelaget denne sesongen, heller. Jeg er også usikker på hva jeg egentlig ønsker skal skje med Henriquez.

Det beste han kan håpe på er nok å forbli i A-stallen, og kanskje få noen innhopp her og der. Utfordringen hans er at han først og fremst er en ren spiss, slik jeg ser det. Da er konkurransen Robin van Persie, Javier Hernandez, Danny Welbeck og Wayne Rooney – og hvis sistnevnte skulle forsvinne – trolig enda en annen stjernespiss. Da sier det seg selv at det vil bli sparsommelig med spilletid for ham.

Helt til slutt. Vi vil vel alle ha David de Gea i målet til seriestart, men det er godt å se at Anders Lindegaard er i fin form og spiller med stor selvtillit for øyeblikket.

Det ikke like gode:

Den største skuffelsen: Jeg håpet på mer.

Jeg forventet et United-lag som skapte et tosifret antall sjanser, var enda litt tryggere defensivt og som spilte med enda litt mer trøkk og fasong i spillet sitt.

Jeg synes jeg ser klare tegn på at stilen er noe mer direkte i år enn i fjor, og min sjansetelling endte på 8-5. United skapte altså flest sjanser igjen, uten å klare å omgjøre det til tellende resultat. Likevel er det ikke til å komme bort fra at det tidvis ikke var det helt store. Akkurat som i Asia slet United også med formasjonene i perioder, spesielt da de falt bakpå. AIK er ikke noe dårlig lag, langt i fra, men de kom altfor lett til muligheter tirsdag.

Det er 10 dager til seriestart, det skal spilles to kamper før den tid og noen begynner kanskje å bli bekymret. Jeg er ikke bekymret, men jeg innrømmer lett at jeg hadde ønsket et United som så enda bedre ut.  Det er ikke til å komme bort fra at flere spillere har spilt veldig lite etter sommerferien, og at de vil maksimalt få én kamp til før seriestart. Jeg tror nemlig ikke Moyes lar spesielt mange av spillerne få mer enn 90 minutter samlet mot Sevilla og Wigan.

I fare for å gjenta meg selv, så må jeg imidlertid fastslå hvordan situasjonen var i fjor. Da avsluttet United sommeren med 0-0 mot Vålerenga, 0-0 mot Barcelona og så lå de under 1-3 etter 70 minutter av generalprøven mot den tyske middelhavsfareren Hannover, før tre sene mål snudde kampen til seier. For et par år siden røk en sammensatt United-ellever 2-8 mot Marseille et par uker før seriestart.

Det gikk altså ikke på skinner i fjor sommer, heller, men da endte med et suverent seriegull. Vi var også bare en dommertabbe unna en semifinale mot Borussia Dortmund i Champions League (fordi vi, som Real, hadde slått Galatasaray i kvartfinalen). Det som skjer før seriestart betyr altså ikke altfor mye. Det handler om å gi folk spilletid, om å få folk klare.

Moyes har fastslått at folk kommer til å være klare, men faktum er at Nemanja Vidic og Nani bare har en kamp for førstelaget bak seg i sommer, og Nani bare en halvtime. Antonio Valencia og Javier Hernandez har ikke spilt for førstelaget. Ei heller Wayne Rooney. Og Shinji Kagawa fikk bare totalt 90 minutter med spilletid før han fikk en ny ferieuke etter kampene i Japan.

Personlig er det akkurat det jeg er mest spent på – om de viktigste spillerne våre får nok spilletid før sesongen. Resultatene mot AIK, i Asia og mot Sevilla betyr lite. Wigan-kampen betyr mer. Da må det bli seier. Vi møter et Championship-lag, sannsynligvis et veldig godt Championship-lag, men likevel. Alle skjønner hvor viktig det blir for Moyes å få et trofé på første forsøk. Alle skjønner hvilke reaksjoner, både fra fans og media, som vil komme hvis det blir tap. Den kampen er viktig, selv om det aller viktigste er resultatet.

Men bekymret – det blir jeg først om jeg ser at United hektes klart av i serien, noe jeg ikke tror kommer til å skje.

Wayne Rooney:

Noen er nok uenige med meg, men jeg vil ikke selge til Chelsea. Uansett pris. Rett og slett fordi jeg vet hvordan han kan prestere når han er spillelysten, og da er det ulogisk å la kanskje vår største gullrival få ham.

Men denne uka er ekstremt spennende.

Rooney har allerede bedt om overgang vekk én gang. Gjør han det igjen, da tror jeg det blir vanskelig å spille for United igjen. Det finnes fortsatt de på Stretford End som ikke har tilgitt Rooney for at han ville vekk for to og et halvt år siden. Jeg – og jeg tror mange andre også – vil ha vanskelig for å godta det om han virkelig ber om overgang vekk nok en gang. Men jeg vil likevel ikke selge til Chelsea, Arsenal eller et annet engelsk topplag.

Jeg håper imidlertid at følgende skjer. United selger ikke til Chelsea, og Rooney forstår at det ikke kommer til å skje. Det er heller ingen utenlandske lag som vil ha Rooney. Samtidig vil han spille fra start for England i fotball-VM neste sommer. Da har han ett alternativ, og det er å bite i seg misnøyen, krumme nakken og gå på en ny sesong med dødsforakt. I United. Blir Rooney så god som han kan være, vil han også være et helt naturlig valg i Uniteds førsteellever. Selv om Van Persie allerede er der.

Og husk – selv om avisene har skrevet side opp og ned om denne saken, så har ikke Rooney uttalt seg. United har kun sagt de vil beholde ham, og så lenge det er faktum så venter jeg fortsatt på neste utvikling, før jeg mener det ene eller andre om Rooney og United.

Men igjen, ber han offisielt om overgang vekk så brennes  broen, slik jeg ser det akkurat nå.

Cesc Fabregas:

Believe. Jeg kjenner til bittelitt av det som har foregått bak i kulissene, og det er en grunn til at United fortsatt forsøker seg på ham. Den grunnen er ikke at de bare vil kaste bort tiden frem til overgangsvinduet stenger. Det betyr ikke at han garantert kommer, men det betyr at det United driver med nå er verdt forsøket.

Og helt til slutt:

Sir Alex Ferguson avsluttet managerkarrieren på følgende måte: Dere har en jobb nå, og det er å støtte deres nye manager.

Vær gjerne uenig eller enig. Jeg leser alle kommentarfeltet under disse sakene med stor interesse.

Powered by Labrador CMS