Fra «pretty boy» til Roy Keane

Jeg ble ikke overrasket over at Ole Gunnar Solskjær hentet Mark Dempsey til United.

Publisert Sist oppdatert

– Det aller viktigste var å få på plass de rette folkene rundt meg. Mark Dempsey var på toppen av den lista.

Det sa Ole Gunnar Solskjær til meg i min forrige jobb, da han selv var Molde-trener.

Sånn sett ble jeg ikke veldig overrasket over at han nå ble hentet tilbake til en trenerrolle også i United med Solskjær. Hadde jeg selv fått ansvaret med å lede United ville jeg sørget for å ta med meg i alle fall et par mennesker med åpenbare kvaliteter som jeg også stolte på.

Jeg møtte Dempsey noen ganger selv, og satt meg ned med ham i en halvtime på La Manga en gang.

Det gjorde inntrykk.

På treningsfeltet var det klare, veldig klare meldinger til spillerne.

På avstand ser han ut som en skummel engelskmann. Av typen man helst ikke ville møtt i en mørk bakgate.

På tomannshånd var det barberte hodet koblet til et intenst blikk som ikke vek fra mine øyne. Han oste selvtillit.

Ros fra Karlsen

– Mark er en ekstremt energisk mann. Han har voldsom energi og selvtillit, og han har en positivitet som er nærmest uslukkelig. Det merket jeg også i den perioden han var hos oss. Selv om det buttet imot, så holdt han humøret oppe. Han lar seg ikke knekke av motgang, og jeg forstår veldig godt at Ole Gunnar, som har hatt et samarbeid med ham tidligere, vil jobbe med Mark også nå, sa Start-topp og fotballkjenner Tor-Kristian Karlsen til Nettavisen fredag kveld.

Humør, energi og positivitet, altså.

Mitt inntrykk var at Dempsey hadde en stor del av æren for suksessen Molde hadde, og at han også spilte en avgjørende rolle på feltet. Det er også det jeg er blitt fortalt av andre senere.

Hvordan kan det egentlig bli så ille?

For United-fans er det like viktig å huske på at Dempseys fortid ikke bare er fra Kongsvinger, Tromsø, Haugesund eller Molde.

En United-fan kommer hjem igjen

Mark Dempsey er en United-mann.

Sånn sett er han én av oss.

Han er fra Manchester, vokste opp som United-fan, han har spilt for United og han ble senere trener for klubben.

Gjenta det så en gang til for deg selv.

Og så spør jeg igjen: Hvordan kan dette egentlig bli så veldig galt?

United-fortiden er viktige ingredienser, og det ligger altså i bunn – foruten positiviteten, kvaliteten på feltet og evnen til å behandle andre mennesker. I tillegg er han altså en mann United-manageren kan stole på.

PÅ TRENINGSFELTET: Mike Phelan, Mark Dempsey og Ole Gunnar Solskjær på førstelagstrening fredag.

Dempsey fikk to kamper for United, én som innbytter i en seier mot Spartak Vrna i cupvinnercupen i 1983 og en fra start i ligaen da det ble 1-0-seier mot Ipswich drøye to år senere.

Begynte som Keegan…

Det er kanskje vanskelig å se for seg nå som han har et barbert hode, men jeg husker at han påpekte at han pleide å ha langt og krøllete hår, som Kevin Keegan, men at det samtidig kanskje virket mot sin hensikt. Han ville styre spillet. Han holdt seg unna taklinger, og i stedet for å ta det neste steget forsvant han nedover i divisjonssystemet før han til slutt endte på amatørnivå.

Det fikk konsekvenser.

…og endte som Keane

Han måtte endre stil, og som han fortalte meg:

– Jeg var en pretty boy og playmaker i det meste av karrieren. Resten av tiden var jeg Roy Keane.

Fordi han måtte gå foran som kaptein på et amatørnivå som ikke tok noen fanger. Da var man sjanseløs hvis man hoppet unna taklinger.

Jeg tror ikke den spillerbakgrunnen er så dum å ha med seg.

Ble trener under Treble-sesongen

Allerede som 21-åring fullførte han sitt første trenerkurs, og under Treble-sesongen fikk han sjansen som trener i United-systemet. En av sønnene hans trente med United, og navnet ble gjenkjent av folk i systemet.

United sjekket videre, fant ut at han ønsket å bli trener og tilbød ham en jobb som trener for U11-laget. Da alle de nødvendige trenerbevisene var på plass ble han hovedtrener i junioravdelingen.

I United jobbet han så blant annet med kjente navn som Jonny Evans, Tom Cleverley, Danny Wellbeck, Phil Bardsley, Danny Simpson, Kieran Richardson, Frazier Campbell og Ravel Morrison.

For meg var dette derfor en helt naturlig løsning.

En Manchester United-mann, en som har vokst opp som alle oss, som fan. Én som kjenner klubben, fansen, forventningene og som også har klare kvaliteter og er én manageren kan stole 100 prosent på.

Ole Gunnar Solskjær, Mike Phelan, Michael Carrick, Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og kanskje Mark Dempsey, altså. Velkommen skal du være, Mark, uansett hva slags jobb du faktisk ender med å gjøre.

Og forresten, da jeg møtte ham på La Manga måtte jeg også spørre ham om hva som hadde skjedd hvis jeg møtte denne skumle engelskmannen i en mørk bakgate.

– Det kommer an på, begynte han.

– Sier du hei går det nok greit, men utfordrer du meg er du kanskje i trøbbel…

Powered by Labrador CMS