– Jeg har en godfølelse med Dalot

Stuart Mathieson har bommet før, men tror ikke han gjør det når han skriver at Diogo Dalot blir en suksesshistorie på Old Trafford.

Publisert Sist oppdatert

Av: Stuart Mathieson

Når en ny spiller imponerer på Old Trafford så er det alltid en fare – en fare for at man kan ta for mye av.

Det vet jeg godt selv, etter en flau episode.

Etter Eric Djemba Djembas United-debut i 2003, i en sommerkamp mot Sporting Lisboa, så skrøt jeg ham opp i skyene.

Jeg var så positiv at spillet til en viss herremann med navnet Cristiano Ronaldo, på Sporting, kun ble nevnt et godt stykke ned i artikkelen.

SÅ GOD AT DE GA HAM SAMME NAVN TO GANGER: Eric Djemba Djemba.

Mer enn noe annet så har akkurat den artikkelen blitt nevnt til meg om og om igjen opp gjennom årene. Samtidig var det ikke den eneste bommen. Jeg har imidlertid ikke nok plass i denne artikkelen til å ramse opp alle.

Som United-journalist i Manchester Evening News i 22 år så følte jeg at det var min jobb å bygge opp nye spillere. Leserne ønsker heller ikke at United-journalisten er kritisk fra første spark på ballen.

Men jeg gikk altså kanskje for langt noen ganger.

For bare tre år siden husker jeg at jeg roste Matteo Darmian for hans start i United-trøya, etter hans overgang fra Torino. Jeg skrøt av italieneren på høyrebacken og Luke Shaw på motsatt side, og skrev at de muligens var det beste backparet United hadde hatt siden Gary Neville og Denis Irwin.

BESTE SIDEN NEVILLE?: Lovende start, men det gikk ikke helt slik med Matteo Darmian.

Jeg var heller ikke alene om å rose dem.

Louis van Gaal hadde også trukket frem Darmian etter debuten hans mot Tottenham på Old Trafford. Det var veldig lite ikke å like med ham. For 12 millioner pund fremstod det som en vanvittig bra deal.

Men Darmian klarte ikke å ta ut potensialet sitt, akkurat som Djemba Djemba aldri ble den midtbanekraften jeg fremstilte ham som for 15 år siden.

Derfor lurer du kanskje på hvorfor jeg nå igjen legger hodet mitt litt på blokka ved å skryte av enda en nykommer, samtidig som jeg spår ham en lysende fremtid på Old Trafford?

Jeg tror imidlertid ikke at jeg må svelge ordene jeg skriver når jeg spår at Diogo Dalot kommer til å bli i United i lang tid – og det med en god del suksess.

FORNØYD: Dalot jubler etter Lingards 2-2-mål mot Arsenal.

Akkurat som Van Gaal gjorde med Darmian så har ikke José Mourinho forsøkt å tone ned begeistringen som nå omgir 19-åringen. United-manageren mener jo at han kan bli den neste Gary Neville – og være det hele det neste tiåret.

Den portugisiske tenåringen har imponert meg på banen, men enda mer utenfor.

Faktisk minnet han meg om hvordan Neville fremstod da jeg møtte ham i Malaysia i 1995, på min første sommerturné.

Neville var 20 år gammel en gangen. Han hadde fått litt førstelagserfaring, men tuslet opp til meg på hotellet i Kuala Lumpur og spurte meg om jeg skrev på en sak som skulle tilbake til England og Manchester Evening News.

GJORDE INNTRYKK: Gary Neville – og nå Diogo Dalot – gjorde begge tidlig inntrykk på Stuart Mathieson.

Jeg bekreftet dette, og han sa da at han kom til å be moren og faren sin om å ta vare på avisene til han returnerte hjem, før han la til.

– Så du bør ikke skrive noe negativt…

Han fremstod alltid som en fyr med god selvtillit, samtidig som han var mer utadvendt enn alle de andre Class of 92-kollegene sine. Ingenting har altså forandret seg siden.

Jeg intervjuet selv Dalot i mixed zone etter at han debuterte fra start i Premier League mot Arsenal forrige uke.

Mens Neville hadde fordelen av å være engelsk og sånn sett var på hjemmebane, er den portugisiske unggutten relativt fersk i et helt nytt land.

Likevel fremstod han med selvtillit uten å kunne kalles arrogant. Han fremstod også høflig og intelligent mens han svarte på spørsmålene fra meg og andre journalister. Han kom veldig godt ut av det.

Prestasjonen mot Arsenal hadde vært bra, selv om det var en del ikke helt overbevisende øyeblikk. Prestasjonen mot Fulham tre dager etter la man imidlertid meget godt merke til. En del hadde ham som banens beste.

Jeg synes også at han var den som skilte seg ut.

IMPONERTE: Diogo Dalot var en av de mest positive innslagene i en god United-kamp mot Fulham.

Så kan det være at jeg – og en del andre – tar litt av når vi roser Dalot i en sesong hvor det ikke har vært altfor mye å skryte av i United.

Samtidig, jeg har en godfølelse med Dalot.

Han fortalte oss at han hadde forberedt seg på engelsken i Portugal, blant annet ved å se TV-programmer og filmer. Bare der har man et voksent hode på toppen av unge skuldre.

Gary Neville hadde selvsagt fordelen av å være flasket opp i United-systemet før han slo gjennom. Han kjente alt ved United, han var en fan og han vokste opp med «The United Way». Han kunne historien.

Ashley Young fortalte meg etter Fulham-kampen at nye, utenlandske spillere raskt får lære om Uniteds historie etter at de kommer til klubben, og noen reiser også til museet på Old Trafford for å lære mer.

Jeg husker for eksempel at både Ruud van Nistelrooy og Patrice Evra leste flere bøker og dro på museet for å forstå hva United handlet om.

Jeg mistenker at Dalot er samme type.

Det vil i så fall gi ham en solid base, og er et fint utgangspunkt for å leve opp til denne tidlige hypen.

Jeg håper også han får det til – siden jeg trenger noen nye treff som spåmann og talentspeider.

Les flere eksklusive artikler fra Stuart Mathieson på united.no her.

____________________________________________________________________

Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.

I oktober 2017 avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.

Nå skriver han blant annet for united.no.

Powered by Labrador CMS