– Hvorfor så ondskapsfulle?

Sir Alex Ferguson kjøpte Ashley Young, og brukte ham jevnlig.

David Moyes brukte ham også ganske så fast, før Young begynte å slite med skader forrige sesong.

Og Ashley Young har gjort så bra han kan.

Hvorfor er folk da så ondskapsfulle?

Fredag var en god dag i Uniteds nyere historie. Luke Shaw satte navnet sitt på United-kontrakten. Han ble den andre nye spilleren på under et døgn, etter at Ander Herrera hadde gjort det dagen før.

Alle var stort sett strålende fornøyd.

Ashley Young virket også fornøyd nok, og tok seg tid til å hilse de nye signeringene velkommen på twitter.

– Velkommen Ander Herrera og Luke Shaw… til verdens største klubb. Ser frem til å møte dere snart.

Skrev Ashley Young.

Det skulle han kanskje ikke ha gjort. Eller sagt på en annen måte – jeg skjønner godt om han etterpå vurderte om det var verdt det. Eller om han tenker seg om ved en senere anledning.

Men først – mitt inntrykk av Ashley Young.

Han ble hentet til United før 2011/12-sesongen. Han var sentral da United knuste alt og alle i starten av den sesongen, og scoret blant annet to mål i 8-2-seieren mot Arsenal. Han elsker å trekke inn  i banen og skru skuddene sine i bortre kryss, men etter hvert har han slitt med å levere på et stabilt høyt nivå. Jeg kan likevel ikke ta ham for at han ikke har forsøkt.

Trenden har vært negativ, han har hele tiden falt for lett og jeg er usikker på fremtidsutsiktene hans under Louis van Gaal.

Men jeg har også en klar forståelse av at han elsker United, at han elsker fans, stemning og det fotball handler om for oss supportere.

Han kunne tatt en vanlig VIP-billett da United slo City 3-2 borte i FA-cupen i 2012, men han og Darren Fletcher valgte i stedet å være sammen med United-fansen på  United-tribunen.

Han dro alene sammen med bortefansen da United slo Newcastle 3-0 borte høsten 2012.

I fjor engasjerte han seg så personlig da en kreftsyk og døende United-fan hadde et siste ønske om å få se United på Old Trafford før han døde. Young ba de involverte om å ta direkte kontakt på twitter, og sørget så for at mannen fikk drømmen sin oppfylt.

Det er kanskje ikke mer enn man bør kunne forvente, men tro meg, det er få Premier League-spillere som ville gjort det samme. De fleste er kanskje involvert i en eller annen god sak, men å ta personlig kontakt og ordne opp der og da? Imponerende, rett og slett.

Forrige sesong var Young en av dem som fikk hardest medfart i kommentar-feltet på united.no, og det var forståelig nok. Prestasjonene var ofte for dårlige. De fleste kommentarene var også saklige, men jeg så også renspikka rasisme og en personkarakteristikk som gjorde at noen av dere enten ble utestengt eller har et notat på profilen deres om at dere har lite å gå på før en utestengelse kommer. Grensene er klare nok.

Så tilbake til fredag. Young hilste Herrera og Shaw velkommen, og dere skjønner vel allerede hvordan dette endte. 

Han fikk cirka 40 svar. Hvor mange tror du var positivt innstilt det som faktisk var en positiv hilsen fra Young?

Én.

Resten var drittkasting. Igjen.

– Drittsekk. Du kommer ikke til å være her, vet du. Du blir solgt.

– Dra til h*****e, din dust.

– Nei, det er ikke noe vits i å glede seg til å møte dem. Du blir solgt.

– Møte de nye spillerne? Det blir for et motstanderlag.

– Ander kommer til å ta ditt draktnummer.

– Til Herrera og Shaw – ikke bry dere om ham.

– Så du gleder deg til å se dem? Vel, det blir i så fall på tv.

Sånne ting. Hele veien.

Michael Carrick og Wayne Rooney var, så vidt jeg så, den eneste andre som hilste begge velkommen.

Robin van Persie gjorde det ikke. Ei heller Nani, Shinji Kagawa eller  Antonio Valencia. David de Gea og Juan Mata sa hei til kompisen sin, Ander Herrera. Phil Jones til sin lagkamerat fra England, Luke Shaw.

Kanskje er forskjellen at de fleste andre ikke orker, fordi de vet at hver gang de bruker sosiale medier så ender det med dritt. Spesielt hvis man er inne i en dårlig periode.

Med Tom Cleverley gikk det så langt forrige sesong at han kuttet ut twitter helt.

Det var United-fans som fikk ham til å ta avgjørelsen.

Da er det noe som er fryktelig galt.

Ashley Young var sentral da United slo Stoke på bortebane i ligacupen i fjor, og han scoret et nydelig mål. Etterpå var reaksjonene, også her på united.no, imidlertid negative. Folk ønsket ikke at han skulle lykkes. Det lyste en skuffelse frem fra deler av kommentarfeltet. Folk hadde bestemt seg for at han ikke var god nok, og ingenting skulle få endre på det.

Young har postet ti oppdateringer på twitter i juni. På ni av dem har han måtte tåle en masse hets.

Den siste var en oppdatering hvor han fortalte at den kreftsyke mannen jeg skrev om tidligere i saken her var død. Young nevnte ingenting om at han hadde hjulpet ham, bare at han var knust og at tankene hans var med familien. Selv da var det en som ikke klarte å holde seg helt.

– Young, du er en elendig fotballspiller, men en fantastisk person.

Tre dager etter hilste han så Herrera og Shaw og velkommen, og da var det altså i gang igjen.

Jeg skjønner meg ikke på den delen av United-fansen som driver med hets her på united.no eller andre steder.

For hva er egentlig verst? Ashley Youngs spill eller den hodeløse mobben av mobbere som slenger dritt hele tiden?

Jeg vet hva jeg mener.

Jeg vet samtidig at dette er en kamp det er umulig å vinne, men jeg synes ikke Young fortjener det som nå kommer hans vei.