Et fornuftig frieri

Det er ikke tilfeldig at du nå hører nye toner og ser en ny holdning fra José Mourinho.

Det er imidlertid de samme gamle problemene som kan spenne bein under portugiserens posisjon på Old Trafford.

Må sette sitt lag

– Jeg har vunnet flere Premier League-titler enn resten av managerne i Premier League til sammen. Tre for meg og to for dem, sa José Mourinho på pressekonferansen etter Tottenham-kampen.

Så ba han om respekt.

Ikke én gang. Ikke to ganger, men hele seks ganger mens han forlot en kort, men ilter og intens pressekonferanse.

Fotball er imidlertid ferskvare. Mourinho kan snakke så mye om han vil om ligagull og Champions League-titler som tilhører fortiden, men det er dagens situasjon som betyr noe.

Og den bekymrer.

Før Mourinho klarer å sette sin forsvarsfirer, og sitt lag for den slags skyld, vil det herske usikkerhet, høye skuldre og nervøsitet.

Likevel så vi en ny utgave av Mourinho den siste uken.

Manageren som kritiserer media og bjeffer på pressekonferansene har vi riktignok sett før.

Men mandag kveld så vi også manageren som forsvarte spillerne sine 100 prosent, som fridde til fansen og som nektet å snakke mer om overgangsvinduet som stengte rekordtidlig i sommer og som ikke ga ham den nye forsvarssjefen han så inderlig ønsket seg.

Og trengte.

Mandag kveld ble United-fansen vitne til en ny redselsfull seanse i forsvarsrekken. Mourinho benyttet imidlertid sjansen til å skryte av spillerne. Skryte av spillet United serverte i 1. omgang, skryte av Luke Shaw spesielt, spilleren som har fått hardere medfart av Mourinho i offentlighetens lys enn noen annen United-spiller og ikke minst han roste fansen opp i skyene.

I en tid der media gjør sitt ytterste for å portrettere  United som en splittet klubb, valgte Mourinho å gjøre sitt ytterste for å fremstå som en samlende figur.  

Det er et lurt trekk, for det er portugiserens eneste valg om han skal klare å snu trenden og ta United tilbake til toppen og få den respekten han seks ganger ba pressen om mandag kveld.

En tydelig emosjonell Mourinho plukket opp et skjerf etter kampen og applauderte Stretford End. Det var en klar melding til fansen, til media og til omgivelsene.

«Jeg er fremdeles rett mann. Jeg gir meg ikke og jeg kan samle denne gruppen».

Motstridende meldinger

Det er vekslende og delvis motstridende nyheter som kommer fra Manchester i disse dager.

Før kampen svirret ryktene om at Mourinho hadde blitt kalt inn på teppet og blitt forklart med all tydelighet at styret ikke aksepterte flere negative presseopptrinn. I dag er derimot tonen fra noen av de ledende skribentene i England at styret har full tillit til at Mourinho er rett mann til å snu trenden.

Trolig er det fordi Mourinho har innsett, etter sommerens negativitet, at han simpelthen ikke kan vinne en eventuell kamp mot styret og at han nå har alt å tjene på å samle troppene

Jeg var selv til stede på den siste pressekonferansen Mourinho holdt som Chelsea-manager i hans første periode på Stamford Bridge i forbindelse med Champions League-kampen mot Rosenborg.

Det var en ytterst snodig seanse.

«Det er omelett, og egg. Ingen egg, ingen omelett! Det kommer an på kvaliteten på eggene. På supermarkedet har du egg av førsteklasse og egg av andre- og tredjeklasse. Noen er bedre enn andre og gir deg en bedre omelett. Om du ikke kan kjøpe de beste eggene, har du et problem».

Bytter du egg, med spillere og omelett med titler, skjønner du hva Mourinho snakket om. Det var en klar kritikk til styret og eieren for at han ikke hadde fått hente spillerne han ønsket.

En stillingskrig med Roman Abramovich kunne bare ha én vinner.

Budskapet denne sommeren kunne minne om egg-tiraden fra 2007. Men i motsetning til den 44-årige utgaven av Mourinho i 2007, har 2018-versjonen nå moderert seg.

Eller i det minste staket ut en annen kurs.

Mourinhos problem er at skaden, etter sommerens mange negative utspill, kan ha skjedd allerede og det åpenbare frieriet til fansen kan være forgjeves om ikke resultatene bedres umiddelbart.

Såret stolthet

– Jeg er klar for dette. Jeg er klar for de neste 15 årene. Her? Ja, hvorfor ikke? Denne klubben var i mange år Sir Alex. Folk ble vant til å forstå viktigheten av stabilitet, sa Mourinho til ESPN i fjor sommer.

Da hadde portugiseren ledet United til seier i Europa League og ligacupen. Klubben hadde akkurat hentet Romelu Lukaku som den nye spydspissen, en spiller som skulle komplitementere en allerede sterk stall, blant annet med mannen som i sin tid var verdens dyreste spiller, Paul Pogba.

United åpnet sesongen knallsterkt. Stabiliteten Mourinho snakket om virket å stå fjellstøtt.

Nå har United tapt to av sine tre første ligakamper for første gang siden Premier League så dagens lys i 1992/93-sesongen.

Den gangen var det Everton som slo United 3-0 på Old Trafford i den første hjemmekampen på Old Trafford før kjøpet av Eric Cantona i november for alvor fikk fart på United.

Overgangsvinduet åpner ikke før i januar og enn så lenge må Mourinho klare seg med den stallen han har.

Dette er imidlertid ikke første gangen en United-manager opplever tøffe tak med fansen.

9. desember 1989 tapte United 1-2 hjemme for Crystal Palace. United lå kun fire poeng over nedrykksstreken og supporteren Pete Molyneux hadde fått nok. Sammen med kompisene rullet han ut kanskje det mest berømte banneret som noen gang har sett dagens lys på Old Trafford.

«3 years of excuses and it´s still crap. Ta Ra Fergie».

– Hjelpe meg hvor feil jeg tok, sa en ydmyk Molyneux da jeg intervjuet ham i Manchester for noen år siden. Han hadde akkurat skrevet bok om det berømte stuntet sitt og et av de første eksemplarene leverte han personlig hjem til Sir Alex Ferguson med en uforbeholden unnskyldning.

Fergusons reaksjon var å sende boken tilbake til forlaget. All verdens unnskyldninger hjalp ikke en døyt. Stoltheten til Ferguson hadde blitt såret og det glemte han aldri, selv etter et kvart århundre.

Ni av spillerne som var på banen mot Crystal Palace i desember i 1989 var med å vinne det første ligagullet under Ferguson tre og et halvt år senere. Ikke mange hadde trodd det etter det ydmykende 1-2-nederlaget for London-klubben.

Eneste utvei

Mandag var det en annen London-klubb som vred om kniven i det åpnet såret for Mourinho.

Når portugiseren går til angrep på media og ber om respekt er det fordi han føler at hans stolthet også har blitt såret.

Ferguson hadde sine feider internt i United, både med spillere og styret. Han gikk regelrett til krig mot media en rekke ganger, men utad hadde skotten alltid en samlende front.

Det virker som om Mourinho har forstått at dette er den eneste veien ut av det uføret som United befinner seg i.

Det er riktig det Gary Neville uttalte på Sky Sports mandag kveld.

Mourinho står nå foran sin største utfordring i trenerkarrieren. Han er i en klubb der han så inderlig gjerne vil lykkes, der han kan skape sitt byggverk og vise at United kan kjempe om ligatittelen også post-Fergie.

Mandagens pressekonferanse kan kalles mye. Desperasjon, frustrasjon eller aggresjon. Alle merkelappene kan passe.

Men det viser også en manager som, i motsetning til tidligere, overhodet ikke har til hensikt å gi seg.

Han har brettet opp ermene for å fighte.

Denne uken må Mourinho benytte ekstremt godt. Søndag venter Burnley borte. Et Burnley-lag som har fått merke hvor tøft det er å kombinere Premier League med Europa League-spill og som sliter blytungt defensivt.

Den kampen vil gi mange svar. En seier vil gi en smule arbeidsro i landslagspausen. Et tap og uroen vil fortsette med uforminsket styrke.

Det blir en kamp United simpelthen må vinne.

De siste ukene har debatten om en ny sportsdirektør, eller fotballdirektør, nådd nye høyder. Det er en stilling det vil ta tid å fylle.

Det som er mer bekymringsfullt er at klubben ikke har maktet å erstatte kommunikasjonsdirektør Phil Townsend. Klubben visste allerede for et halvt år siden at han kom til å forlate United til fordel for en jobb i UEFA.

At Manchester United, som en av klodens største klubber og sterkeste merkevarer innen idrettsverden ikke har fått på plass en erstatter er regelrett uforståelig.

Townsend sa nylig til United-Supporteren at hans oppgave aldri var å bli en del av nyhetene, men heller å komme med råd innenfor Old Trafford vegger om hvordan United skulle kommunisere sine budskap utad.

Jeg er rimelig sikker på at en hver kommunikasjonssjef ville frarådet Ed Woodward på det sterkeste å holde en egen pressebriefing etter Mourinhos første pressekonferanse denne sommeren for å fortelle at klubben ikke var interessert i noen nye midtstoppere, men kunne kjøpt Raphael Varane om han var til salgs.

Enn så lenge har Mourinho flyttet fokuset til det som skjer på banen og ikke utenfor.

Trolig er det også Mourinhos eneste vei ut av det uføret United befinner seg i akkurat nå.