Endelig er vi hatet igjen

Det stormer alltid rundt José Mourinho. Lik det eller ikke, men det er et godt tegn.

Publisert Sist oppdatert

Disse linjene skrives i 26 graders sommervær med lukten av småbrente grillpølser og lyden av sprudlende barnestemmer som ikke aner hvor brutalt idyllen skylles bort når himmelen over oss i morgen er dekket av regntunge skyer.

Sånn kan også lørdagen fortone seg for United-fansen.

Jeg har selv stått der på betongen på Wembley med sola i øynene og jublet for finaleseier.

Der og da finnes det ingen bekymringer.

Det spiller ingen rolle om det var fortjent eller ikke, om laget har sviktet i alle andre turneringer, eller om det er en lang sommer uten fotball i møte.

Bare at gutta leverte da det gjaldt.

Men uansett utfall på Wembley lørdag kveld kommer ikke 2017/18-sesongen til å stå igjen som en solskinnshistorie for Manchester United.

Kanskje blir FA-cupfinalen mot Chelsea sesongens store høydepunkt, kanskje tar José Mourinho sin sjette strake cuptittel i England, og vi kan ta VM-ferie vel vitende om at klubben igjen har vist at den tross alt er kapabel til å vinne titler uten Sir Alex Ferguson.

Men allerede dagen etter er festen over. Bare spør Louis van Gaal.

En pokal i seg selv kan ikke begrave utfordringene en klubb står overfor.

Frykt eller misunnelse, kall det hva du vil, vi er i alle fall ikke ignorert.

For uansett om United skulle slå Chelsea eller ikke, vil mange supportere bruke sommeren til å bekymre seg.

For humøret til Mourinho, for fremtiden til Paul Pogba, og for et United-lag som ikke spiller som i drømmene våre.

Og når hverdagen sparkes i gang igjen 11. august, er det dessverre ingen som bryr seg om at José Mourinho ble den tredje manageren som vant FA-cupen med to forskjellige klubber.

Likevel mener jeg at United har tatt steg under Mourinho de siste ni månedene.

Og derfor står ikke sesongen og faller på om laget slår Chelsea på lørdag eller ikke.

Det har vært progresjon uansett.

I Skopje i august skrev jeg at Mourinho ikke hadde noen unnskyldninger i forkant av sin andre sesong på Old Trafford.

Bortforklaringer har det imidlertid ikke manglet på.

For uansett om United skulle slå Chelsea eller ikke, vil mange supportere bruke sommeren til å bekymre seg.

Men er vi der Chelsea er med Antonio Conte ett år etter at de vant Premier League? Har vi ikke spillere som tilsynelatende tror på prosjektet de er en del av og som er glad i klubben de spiller for? Er ikke situasjonen ganske mye bedre i dag enn før FA-cupfinalen for to år siden?

I sesongens siste United-Supporteren forteller i alle fall Phil Jones om en spillergruppe som for hver dag som går i større grad forstår hva Mourinho krever av dem.

For meg taler tabellen for seg selv.

Av de 19 taperne i ligaen er Manchester United den minste, og dette Mourinho-laget er det overlegent beste siden Ferguson.

Dessuten har United adressert og håndtert det som var lagets største svakhet – toppkampene.

På lørdag kan Mourinho ta sin åttende seier mot et engelsk topplag denne sesongen.

Men det sterkeste signalet på at Mourinho-prosjektet har tatt steg er at vi er hatet igjen, i mangel på et mer passende ord.

Frykt eller misunnelse, kall det hva du vil, vi er i alle fall ikke ignorert.

Nyhetsdatabasen til Google viser at Mourinho er nevnt i 3,3 millioner artikler denne sesongen. Det er 700.000 treff mer enn seriemester Pep Guardiola gir.

Det er et styrketegn at folk bryr seg det som skjer rundt Manchester United.

Det betyr bare at vi gjør noe riktig.

I en perfekt verden hadde United spilt underholdende fotball med flere unggutter på banen og mindre støy fra Mourinho utenfor.

Men det har aldri vært en del av pakken Mourinho tilbyr, og det kommer det heller aldri til å bli.

Så kost heller på deg et smil neste gang du ser Mourinho skaper overskrifter.

Og nyt lørdagens FA-cupfinale – det er meldt sol!

Powered by Labrador CMS