– Mourinho trenger profiler

Manchester United-fansen kommer til å ta et følelsesladd farvel med kaptein Michael Carrick på søndag når veteranen leder United i sin siste kamp.

Dermed forsvinner spilleren med lengst fartstid i United, den siste spilleren som var med på å vinne Champions League i Moskva og en av de viktigste bærebjelkene for Sir Alex Fergusons siste mesterlag.

Han er en MANN, sa José Mourinho om Michael Carrick før West Ham-kampen.

United har vært velsignet med en del slike typer i historien. Bryan Robson, Eric Cantona, Peter Schmeichel, Gary Neville, Rio Ferdinand og ikke minst Roy Keane.

Ledertyper. Menn. Akkurat slike karakterer Mourinho liker, men hvor mange av de andre United-spillerne passer til den beskrivelsen?

Dessverre, altfor få og det har vist seg kostbart i de vanskelige bortekampene denne sesongen.

Riktig retning

Apropos vanskelige bortekamper, oppgjørene i Øst-London mot West Ham i mai har ved flere anledninger bydd på dramatikk såvel som enorme nedturer.

Som da Kenny Browns lykketreff senket Manchester United i 1992 og ligagullet i stedet endte i Yorkshire hos Leeds, eller i 1995 da United bare klarte 1-1 og Blackburn stakk av med Premier League-bøtten.

– Jeg fikk postsekker med takkebrev fra Leeds-fans. Fremdeles kommer folk bort til meg for å snakke om det målet. Det er ganske sprøtt, fortalte Brown til meg i 2012.

Men det har også vært oppturer.

Det er vanskelig å glemme da Fergusons menn snudde 0-2 til 4-2 i 2011 og tok et langt skritt mot ligagullet godt hjulpet av Wayne Rooneys hat trick eller da Ryan Giggs og Dwight Yorke scoret to hver i 4-2-seieren i sesember 1999.

Det vekslet mellom oppturer og nedturer, men det var nesten alltid dramatisk og spennende.

Torsdagens oppgjør på London Stadium var ingen av delene. Bare et pliktløp fra to lag som ikke hadde noe å spille for.

Faktisk var gårsdagens resultat kun den andre gangen i Premier League-epoken at et oppgjør mellom West Ham og Manchester United endte 0-0 i Øst-London.

Det virker allerede som en evighet siden, men torsdagens oppgjør mellom West Ham og Manchester United kom faktisk nøyaktig på dagen to år etter at et uinspirert Louis van Gaal-mannskap tapte den siste kampen som ble spilt på Boleyn Ground.

Det kostet Manchester United en plass i Champions League og Van Gaal jobben. 2-3-tapet ble den endelige spikeren i kisten for prosjektet til nederlenderen for selv ikke triumfen i FA-cupen kunne redde den frittalende og kontroversielle manageren.

Der bortekampen mot West Ham ble slutten for Van Gaals United-prosjekt, ble torsdagens oppgjør på sett og vis begynnelsen for José Mourinhos. Med det ene poenget sikret United nemlig 2. plassen i Premier League og samtidig den klart beste ligaplasseringen siden Sir Alex Ferguson takket for seg ved å vinne ligagullet i 2013.

Må knekke bortekoden

José Mourinho har hentet åtte spillere til United.

Med unntak av Zlatan Ibrahimovic som åpenbart var en midlertidig løsning, var de andre byggesteiner i portugiserens nye United. Henrikh Mkhitaryan fungerte bare tidvis og forlot United i januar da Alexis Sánchez kom.

Mourinho har selv antydet at han trenger tre sommervinduer på å sette sitt lag. Fremdeles er det mange som er kritisk til måten United fremstår på, men Mourinho har gjort United til et lag det er veldig vanskelig å slå på Old Trafford. Hadde United vunnet hjemmekampen mot West Bromwich ville en seier mot Watford faktisk gitt United en like god hjemmestatistikk som seriemester City.

Det er ikke der problemet ligger.

Det er på bortebane, der United har tatt 13 poeng mindre enn City at det skorter.

Og Pep Guardiolas menn har fremdeles en bortekamp tilgode.
Avstanden på bortebane kan bli på 16 poeng.
Da er du helt sjanseløs på ligatittelen.

Der United har feilet mot lag som Huddersfield, Brighton og Newcastle, har City gjort jobben.  De har hatt karakterer som engelskmennene så fint kaller det.

Michael Carrick er en mann med stor M, sa Mourinho før West Ham-kampen.

Det er slike profiler Mourinhos lag skriker etter.

Men når ligaen starter i august har Mourinho hatt de tre vinduene han mente han trengte. Snart kan han ikke betvile spillernes vinnervilje og konkurranseinnstinkt. Det er hans spillere.

Ligacup og Europa League var en brukbar start.

Nummer to i ligaen er fremskritt og det beste siden Alex Ferguson. En eventuell FA-cupseier vil også være en stor bonus men neste år er det bare én ting som gjelder; Ligatittelen.

– Du vinner ikke ligaen med korgutter, sa Edwin van der Sar til meg.

Han snakket om betydningen av å ha store profiler på laget. Profiler med vinnervilje, ledertyper, spillere å bygge laget rundt.

Utfordringen for Mourinho blir ikke bare å finne den rette harmonien, men å finne solistene som hever resten av koret.