«Ronaldo evner ikke å innse realitetene. Det viser hvor brutalt dette fallet kan bli»

«PS – SIR ALEX, THIS ONE IS FOR YOU».

Den gigantiske posteren med bildet av Sir Alex Ferguson og Cristiano Ronaldo viste to vinnerskaller som feiret sitt største felles øyeblikk i United.

I det endeløse regnet i Moskva i 2008 beundret de to hverandre etter Champions League-seieren mot Chelsea i 2008. Den gjensidige respekten var ikke til å ta feil av. 

Derfor var romantikken fullkommen like før comebacket i rødt. United-fansen var, forsåelig nok, i ekstase både før, under og etter kampen mot Newcastle der Ronaldo scoret Uniteds to første mål i 4-1-seieren.

Starten var perfekt.

Fortsettelsen var derimot kontrastfylt. Og avslutningen?

Et sorgens kapittel.

Først og fremst for Cristiano Ronaldo selv.

Og om Ronaldo dedikerte comebacket i United-trøyen til Sir Alex Ferguson, handlet intervjuet hos Piers Morgan kun om én mann.

Ronaldo selv.

Han kunne like gjerne ha laget en ny poster.

«PS – THIS ONE WAS FOR ME».

Et enormt prestisjetap

Torsdag vil alle øyne være rettet mot klubbløse Cristiano Ronaldo når Portugal og Ghana barker sammen i gruppe H.

Etter å ha fyrt av den ene breisiden etter den andre mot medspillere, eiere, toppsjefene og manager Erik ten Hag skal Ronaldo omsider la beina snakke for seg.

Han skal vise at han ikke er ferdig. At kritikken han serverte mot United var berettiget og at det er nettopp han, selv i en alder av snart 38 år, som kan være talismanen som leder Portugal til VM-gull i en turnering der flere av forhåndsfavorittene har snublet så langt.

Det skjer kun to dager etter at Ronaldos agent Jorge Mendes og Manchester United kom til enighet om at Ronaldos kontrakt skulle termineres med umiddelbar virkning.

Mendes var agenten som Sir Alex Ferguson hadde et svært godt forhold til. En agent som var proff til fingerspissene og som, i Fergusons øyne, gjorde en strålende jobb for klientene sine samtidig som han påpekte ansvaret som hvilte på spillernes skuldre.

Enkelte vil hevde at den profesjonelle agenten nå måtte rydde opp i rotet til sin uprofesjonelle stjerneklient. Andre vil påpeke at Ronaldos intervju med Piers Morgan simpelthen viser hvilken vinnerskalle Ronaldo er i besittelse av.

Det kommer an på øynene som ser.

Det som derimot ikke er diskutabelt er at Ronaldos intervju med Piers Morgan var illojalt. Mot Manchester United, mot medspillere, eiere og ikke minst manager Erik ten Hag.

Åpenbart har det vært en frustrasjon som har bygget seg opp over tid, men det handler samtidig om en spiller som ikke har maktet å ta innover seg realitetene knyttet til sitt eget fall fra stjernene.

Det fallet kan bli både stort og vondt for Ronaldo.

Først et tomrom, så kommer ensomheten

Det føles unektelig en smule merkelig at vi nå skriver om den den tidligere United-spilleren Cristiano Ronaldo, men hovedpersonen selv må ha visst at det var akkurat dette som kom til å bli utfallet etter besøket hos Piers Morgan.

Ronaldo må gi avkall på rundt 17 millioner pund for at kontrakten hans med United nå er terminert et drøyt halvår før den opprinnelig gikk ut.

Det er en enorm sum vi snakker om og da er det selvsagt et spørsmål som melder seg umiddelbart.

Var det virkelig verdt det, Cristiano?

Cristiano Ronaldo er en person som har vært drevet av et enormt ego og har brukt nettopp det egoet på å nå toppen. Helt fra ungdomstiden i Sporting ble han løftet opp og frem. Han kom til United som den dyreste tenåringen i engelsk fotball, men var likevel en uslepen diamant. Han forlot United som kanskje verdens beste, og definitivt verdens dyreste spiller da Real Madrid ble den neste destinasjonen.

Siden har karrieren stort sett bare gitt oppturer.

Frem til nå.

Manchester Uniteds egen TV-kanal, MUTV, er, for å si det forsiktig, ikke kjent for å rette det mest kritiske søkelyset på klubben, men kanalen har flere severdige programmer.

Ikke minst programserien «When the floodlight fades» der flere tidligere United-spillere snakker om livet på Old Trafford og ikke minst om tilværelsen etter at de forlot United. Felles for de aller fleste av dem er at det skjedde mot deres egen vilje.

Jeg har selv snakket med flere tidligere Premier League-spillere som forteller om et tomrom i livene sine da de skjønte at tiden i rampelyset var over.

Mange savner rutinene. Det å stå opp om morgenen, kanskje kjøre barna på skolen og så dra på trening der kameratskapet og fellesskapet i garderoben ble viktig. Ukens høyepunkt var selve kampen foran tusenvis av tilskuere.

Så en dag blir dette brått tatt fra dem. Noen er bedre forberedt enn andre og takler derfor overgangen til sitt nye liv bedre.

Men fellesnevneren for stort sett alle er savnet. Savnet av en garderobe, savnet av oppmerksomheten og idoliseringen. Savnet av å føle seg verdsatt og sett på som en viktig brikke. 

Cristiano Ronaldo er særdeles erfaren, mer rutinert enn de aller fleste, men akkurat denne situasjonen er ny for ham.

Han er fremdeles i uforskammet god fysisk form til snart 38 år og være, men det er både bekymringsfullt og trist å se at Ronaldo overhodet ikke evner å ta realitetene innover seg. I en alder av snart 38 år er ikke han lenger fremtiden.

I jungelen av tidligere spillere, eksperter og meningsbærere som var raskt ute og både hudflettet og forsvarte Ronaldo etter intervjuet hos Piers Morgan, var det den tidligere Arsenal-spissen Ian Wright som trakk frem en alternativ analyse.

«Jeg tror han burde oppsøkt profesjonell hjelp. Han hadde hatt godt av terapisamtaler med fagpersoner».

Jeg tror Wright har rett.

Innerst inne tror jeg også Ronaldo har skjønt hvor det bærer hen. Men for en spiller som har vært vant til å være idolisert av millioner av fans og har vært vant til å bli omtalt som en av tidenes største spillere særlig, vil fallet oppleves som brutalt.

Særlig i en tid der gudedyrkelsen på sosiale medier er ekstremt. 

I en siste krampetrekning for å fremheve seg selv, skylder Ronaldo i stedet på alt og alle rundt seg.

Om Ronaldo hadde et behov for å snakke ut som sin frustrasjon, burde det ikke skjedd hos en PR-kåt Piers Morgan.

Det burde ha skjedd hos en psykolog.

Noen av poengene til Ronaldo i det famøse intervjuet er valide. Andre fortjener å bli møtt med respekt. Portugiserens kritikk av Glazer-familien er berettiget, om enn fremført i feil forum. Han har også rett i at Uniteds utvikling ikke har stått i stil med andre europeiske storklubber etter at Sir Alex Ferguson dro.

Og når Ronaldo sier han føler han ble møtt med manglende forståelse fra United etter at han gikk gjennom den traumatiske opplevelsen det er å miste et barn, fortjener han å bli hørt.

Men hørt av hvem?

Sannsynligvis ville terapi vært en mye mer fornuftig løsning enn en samtale med Piers Morgan som tydeligvis hadde et eneste mål; å fyre opp Ronaldo enda mer.

Fremstår som en gåte

Den geniale kodeknekkeren Alan Turing tilbrakte mye av 2. verdenskrig på Bletchley Park i Milton Keynes, like ved banen der Manchester United tapte 0-4 i ligacupen mot MK Dons, et resultat som i seg selv er en gåte den dag i dag.

Turing bodde også i Wilmslow i utkanten av Manchester, like i nærheten av området der Sir Alex Ferguson og Ole Gunnar Solskjær delte samme nabolag. 

Men det spørs om Turings ekspertise som kodeknekker kunne vært til særlig stor hjelp for hverken Ferguson eller Solskjær for å kunne gi et fornuftig svar på hvorfor Ronaldo mente det var formålstjenelig å stille opp i intervjuet med Piers Morgan.

For det er virkelig en gåte.

«Jeg vil alltid ha fansen i mitt hjerte og de vil ha meg i sine hjerter», forklarte Ronaldo til Piers Morgan.

Det var en gang United-fansen hadde nettopp det, Ronaldo i sine hjerter.

Men nå?

Neppe.

Mange vil minnes Ronaldos første periode i United som en fantastisk tid, og mange av dem som opplevde Ronaldo på sitt beste under Sir Alex Ferguson felte en tåre da han igjen akslet United-drakten.

Men få vil felle en tåre for at sirkuset som Ronaldo brakte med seg nå er over. 

Ronaldo snakket flere ganger om respekt og dro inn Sir Alex Ferguson i samtalen med Piers Morgan.

Men har vi grunn til å tro at manageren Sir Alex Ferguson hadde gjort noe annet enn å rive Ronaldos kontrakt i fillebiter samme kveld dersom en av hans spillere hadde stilt opp i et slikt intervju?

Manchester Uniteds legendariske manager fortalte at han ikke så noen annen utvei enn å selge David Beckham fordi høyrevingen trodde han var større enn klubben.

Erstatteren var en sped unggutt fra Funchal på Madeira som ble verdens beste spiller, men som også måtte veiledes, formes og utvikles slik alle unge spillere må.

Nå er ringen sluttet. Og i motsetning til Beckham som alltid har omtalt Sir Alex Ferguson og Manchester United med respekt, valgte Ronaldo å fyre løs mot både klubben og den nåværende manageren.

På den måten har han også ødelagt mye av sitt ettermæle i United og distansert seg fra United-fansen, en supporterskare som forstod han bedre enn noen andre fotballsupportere. 

Det er fristende å ty til Ari Behns strålende bokdebut for å oppsummere Ronaldos avskjed med Manchester United.

Dette var trist som faen.

Mest for Ronaldo selv.

Og en dag vil han trolig innse det selv.

Men da er det for sent.