bf2223

Dette er en hyllest – til han som fortjener det mest

Publisert Sist oppdatert

Bruno Miguel Borges Fernandes. Tusen takk.

Mandag var det tre år siden United bekreftet kjøpet av den da 25 år gamle portugiseren. Onsdag er det tre år siden han spilte sin første United-kamp, en ikke altfor fantastisk 0-0-kamp hjemme mot Wolverhampton.

Men det som har kommet etter – det er fantastisk.

forste2
ETTER DET FØRSTE MÅLET: Mot Watford, på straffe, i februar 2020.

Vi kan like gjerne gå rett til essensen, og hvorfor jeg skriver som jeg gjør i tittelen.

Bruno Fernandes har levert 102 mål og målgivende på 156 kamper for United i sine tre år her. Det kan egentlig kalles latterlig bra.

Hvis vi for enkelthets skyld sier at vi er halvveis i 2022/23-sesongen så betyr det at han så langt etter tre år holder seg til et snitt på 40 målpoeng i sesongen. Det er helt vanvittige tall.

Hvis man skreller bort alt av cupkamper så sitter han også igjen med 69 målpoeng på 106 kamper i verdens tøffeste liga. Det er fortsatt helt vanvittig.

Han satte umiddelbart rekord for flest målpoeng for en midtbanespiller i et kalenderår, flest målpoeng av en Premier League-midtbanespiller i en sesong hvis man inkluderer alle turneringer, flest mål av en Premier League-midtbanespiller i en sesong og flest månedens spiller-priser i et kalenderår.

Men minst like viktig:

Bruno Fernandes har i sine 1098 dager som United-spiller kun vært utilgjengelig i 12 dager for Ole Gunnar Solskjær, Ralf Rangnick og Erik ten Hag grunnet skade. I alle fall hvis man kan stole på Transfermarkt.

Når man vet hvor avgjørende skader kan være og hvor viktig det er å hele tiden kunne velge blant sine beste spillere, så er det også et helt utrolig tall.

Dette blir ikke noe mindre imponerende når man vet at han samtidig har spilt de fleste landskamper og alle mesterskap for Portugal.

fernandes224

Da United lå med brukket rygg forrige sesong, da det ikke var ende på elendigheten og det hadde vært lett som United-spiller å se til andre jaktmarker så var det akkurat det Bruno Fernandes ikke gjorde.

1. april, like etter at United hadde blitt knust av Manchester City i Premier League og hadde blitt slått ut av Champions League etter et hjemmetap mot Atletico Madrid, var nemlig portugiserens beskjed til hele fotball-verdenen: Jeg blir her.

Den nye kontrakten løper til 2026, og har opsjon på ytterligere ett år. Det var et mektig – og ekstremt viktig – signal fra en av Europas beste fotballspillere.

Så er det ingen tvil om at den nå 28 år gamle portugiseren kan variere i United-drakta. Den vanskelige 2021/22-sesongen gjorde det ikke enklere. Pasningsspillet er ofte ekstremt ambisiøst, noe som fører til feilpasninger – frustrerende feilpasninger. Av og til er det for mange av dem for hvert vellykkede gjennombruddsforsøk.

Samtidig er det få som løper mer, over hele banen. Det er ingen i United som presser mer på motstanders halvdel enn Fernandes, og av spillerne i hele Premier League som har spilt bortimot like mye som Uniteds portugiser så er det bare Andreas Pereira i Fulham som er foran ham på dette i inneværende sesong.

United skrek etter kreativitet da Fernandes kom, og selv om pasningsspillet, som nevnt, kan variere, så har han levert stabilt på absolutte toppnivå på dette.

Antall såkalte «nøkkelpasninger»:

2019/20 etter overgangen: Nest best i Premier League
2020/21: Best i Premier League
2021/22: Nest best i Premier League
2022/23 til nå: Tredje best i Premier League

Men så er tall og mål én ting.

En annen ting er hva man ser når man ser ham live.

Jeg var blant de heldige som igjen fikk se Fernandes og Erik ten Hags United live i Nottingham og så mot Reading i helga. Han var ikke den som stjal mest oppmerksomhet i noen av de to kampene, men det jeg og sidemannen ikke unngikk å se var bevegelsesmønsteret hans.

På TV ser man gjerne at Rashford scorer, Antony skyter eller at Casemiro slår en nydelig pasning. Det kan selvsagt også Bruno gjøre, men neste gang du er til stede på en United-kamp – se litt ekstra på hva Fernandes driver med uten ball.

Jeg vil gå så langt som å kalle Bruno Fernandes verdensklasse på å finne rom, se rom eller til å gå på gjennombrudd.

brunofferan

Jeg vil også stille spørsmålet – hvor mange andre United-spillere tar et 70 meters returløp tilbake i egen 16-meter for å takle på overtid i en kamp United allerede leder med flere mål i?

Vel, sannheten er vel kanskje at flere kan gjøre det nå under Erik ten Hags ledelse, men Fernandes gjør det garantert og han har gjort det lenge.

Jeg begynte å tenke på enkelt-øyeblikk som har begeistret med Bruno. Det er ikke lett siden det er så mange.

Jeg vet ikke om alle husker det, men det tok nesten åtte måneder før United tapte en ligakamp som Fernandes var på banen i, og da fotballen startet opp etter coronapausen scoret han i så godt som alle kamper.

De fleste av oss husker nok det første målet som ikke var straffe, et skudd bang i mål fra 20 meter med største selvfølgelighet borte mot Everton, vi husker det herlige løpet, samarbeidet med Rashford og avslutningen borte mot Newcastle, og jeg vil tro alle United-supportere skrek etter straffemålet mot Brighton, etter at kampen var avblåst, i 100. minutt. Alle andre bet negler, men Fernandes leverte med største selvfølgelighet nok en gang. Dermed 3-2 og tre poeng.

Jeg kunne også nevnt løpet fra dypet og headingen mot Everton, knall-avslutningen og hattricket mot Leeds i ligaåpningen forrige sesong, og de to nærmest stillestående, men fantastiske skuddene mot Newcastle (Ronaldos re-debut) og Everton.

brunoe
STILLESTÅENDE I VINKELEN: Fernandes mot Everton, dessverre uten tilskuere.

Så vet jeg at overskriften i denne saken er av det tabloide slaget.

David de Gea har jo stort sett vært god for United siden 2011, Marcus Rashford har med unntak av forrige sesong også levert, Raphäel Varane og Christian Eriksen har stort sett vært klasse etter at de kom, Casemiro har vært klasse siden han kom inn på laget, men Fernandes og United er som et godt ekteskap.

Han har levert i gode og onde dager.

Så vet jeg også at Fernandes har levert litt færre målpoeng denne sesongen enn tidligere. Jeg har også fått med meg at noen av den grunn snakker ham ned, men for meg så blir det helt feil.

Jeg vil si at hans egen største fiende er at han har levert så mye verdensklasse for United. Da vil han av og til tape mot seg selv fordi det faktisk er bortimot umulig å levere på det hele veien.

Mitt poeng er imidlertid at Fernandes er mer enn bare målpoeng. Han gjemmer seg heller ikke når det går dårlig, som vi så smertefullt fikk erfare forrige sesong. Da var det stort sett Fernandes eller også David de Gea av spillerne som måtte forklare den elendige formen. Han hadde heller ingen problemer med å si at det som åpenbart var svakt var altfor dårlig.

Noen vil mene at han av og til klager for mye, men jeg fulgte ham også tett i Sporting Lisboa. Han var sånn der også. Jeg vil heller kalle det lidenskap og vinnervilje. Mange som har det lever kanskje på en smal linje før det bikker over feil vei, men dette skal jo ha vært en av tingene Ole Gunnar Solskjær og Mike Phelan ønsket å få bekreftet da de dro for å se Fernandes i aksjon med egne øyne før United signerte ham. United ønsket den lidenskapen, og de fikk den. Jeg mener det bare er til vår fordel. Vi trenger folk med personlighet og lidenskap.

Så takk til Ole Gunnar Solskjær som gikk for portugiseren.

Men mest går dette tilbake på Fernandes selv.

Takk, Bruno! For at vi får være med på United-reisen din.

Powered by Labrador CMS