Det krevdes en reaksjon. Det krevdes endringer. Det krevdes en enorm forbedring defensivt. Det krevdes færre individuelle feil. Det krevdes et lag som jobbet sammen som et kollektiv. For hverandre.
Det kreves ikke minst at spillerne trodde på endringene.
Det krevdes et resultat.
Vi fikk alt.
Annonse
At vi fikk alt det etter den uka vi har vært gjennom tyder på at United-manageren og trenerteamet trykket på de rette knappene på alle områder.
Jeg trodde selv på enda flere endringer blant navnene som ble sendt utpå mot Tottenham, men som lag var jo alt snudd på hodet: Trebackslinje, en dyp midtbanespiller med to indreløpere, to spisser som jobbet sammen og backer som under de rammebetingelsene kunne ta mange offensive løp uten å bekymre seg for alt som lå igjen bak dem.
Jeg elsket at vi med et par små unntak egentlig alltid hadde full kontroll.
I denne kampen var akkurat det viktigere enn det meste annet.
Vi gikk fra våre to verste defensive kamper i Premier League denne sesongen til den nest beste (xG).
I 2. omgang, da vi allerede ledet 1-0, stengte vi helt igjen, samtidig som vi drepte kampen med kvalitet fremover på banen
Tottenham leverte en offensiv xG på 0,12 i 2. omgang da de måtte score.
Det sier alt om Uniteds kollektive og individuelle forsvarsspill.
Annonse
De siste ukene har Solskjær måttet tåle at de fleste ga ham skylda for de siste ukers nedtur. På samme måte er det han som nå skal ha enorm ros for det vi fikk lørdag.
Så var det lett å la seg begeistre av dødelige Cristiano Ronaldo, med to verdensklasse-avslutninger, én scoring og en flott målgivende.
Det var lett å elske Edinson Cavanis retur til laget fra start, løpene hans, scoringen, jobben han la ned og ikke minst Bruno Fernandes’ bidrag til begge de to første målene. Hans arbeidsinnsats var også strålende. Nei da, en del pasninger endte feil sted, men returløpene hans – og også de offensive løpene og hvordan han fant rom – var briljante.
Samtidig var Scott McTominay rett og slett fantastisk i sin dype defensive midtbanerolle.
Likevel så var det det kollektive forsvarsspillet som gledet meg aller mest. Det var det som måtte på plass.
Denne gangen så startet den defensive jobben lengst foran, den fortsatte gjennom midtbanen og tilbake til backrekka. Ingen jukset.
Jeg likte også hvordan vi omstilte fra forsvar til angrep, fant gode posisjoner, tok overganger, gikk på løp for å skape alternativer og gjorde det med nok kvalitet til i alle fall vinne fortjent mot et lag som Tottenham.
Sånn sett så ble dette det perfekte svaret på det som har vært en kriseuke for United.
Annonse
Så handler det om å gjenta dette ofte nok.
Lag vil nå gjennomanalysere United, og være bedre forberedt på dette til neste gang. Jeg kan også se for meg enkelte problemer ved å spille slikt mot et lag som bare skal forsvare seg eller også et lag som tar ledelsen mot oss.
Så er det sikkert de som snakker ned dette også, som aldri vil godta noe annet enn full dominans og som også tenker at en trebackslinje er defensivt.
Samtidig så det så solid ut borte mot en ok motstander etter noen få dager på treningsfeltet.
Selv om vi forrige uke stilte mange spørsmål rundt manageren og trenerteamet forrige uke så må man jo bare stille spørsmålet: Hvordan kan dette utvikles videre?
Og en defensiv formasjon? Tre midtstoppere tillater offensive backer, og selv om Scott McTominay var den dypeste på midtbanen så kan man argumentere for at backene, de to indreløperne og spissene var angrepsspillere. McTominay var også flere ganger langt opp i banen.
Det viktigste lørdag var uansett at vi fremstod som et lag over hele banen, i alle faser av kampen.
Jeg er selv blant dem som egentlig har snakket United-manageren ut av jobben.
Monday Bloody Hell forrige uke – Holth, Mitten og Langerød:
Det gjorde jeg selvsagt basert på den informasjonen som jeg selv har fått fra Manchester, samt det jeg har lest og hørt.
Annonse
Jobben med å skulle snu dette til akseptabelt nivå virket helt utenkelig etter resultatene og prestasjonene de siste seks ukene.
Rapportene som kom min vei var nemlig ganske så klare på at det eneste som virkelig kan redde dette er at Solskjær og trenerteamet finner frem til noe som kan gi gode og stabile resultater og prestasjoner over tid, noe som samtidig overbeviser spillerne om at Solskjær faktisk er mannen som kan beseire Guardiola og Klopp.
Det er en stor jobb.
Så skal hver og en få mene hva de vil om at det faktisk kan skje.
Og dette var bare én kamp i riktig retning igjen.
Samtidig skrev jeg allerede mandag forrige uke at Antonio Conte var en dårlig match med United. At det faktisk er slik føler jeg har blitt forsterket via andre rapporter forrige uke.
Det betyr ikke at Antonio Conte garantert ikke blir United-manager.
Jeg sitter fortsatt med følelsen av hvis Solskjær ikke får kontroll, hvis det trengs noe raskt, så er det italieneren som kommer inn – at han er det åpenbare og tilgjengelige alternativet hvis United trenger en redningsmann raskt.
Samtidig sitter jeg med en enda sterkere følelse og inntrykk av at United helst ikke ønsker å gå den veien.
Eierne og ledelsen ønsker åpenbart at Solskjær lykkes, de har tross alt investert snart tre år i ham og hvis han ikke lykkes så er mitt inntrykk at håpet er at Solskjær får nok kontroll til at United får tid på seg til å jobbe mot andre kandidater enn Conte.
Det virker som om United krysser alt de kan for at Solskjær kan styre skuta frem til sommeren. Så kan det gjøres god jobb mot andre alternativer enn Conte også i den perioden.
Hva som kan være akseptabelt for at Solskjær overlever frem til sesongslutt? At United klarer topp fire. Nå er det bare tre poeng som skiller opp til West Ham og Manchester City.
Annonse
Sånn sett er det ingen krise for akkurat den målsettingen.
Men dette handler som de fleste vet om mer: Resultater er én ting. Prestasjoner er noe annet. Tilliten fra spillergruppa og troen på det som foregår fra dem en tredje ting.
Skal Solskjær overleve lenger enn denne sesongen så må det leveres på alle de tre punktene videre i sesongen.
Jeg håper selvsagt at det går, da det vil bety en haug med gode opplevelser for oss United-supportere.
Det krever imidlertid en stabilitet i prestasjoner og resultater som vi ikke har sett til nå, men kanskje var Tottenham-kampen den første kampen i en lang rekke hvor det leveres på de tre store punktene.
Jeg håper det.
Og hvem vet – kanskje var den uka som vi akkurat var gjennom akkurat det manageren, trenerteamet og spillergruppa trengte for sammen å ta et nytt steg, og så kunne levere det vi alle drømmer om.
Kriser, samling i bånn, kan av og til en sånn effekt.
De fleste er jo enige om at United-troppen er bedre enn noensinne etter Sir Alex.
Tottenham-kampen var uansett et perfekt tilsvar. Solskjær, trenerteamet og spillerne fortjener ros for kampen. Det var en god «start».
Men det kreves altså veldig, veldig mye mer enn 94 minutter gode nok minutter på Tottenham Hotspur Stadium for å friskmelde United og endre fundamentalt på alt som skjedde forrige uke. Det vet alle.
