Regnet høljet ned over Luzhniki Stadion – men hva gjorde vel det?

For første gang i historien skulle det spilles Champions League-finale mellom to engelske klubber. Attpå til skulle slaget utkjempes på fremmed grunn, hele 2.500 kilometer hjemmefra – på sagnomsuste Lenin Stadion i Moskva.

Den legendariske arenaen var riktignok for lengst blitt omdøpt til Luzhniki, men fortsatt lå den trygt plassert i sørendenden av Khamovniki-distriktet, like ved Moskva-elvens bredd i Moder Russlands mektige hovedstad.

Manchester United hadde allerede gått seirende ut av sesongens Premier League, og nå sto vinnerpokalen i verdens største klubbturnering for tur.

Oh, what a night det skulle bli!

VEIEN TIL FINALEN:

Jubel for Ronaldo og Nani

Lenge før noen visste hvilken vei Champions League-vinden ville blåse denne sesongen, hadde Alex Fergusons mannskap innledet høstens gruppespill med 1-0-seier over Sporting Club de Portugal i Lisboa. Der, på Estádio José Alvelade, viste hjemmefansen at de ikke på noen måte hadde glemt sine gamle helter, Cristiano Ronaldo og Luis Nani.

I gjensynet med sin gamle arbeidsplass opplevde United-duoen å bli hyllet som guder. Ja, selv det faktum at Ronaldo sto for oppgjørets eneste fulltreffer, syntes å være helt ok for hans gamle tilhengere. Sammen med den tilreisende bortefansen skrek de seg så hese over scoringen at man skulle tro han fortsatt løp rundt i grønt og hvitt. Da matchvinneren senere ble vinket av og erstattet av Carlos Tevez, reiste et fullsatt stadion seg og applauderte ham av banen!

CRISTIANO RONALDO stupheader inn kampens eneste mål i Lisboa.

Pipekonsert mot Anderson

En som derimot ikke fikk oppleve hjemmepublikummets gunst i den portugisiske hovedstaden, var stakkars Anderson. Utskjellingen som ble den unge brasilianeren  til del kunne han imidlertid ikke klandre andre enn seg selv for. Inntil få måneder tidligere, før overgangen til Old Trafford, hadde han nemlig begått dødssynden å representere FC Porto, en av Sportings forhatte rivaler. Det var derfor ikke til å unngå at «Ando» ble møtt med pipekonsert hver eneste gang han så mye som så på ballen.

Tøft i Roma, enkelt i Kiev

Kampen i Lisboa ble så visst ikke noen walk-over for gjestene fra øyriket i nord. Portugiserne bød på god motstand og United-keeper Edwin van der Sar fikk svidd fingrene sine ved mer enn én anledning. Seieren var imidlertid fortjent nok, selv om den satt et stykke inne. United fikk uansett en solid start på gruppespillet.

Tøft skulle det også bli i de to møtene med AS Roma, et lag som naturligvis var ute etter å revansjere seg etter den ydmykende 1-7-opplevelsen på Old Trafford sesongen forut.

I det minste hadde italienerne planer om å selge seg så dyrt som mulig, og de  klarte det også til en viss grad. Wayne Rooneys fulltreffer 20 minutter før slutt ga nok en knepen, men særdeles viktig trepoenger på Old Trafford, mens returoppgjøret i Den evige stad endte 1-1 etter Roberto Mancinis utlikning av United-forsvarer Gerard Piqués ledermål.

I mellomtiden var Sporting Lisboa igjen blitt tatt hånd om [2-1], og det samme var Dynamo Kiev. Det ukrainske mesterlaget ble til og med gjenstand for ren nedsabling, hjemme som borte. En overbevisende 4-2-seier på Olympiysky i den ukrainske hovedstaden ble etterfulgt av 4-0 på Old Trafford. Til  sammen ga resultatene klar førsteplass og følgende tabell i gruppespillet:

Kilde: Wikipedia

Utslagsfasen

Belønningen for et sterkt gruppespill ble tur til Frankrike i 16.-delsfinalen. De franske ligamesterne  fra Olympique Lyon var blitt nummer 2 i sin gruppe, bak Barcelona, men foran skotske Rangers og tyske Stuttgart.

Som ventet måtte United-spillerne gjennom en tøff kveldsøkt i den franske gourmethovedstaden, hvor en viss Karim Benzema lenge så ut til å ha gitt hjemmelaget seieren med sitt ledermål ni minutter ut i andre omgang.

Ledelsen sto seg da også helt til kampuret viste 87 minutter. Da utliknet Carlos Tevez etter massivt trykk mot Lyon-buret og skaffet gjestene det bortemålet laget trengte for å innta førersetet foran returoppgjøret i Manchester.

Ronaldo sikrer avansement

Nå var det klart at United ville gå videre så sant laget klarte å holde nullen på Old Trafford. Men det ble en nervepirrende forestilling. Selv om United alt i alt var det beste laget, kunne det fort ha gått galt, som for eksempel da franskmennene traff stolpen på stillingen 0-0.
Like før pause var imidlertid Cristiano Ronaldo frempå, som så mange ganger før. Med sin 30. fulltreffer for sesongen satte han inn kampens eneste mål, og sendte laget sitt enda et skritt nærmere Moskva.

Misset straffe på Camp Nou

Fortsatt gjensto det et skyhøyt hinder. For å kunne nå den russiske hovedstaden måtte United først sørge for å komme seg gjennom et fryktinngytende dobbeltoppgjør mot FC Barcelona. Det viste seg da også å bli akkurat så jevnt og tøft som forventet i en europeisk semifinale mellom to av klodens sterkeste klubblag.

I lagenes første møte på Camp Nou ble United presentert en uventet gavepakke i form av straffespark før kampen var to minutter gammel. Vertenes Milito handset i eget felt og Cristiano Ronaldo fikk sjansen til å gi hvitkledde rødtrøyer en drømmestart. Den sved han.
Samtidig som den portugisiske superstjernen fintet ut keeper Victor Valdés, satte han også ballen på utsiden av motsatt kryss. Dermed var det fortsatt målløst i den katalanske hovedstaden.
Resten av oppgjøret ble nærmest en ren forsvarskamp fra Uniteds side. Heroisk innsats sikret imidlertid at det hele ebbet ut med 0-0 og et noenlunde greit utgangspunkt foran returen.

BELIEVE!

Returen, ja … Det ble en helt annen kamp, naturlig nok ettersom begge lag var nødt: United var nødt til å vinne, mens Barça i det minste var nødt til å score mål. Det holdt ikke lenger å satse på 0-0.

BELIEVE! United-fansens beskjed til egne spillere var ikke til å misforstå.

Og Old Trafford var klar! Sjelden – om noensinne – har den ærverdige arenaen rocket som den gjorde denne kvelden. De 75.061 tilskuerne som var presset inn gjennom portene, skapte en infernalsk atmosfære og tro på at dette United-laget var i stand til å innfri selv de våteste drømmer. Fra dommerens første fløytestøt og helt til det siste, knaket betongtribunene i sine sammenføyninger mens bølger av lyd fra ekstatiske fans truet med å flerre opp kveldshimmelen over Sir Matt Busby Way.

Vidunderscoring

Paul Scholes, som sammen med Roy Keane hadde gått glipp av Champions League-finalen i 1999, var fast bestemt på å unngå en tilsvarende skjebne ved denne anledning. Her gikk den lille maestroen i bresjen for det meste som skjedde, og det var ingen tilfeldighet at det var nettopp han som ble tungen på vektskålen i dette durabelige og avgjørende gigantoppgjøret.

Etter en noe nervøs start fra hjemmeheltenes side, fant lagets nummer 18 tiden moden for å ta kontroll. Så snart han fikk Zambrottas svake klarering rett i beina, tok han én berøring før han klinket lærkulen avgårde mot Barça-målet fra 25 meters hold. Keeper Valdés strakk seg så lang han var, men var sjanseløs på det harde skuddet. Ballen suste inn i krysset, United ledet 1-0 og Old Trafford eksploderte!

Follow Follow Follow, Coz' United are going to Moscow, There'll be thousands of reds, They'll be p*ssed out of their heads, Coz' United are going to Moscow...

PAUL SCHOLES (ytterst til høyre) konstaterer at avslutningen hans skrur seg inn i Barça-krysset.

Det var en intens, fartsfylt, sjanserik og særdeles spennende semifinale – helt til siste slutt. Likevel ble det ikke flere nettkjenninger enn Scholes’ vidundermål. Flere trengtes ikke heller. United hadde gjort jobben.
Neste stoppested: МОСКВА, РОССИЯ!

VLADIMIR ILJITSJ ULYANOV, bedre kjent som LENIN, ønsker velkommen til Luzhniki.

Stemningen var skyhøy, spenningen likeså, og temperaturen cirka 12 grader da Manchester United og Chelsea entret gigantiske Luzhniki Stadion denne 21. maikvelden i 2008.
Dessverre skulle det snart vise seg at gressmatten ikke sto helt i stil til den historiske anledningen. Den var nylagt og hadde ikke fått tid til å sette seg skikkelig, noe som  førte til at spillerne til stadighet mistet fotfestet mens ballen trillet sakte på det myke underlaget. I det minste var de utfordrende spilleforholdene like for begge lag. 

United tar tak

15 minutter med nærmest obligatorisk stillingskrig ble etter hvert avløst av stadig tiltagende United-initiativ. Tommeskruen ble presset stadig strammere mot Chelseas bakre rekker og et mål lå snart og vaket i den fuktige Moskva-luften.
Michael Essien, Chelseas ghanesiske høyreback, hadde fått den utakknemlige jobben med å forsøke å demme opp for en pågående og spillesugen Cristiano Ronaldo, og taklet den ikke spesielt bra.
Langs bakken var duellen rått parti, og den stressede backen måtte snart innse at han heller ikke holdt tritt i luftrommet. Da Wes Brown etter 26 minutter slo inn fra høyre og Ronaldo steg til værs med all sin kraft, spenst og råskap, ble Essien – og samtlige av hans lagkamerater for den saks skyld, stående og kope. Maktesløst ble de vitner til at Uniteds magiske nummer 7 fullførte sitt majestetiske C-moment med et hodestøt som suste utagbart forbi keeper Petr Cech. 1-0 til  United!

1-0: INGEN matcher Cristiano Ronaldo i luftrommet. Her sender han United i ledelsen foran Chelsea-fansen på Luzhniki.

Med et mål i fleisen var Chelsea nå tvunget fremover på banen. Kampen åpnet seg mer opp, samtidig som det ble større rom for Uniteds raske angripere. Flere ganger var de frempå med både potensielle så vel som reelle farligheter.

Chelsea kom til sin første sjanse da kommunikasjonen mellom Nemanja Vidic og Edwin van der Sar et ørlite øyeblikk brøt sammen. Uniteds nederlandske keeper var imidlertid våken nok til å slå Michael Ballacks heading til corner.

Like etter, på motsatt side av banen, måtte Van der Sars keeperkollega Petr Cech i aksjon med en mesterlig dobbeltredning. Først halvklarte han Carlos Tevez’ knallharde heading, og deretter hindret han 0-2 ved lynraskt å ta seg av returen fra Michael Carrick.

Tilfeldighetene rår

Isteden, takket være en hel serie med tilfeldigheter, slo Chelsea tilbake like før pause. Det startet med Michael Essien, som etter å ha plukket ballen opp på midten, sendte avgårde et desperat skuddforsøk fra 35 meter. Ballen endret retning både i Rio Ferdinand og hans stoppermakker Vidic, med det som resultat at Van der Sar ble utspilt og mistet fotfestet i det løse gresset. Samtidig spratt ballen tilfeldig videre til Chelseas nummer 8, Frank Lampard, som tok vel vare på den plutselige sjansen ved å løfte ballen over en United-keeper som ikke hadde rukket å komme seg på beina igjen.

1-1: Chelseas Frank Lampards stikker igjennom og setter ballen forbi en liggende Edwin van der Sar.

Chelsea overtar initiativet

For Chelsea hadde utlikningsmålet kommet på et særdeles gunstig tidspunkt, så det var derfor riktig oppildnede londonere som kom på banen til andre omgang. Nå var det de, og ikke lenger United, som førte an i kommandorollen.

Sitt spillemessige overtak til tross, klarte Chelsea allikevel bare unntaksvis å spille seg til målsjanser. Den ene gangen det virkelig ble kritisk foran Van der Sar, traff fryktede Didier Drogba stolpen fra 18 meters hold.
Men også United hadde sine øyeblikk. Både Tevez og Carrick var frempå med gode skuddforsøk, men da omgangen ebbet ut sto kampen fortsatt og vippet på 1-1. Dermed hadde ikke kampens slovakiske kampleder annet å gjøre enn å beordre 2×15 minutter med ekstraomganger.

Kramper, krangling og rødt kort

Bare tre minutter var spilt av 1. ekstraomgang da Frank Lampard sendte avgårde et skremmeskudd som fikk tverrliggeren til å dirre over Van der Sar. United-spillerne ristet imidlertid fort sjokket av seg og tilrev seg etterhvert et visst spillemessig overtak. Ryan Giggs var nære ved å finne nettmaskene etter flott forarbeid av Patrice Evra, men måtte se Chelsea-kaptein John Terry heade unna på målstreken. Dette var for øvrig ikke siste gang Terry skulle gjøre seg bemerket denne kvelden.

Det var etter hvert to slitne lag som tok fatt på de siste 15 minuttene. Omgangen ble da også preget av at lite skjedde foran de to målene. Den ble også til stadighet stykket opp grunnet spillere som trengte behandling for krampe.

Mens minuttene tikket avgårde syntes begge lag mer og mer innstilt på at det måtte straffekonkurranse til for å få en avgjørelse. Aller først skulle det imidlertid oppstå en situasjon som av en eller annen grunn fikk temperaturen til å stige mellom de to lags spillere. Det hele kulminerte med at Didier Drogba mistet besinnelsen og klapset Nemanja Vidic i ansiktet. Det var en handling som satte en brå sluttstrek for ivorianerens involvering. Dommer Luboš Michel dro resolutt opp sitt røde kort, og Chelsea var redusert til ti mann.

UTVIST! Didier Drogba (til venstre for linjemannen midt i bildet) blir vist det røde kortet.

Straffekonkurransen

Den avgjørende straffekonkurransen skulle bli mer spennende enn noen hadde godt av.

Det hele ble innledet med at Carlos Tevez og Michael Carrick satte Uniteds to første forsøk, mens Chelsea-duoen Ballack og Beletti svarte på samme måte.
Men så oppsto det dramatikk da Cristiano Ronaldo, vanligvis sikkerheten selv fra 11-meteren, sviktet på Uniteds tredje! Lagets største stjerne begynte tilsynelatende å tvile på seg selv i tilløpet, og Cech reddet enkelt. Da så Lampard på sin side svarte med fulltreffer, sto det 2-3 i favør av londonerne.
Heldigvis forholdt Owen Hargreaves seg rolig og banket inn utlikningen, men bare for å se Chelsea svare igjen, denne gang ved Ashley Cole. Nani fulgte opp med 4-4 og holdt dermed et visst liv i et stadig svinnende United-håp, men nå var Avram Grants elever bare én treff unna den store triumfen.

Terrys øyeblikk

I visshet om at han kunne bli de blåkleddes store helt [ikke sånn å forstå at vi mistenker ham for å ha ofret det en tanke – ironi], trår en selvsikker John Terry frem som Chelseas femte og potensielt siste straffeskytter. 

Idet han legger ballen til rette på merket er spenningen uutholdelig og til å ta og føle på. Mange United-fans [undertegnede inkludert] har allerede resignert og satt seg ned. Vi orker bare ikke fornedrelsen av å se Chelsea-kapteinen sette spikeren i kisten.

Mens vi stålsetter oss for det uunngåelige, lukker øynene og ber en lynrask bønn, setter Terry fart mot ballen.

Så skjer det utenkelige – han sklir i skuddøyeblikket(!), ramler på ræv og konstaterer i bunnløs fortvilelse at forsøket som skulle sikre laget hans Champions League-triumf og ham selv evig heltestatus, treffer utsiden av Edwin van der Sars venstre stolpe!

OOOPSS!!! John Terry (26) konstaterer at straffen hans går utenfor Edwin van der Sars mål.

Er det virkelig mulig? Vi har vanskelig for å tro det som vitterlig har skjedd.

Plutselig er United tilbake i konkurransen for fullt!

Anderson, den 20 år gamle brasilianeren som først kom på banen i det 120. spilleminutt, har knapt hatt ballkontakt — om noen i det hele tatt. Nå står han foran sitt unge livs desidert viktigste straffespark. Vil han takle presset? For et spørsmål! Selvsagt takler «Ando» presset. Med største selvfølgelighet banker han ballen hardt og kontant – midt i mål!

Ny utlikning følger, denne gang ved Salomon Kalou, mens veteran Ryan Giggs kaldt og rolig følger opp med en ball inn i hjørnet.
Nå blir det opp til Nicolas Anelka å holde tritt. Franskmannen er nødt til å holde hodet kaldt, for om han bommer vil det være kroken på døren for Chelseas håp.

Han bommer! Edwin van der Sar velger riktig side, slår unna Anelkas nervøse forsøk, og Manchester Uniteds utespillere, som har fulgt dramaet fra midt ute på banen, reagerer instinktivt og lynkjapt. I ellevill jubelrus stormer de mot sin matchvinnerkeeper og kaster seg om halsen både på ham og hverandre. Manchester United – Champions League-vinnere 2008!

Oh what a night in Moscow!

ØYEBLIKKET idet avgjørelsen faller.

KAMPFAKTA

United 1-1 e.e.o. (6-5 på str.) Chelsea

Champions League-finale, 21. mai 2008
Luzhniki Stadion, Moskva, 69.552 tilskuere
Dommer: Luboš Michel, Slovakia

26. min.: 1-0 Ronaldo (Brown)
45. min.: 1-1 Lampard

 

 

 

 

 

 

 

UNITED: Edwin van der Sar – Wes Brown (Anderson, 120.), Rio Ferdinand (kapt.) G, Nemanja Vidic G, Patrice Evra – Owen Hargreaves, Paul Scholes G (Ryan Giggs, 87.), Michael Carrick, Cristiano Ronaldo – Wayne Rooney (Nani, 101.), Carlos Tevez G.

Uben.innb.: Tomasz Kuszczak, John O’Shea, Mikaël Silvestre, Darren Fletcher

CHELSEA: Petr Cech – Michael Essien G, Ricardo Carvalho G, John Terry, Ashley Cole – Joe Cole (Nicolas Anelka, 99.), Michael Ballack G, Claude Makelele G (Juliano Belletti, 120.), Frank Lampard, Florent Malouda (Salomon Kalou, 92.) – Didier Drogba G.

Uben.innb.: Carlo Cudicini, Alex, John Obi Mikel, Andrei Shevchenko


Tilbake til forsiden