2016 – : Ny manager, nye trofeer
David Moyes hadde mislyktes og Louis van Gaal hadde mislyktes.
Det var et voldsomt fall for Manchester United. Noe måtte gjøres, og tre år etter at det ble rapportert at han nærmest gråt over ikke å bli Sir Alex Fergusons erstatter, ble Jose Mourinho hentet som redningsmann.
Den pragmatiske portugiseren var verdens mestvinnende fotball-manager av de som fortsatt holdt det gående på aller øverste nivå; men kunne han få orden på United?
Ja, skulle det vise seg, selv om hans pragmatiske spillestil og generelle fremtoning ikke var det alle United-fan ønsket seg på Old Trafford.
Forrige kapittel: 2013-16: Tre managere, tre tunge år
UNITED I LIGA OG CUP:
2016/17: PL nr. 6; FAC KvF; LC-vinnere; EL-vinnere
2017/18: PL nr. 2; FAC-finale; LC KvF; CL 1/8-finale; Supercup-finale
2018/19: Mourinho sparket i midten av desember
2016/17-sesongen
Han kom fra ligagull med Porto, Inter, Real Madrid og 2 x Chelsea, og med de to førstnevnte hadde han også vunnet Champions League. Han var det nærmeste man kunne komme en trofégarantist.
Han brukte heller ikke lang tid på å finne de nye spillerne, de som skulle bidra til at United tok et steg tilbake mot toppen.
Eric Bailly var den uventede, den få kjente, Henrikh Mkhitaryan var Bundesligas beste og skulle bli boksåpneren, Zlatan Ibrahimovic var vinneren som fortsatt leverte tross høy alder, mens Paul Pogba ankom som verdens dyreste fotballspiller.
Det begynte også bra.
United slo Leicester i Community Shield, etter et sent seiersmål av nettopp Zlatan. Tre strake seirer i ligaen dempet heller ikke forventningene, men to kjappe tap, mot City og Watford, ødela litt av moroa.
Senere skulle en ekstremt frustrerende hjemmeform ødelegge. United tapte riktignok bare én hjemmekamp, men de vant heller ikke mer enn åtte av dem. 10 (!!) endte med poengdeling, og i den ene, mot Burnley, hjelp heller ikke 37 avslutninger – det meste Opta noensinne hadde registrert av United i en enkeltkamp.
Til slutt, etter et par stygge skader på Zlatan og Marcos Rojo i april, mente Mourinho at det ikke gikk an å kjempe både i ligaen og i Europa. Han ofret ligaen, siden han visste at seier i Europa League ville gi Champions League-plass.
Han satset alt.
Men lyktes.
Det endte med en skuffende 6. plass i ligaen, 24 poeng bak ligavinner Chelsea, men det var akseptabelt for de fleste siden han likevel innkasserte to trofeer i sesongens siste måneder.
Først ble Ligacupen vunnet, blant annet etter å ha slått ut Manchester City på veien til finalen, en finale der Southampton ble slått 3-2, etter nok en gang et sent Zlatan-mål på Wembley. Mourinho omtalte senere øyeblikket som den deiligste scoringen i hans første United-sesong.
I Europa League avanserte United kontrollert til knockout-spillet, etter feilfri hjemmeform, og med Mourinho ved roret var det ingen feilskjær i knockout-spillet.
I tur og orden ble St. Etienne, Rostov, Anderlecht og Celta Vigo slått, selv om det ikke var uten spenning. United trengte ekstraomganger for å slå ut Anderlecht, og slapp med skrekken da en gigantsjanse for Celta Vigo, helt på tampen, var nær ved å drepe drømmen om en første Europa League-finale.
Mot Ajax, i finalen på Stockholms Friends Arena, var imidlertid United utilnærmelige.
Paul Pogba gjorde tidlig 1-0, United fikk den kontrollen de ønsket og etter Henrikh Mkhitaryans tidlige 2-0-mål etter pausen, var det ingen vei tilbake for et Amsterdam-lag som etter dette ikke var i nærheten av å bryte gjennom Uniteds solide forsvarsmur.
Dermed endte sesongen med triumf – en viktig triumf bare noen dager etter et grusomt terrorangrep i Manchester.
Med seieren hadde United omsider også vunnet samtlige europeiske trofeer som vinnes kunne.
FA-cupexiten, etter et tidlig rødt kort til Ander Herrera og påfølgende 1-0-tap, ble dermed også bare en parantes.
Men ligaformen måtte forbedres.
Hjemmeformen måtte forbedres.
Spillet, spesielt mot de største rivalene, måtte forbedres.
Det var nok å jobbe med.
The story continues…Historien oppdateres etter hver sesong.
Hopp videre:
| 1878-00: | Tung start |
| 1900-09: | Nytt navn og første troféer |
| 1910-19: | Old Trafford, nytt trofé – og verdenskrig |
| 1920-29: | De (ikke bare) glade 20-årene |
| 1930-39: | På kanten av stupet |
| 1940-49: | Old Trafford i ruiner |
| 1950-55: | Busby Babes-epoken innledes |
| 1956-59: | Fra triumf til katastrofe |
| 1960-65: | Fra nesten-nedrykk til ligagull |
| 1966-69: | Europa erobres! |
| 1970-74: | Fra seierssødme til gravøl |
| 1975-77: | Fra FA-cuptriumf til sparken |
| 1977-81: | Fra champagne til vørterøl |
| 1981-83: | Atkinson kommer feiende |
| 1983-86: | Oppkjøpstrusler og avskjed |
| 1986-90: | Fergie kommer, ser og vinner |
| 1990-93: | CHAMPIONS! |
| 1993-96: | Fra Dobbel til Dobbel-Dobbel |
| 1996-99: | Europa erobres på ny! |
| 1999-2003: | Tre, to, en, null … og nytt gull! |
| 2003-06: | Tørke, men nytt fundament legges |
| 2006-09: | Tilbake til toppen |
| 2009-13: | Jubel og fortvilelse – Fergies siste år |
| 2013-16: | Tre managere, tre tunge år |
| ————– |