LESERBREV: Om Mourinho

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Om Mourinho

Av: Ludwig Dankertsen

En stund siden forrige brev og etter å ha skrevet enda et litt vel langt innlegg, fant jeg det bedre å samle tankene og sende inn nytt leserbrev. Jeg er fortsatt 31 år, freelance musiker og produsent og holder til i Harstad.

Det virker som det er en del uenighet om José Mourinho og jeg har laget meg noen tanker om situasjonen.

Pressekonferanse og holdning

Aller først vil jeg bare igjen understreke min misnøye rundt måten engelsk presse behandler managere på pressekonferansene.

Louis van Gaal ble med rette sint og lot tabloide journalister få høre det.

Mourinho startet litt mer nøytralt, men også han har begynt å vise synlig forakt for pressen og spørsmålene de kommer med. Vi må huske på at de som utøver det vi kaller undersøkende journalistikk, altså at en historie blir sjekket og bekreftet før de trykkes blir færre og færre.

Papiravisen sliter i kamp mot nettavisene og det er antall klikk som sørger for at avisene kan overleve. Selv velrenommerte aviser som f.eks The Guardian hiver seg på når historien kan generere klikk. Det handler om å være først ute og da kommer det fortere «kreative» nyheter. Nyhetssaker kan være sann, men trenger absolutt ikke å være det.

I relasjon til fotballrykter viser det seg veldig ofte å komme fra «sikre kilder» men svært ofte ikke stemme med virkeligheten.

Det vi må gjøre er godta at José Mourinho blir forbannet når han blir bedt om å kommentere på noe han mener er usannheter. Ta også i betraktning at når han velger å unnlate og svare så kan det være fordi han faktisk vet at det han sier kan og ofte blir feiltolket og misbrukt.

Et sitat fra van Gaal er treffende

«Hvorfor vil du jeg skal komme hit og sitte her og svare på spørsmål om ting du har funnet på. Jeg vet ikke svaret, men du burde jo vite det siden du fant det på»*
*Omtrent ordrett oversatt etter hukommelsen

Selv om han neppe går og tenker på rykter eller pressekonferanser så er det klart at det påvirker han og bli omgitt av så mye negativitet og jeg tror at situasjonen i Chelsea endte som den gjorde fordi Mourinho ble forbannet over manglende respekt.

Han vant tross alt ligaen året før og ble av sin gode venn Abramovich tvunget til å kjøpe spillere han selv ikke ville ha.

Det må være tøft å bli vendt ryggen fra ledelsen og samtidig miste støtte fra sine egne spillere.

Kanskje var enkeltepisoden med Eva Carneiro dråpen for Mourinho og at han tok ut en hel sesong med frustrasjon mot Chelsea mot henne. Vanskelig å si helt sikkert, men det presset han var under ville vært nok til å knekke hvem som helst.

Jeg synes helt ærlig han viser at han er en stor mann når han kan dra til Stamford Bridge som united-manager og vise hjemmefansen og klubben som sparket han respekt som han gjorde.

Bedring

Tilbake til Manchester United ser vi absolutt bedring fra den katastrofale antifotballen til Louis van Gaal.

Manglende underholdning var én ting, men når laget ikke scorer mål, knapt har avslutninger mot mål og i tillegg ikke vinner kamper da måtte det endring til.

Den mest umiddelbare forandringen under Mourinho er at det skapes sjanser og det viktigste av alt at det blir skutt på mål.

Det offisielle tallet mot Burnley var vel noen og tredve avslutninger på mål.

Under to år med van Gaal føltes det knapt som tredve avslutninger til sammen.

Spillerkjøp og laguttak

Men Mourinho slipper ikke helt unna.

Verdens dyreste fotballspiller ble kjøpt med tanke om å gå inn i en helt spesiell rolle på samme måte som de tre andre storsigneringene som ble gjort.

Som kanskje noen husker fra mitt forrige leserbrev tok jeg tak i måten Mourinho hadde spilt på i sine to forrige klubber og fremmet en teori om hvordan United ville bli seende ut med samme stil.

Mourinho har gjort nøyaktig som jeg forventet bortsett fra én ting. Han har ikke fått en velfungerende midtbane som er avgjørende for hans måte å spille fotball på. Fire nye signeringer og i mine øyne er det kun én av fire som må sies å ha styrket laget betraktelig.

Henrikh Mkhitaryan – høyre kantspiller
Mkhitaryan skulle endelig løse problemet United har hatt i flere år på høyresiden.
Henrikh kom fra et meget sterkt Borussia Dortmund hvor han var en av Bundesligas beste tilretteleggere.

Zlatan Ibrahimović – spiss
I mangel på en ren målscorer på topp fikk Mourinho overtalt selveste Zlatan til å komme til England.
Zlatan Ibrahimović er en av fotballhistoriens aller beste avsluttere og scoret mer enn femti mål i Ligue 1 sammen med Paris St. Germain forrige sesong.

Paul Pogba – sentral midtbanespiller 
Verdens dyreste fotballspiller skulle inn i en rolle som for Mourinho har vært avgjørende for en velfungerende midtbane.
Han hadde Xabi Alonso, han hadde Fabregas og nå Pogba.
Unggutten med bakgrunn i engelsk fotball, med sterke relasjoner til klubben skulle være det perfekte valget.
Juventus på sin side satte en prislapp som avskrekket alle andre enn Manchester United som for første gang kan skryte av å signert verdens dyreste fotballspiller.

Eric Bailly – midtstopper 
I tillegg ble Villarreals «backup» ivorianske Eric Bailly uniteds nye stopper.
Bailly er altså mannen som ble kjøpt for og erstatte Gabriel Paulista som dro til Arsenal.
Få engelske fans hadde på forhånd noen særlig kjennskap til Bailly, men Mourinho gikk hardt ut og sa at han var den spilleren han helst ville ha.
«Bailly er rask, sterk i kroppen, høy og god med ballen i beina».
I følge Mourinho var ivorianeren en av de beste stopperne i spansk liga og en av få spillere med potensiale til å bli en komplett forsvarsspiller.

Tillit og spilletid

Så på papiret er det 4 meget sterke signeringer.

Zlatan har fast plass og det samme har Pogba selv om det ikke virker helt som om han har funnet ut hvor han skal spille.

Bailly har ikke bare vært uniteds beste stopper, men en av de aller beste i Premier League.

Hvor blir det av Mkhitaryan? Hvor lenge skal spillere som Lingard, Mata som er best sentralt og Rashford som også trives best i en helt annen rolle få spille før Mkhitaryan blir satset på.

Det er svært få fotballspillere som kan gå rett inn på et nytt lag og få til alt fra dag en.

Memphis er tydeligvis avskrevet med bare få minutter på banen, Schweinsteiger er satt ned til reservene og flere fan-forventede førstelagsspillere som Schneiderlin og Darmian har knapt fått sjansen.

Ok, alle disse ble kjøpt av van Gaal og passer kanskje ikke optimalt med Mourinhos type spillere, men hvilken grunn har han for at Mkhitaryan som han selv ønsket og håndplukket til klubben knapt får sitte på benken?

Kontinuitet = stabilitet og det siste som bør skje i januar er at det kommer to tre nye spillere inn til nye vanvittige overgangssummer.

«Kjære José Mourinho! La de antatt beste spille sammen og bygge relasjoner. Bygg laget rundt de spillerne som allerede er i klubben, overse pressens heksejakt og fokuser på det positive».

FIFA eller FM

Det er lett å tenke som på FIFA eller FM når man ser kamper eller leser ekspertanmeldelser og jeg tar meg av og til i det å tenke «sånn hadde ikke jeg gjort det».

Det kan høres helt rart ut at vi fra sofakroken eller godstolen skal vite bedre enn en av verdens beste om nettopp det, men er det egentlig helt feil å tenke sånn?

Selvsagt ser ikke noen av oss spillerne på trening eller hvordan de er i garderoben og jeg kan tenke meg at det er ganske mye mer som må vurderes ved et laguttak enn hvem som løper raskest eller skyter hardest som er faktorer vi forholder oss til i en spillverden.

Men spiller mot spiller så sliter jeg av og til med avgjørelser som blir tatt ved laguttakene.

Like klart som at de Gea er bedre enn Romero, vil jeg f.eks våge å påstå at Mkhitaryan er en bedre fotballspiller enn Lingard. Se på merittene spillerne har bak seg og se på deres internasjonale erfaring både fra Champions League og landslag. Man skulle tro at en av bundesligas beste spillere burde være et førstevalg og at italias beste forsvarsspiller skulle få spilletid.

«Ikke godt nok lag»

Jeg føler meg nødt til å ta tak i dette utsagnet for til tross for at blant andre ex red Paul Scholes har uttalt at dagens Manchester United lag har for dårlige spillere så er realiteten at nesten hele stallen er landslagsspillere for noen av verdens beste fotballnasjoner.

Her er oversikten over spillere som aktivt spiller for sine respektive landslag:

Keepere:
David de Gea  (Spania)
Sergio Romero (Argentina)

Forsvar:
Eric Bailly (Elfenbenskysten)
Daley Blind (Nederland)
Matteo Darmian (Italia)
Marcos Rojo (Argentina)
Luke Shaw (England)
Antonio Valencia (Ecuador)

Midtbane:
Marouane Fellaini (Belgia)
Ander Herrera (Spania)
Paul Pogba (Frankrike)
Morgan Schneiderlin (Frankrike)

Angrep:
Memphis Depay (Nederland)
Jesse Lingard (England)
Anthony Martial (Frankrike)
Juan Mata (Spania)
Henrikh Mkhitaryan (Armenia)
Marcus Rashford (England)
Wayne Rooney (England)

Zlatan Ibrahimović, Michael Carrick og Bastian Schweinsteiger har alle lagt opp fra landslagsfotball mens Phil Jones, Ashley Young og Guillermo Varela har landskamper for henholdsvis England og Uruguay.

Mange kritiserer Jesse Lingard og jeg legger ikke skjul på at jeg også er av den oppfatning at Mourinho disponerer bedre spillere, men jeg mener likevel vi bør være stolt over at en fra egen stall gjør det så pass bra som han faktisk gjør det.

Gareth Southgate ser jo også åpenbart et potensiale i gutten etter som han har gitt Lingard så pass mye spilletid.

Dominans og Premier League

Jeg mener absolutt ikke at vi skal si oss fornøyd med det Manchester United har vist under ledelse av José Mourinho så langt, men jeg har i hvert fall mer tro på at ting går og vil fortsette i riktig retning i motsetning til Louis van Gaals «it’s a process».

Manchester United vil neppe komme til å bli et lag lik det var i sine beste år for den harde realitet er at det bare blir vanskeligere å dominere i Premier League.

Nivået i den engelske toppdivisjonen har aldri vært høyere og det har aldri vært så mange internasjonalt anerkjente managere i ligaen samtidig. Pep Guardiola, Antonio Conte, Jürgen Klopp og Arsene Wenger leder uniteds hardeste rivaler og vi må ikke glemme at motstanderne også er i konstant utvikling.

Selv om klubber med størst finanser i ryggen vil fortsette å knive om de samme spillerne, er det ikke lenger utenkelig at en spiller velger mindre klubber foran de største. Et godt eksempel er at en av Em16s største profiler Dimitri Payet ønsket å bli i West Ham tross massiv internasjonal interesse. Jeg synes for eksempel det er smått utrolig at Watford signerte Roberto Pereyra fra Juventus. Sett det litt i perspektiv så spilte Pereyra sammen med Pogba, han har gode tall å vise til fra tiden i både Palermo og Juventus og Pereyra nyter også relativt mye spilletid for Argentina.

Det kanskje mest utrolige i mine øyne er likevel at Rafa Benitez, en manager som har ledet noen av verdens største klubber blant andre Real Madrid, Valencia, Liverpool, Chelsea, Napoli og Inter nå er manager for Newcastle i Championship.

Men det sier mye om hvor Premier League og England er på fotballkartet.

Fremtid

Tiden vil vise hvor Manchester United er når vi nærmer oss sommermånedene, men jeg har trua på at vi har rett mann til å lede klubben og at laget er på vei opp i fra den kollektivt kognitive dvalen spillerne har ligget i siden Sir Alex Ferguson avsluttet en fantastisk æra i klubbens mektige historie.