Derfor valgte han 4-4-2

Under van Gaal var vi vant med at hvem som helst kunne spille hvor som helst i omtrent hvilken som helst tenkelige formasjon.

Under Mourinho har United imidlertid fått mer taktisk stabilitet, og stort sett variert mellom 4-2-3-1 og 4-3-3 litt avhengig av hvem portugiseren har valgt å starte med.

Mot Leicester fant han imidlertid plutselig ut at han skulle teste ut en 4-4-2, med Rashford og Zlatan på topp,  Mata/Mkhitaryan på vingene og Pogba/Herrera sentralt. Dette til tross for at, som Mourinho selv har gjentatt til det kjedsommelige, United stort sett har dominert de fleste kampene sine og kommet til flere store sjanser.

Mer frihet for Zlatan

Portugiseren forklarer at han ikke ønsket at Uniteds spiss Zlatan Ibrahimovic skulle bli for isolert i dueller mot store og sterke Wes Morgan og Robert Huth.

– Vi gikk for 4-4-2, samme formasjon som de (Leicester) bruker. Vi prøvde å ikke gi Morgan og Huth to mot en-situasjoner mot Zlaten. Vi prøvde å gi Zlatan mer frihet gjennom å ha Marcus ved siden av ham. Vi var ok, vi var ganske stabile i kampen, men vi manglet den ballbesittelseskvaliteten vi vanligvis kontrollerer kampene med, sier han.

Systemet gir også fordeler defensivt, ettersom vingene trekker lengre ned og man dermed, iallefall i teorien, skal få flere på riktig side når motstander har ballen.

– Vi startet med to firerlinjer som ga oss fantastisk stabilitet defensivt. Vingene var dypere, tettere på de sentrelae midtbanespillerne. Vi hadde kontroll, og blokken var litt lavere.

– Vi ville ikke gi dem bakrom, spesielt da vi så at Vardy, Musa, Mahrez og Okazaki spilte sammen, istedenfor at de brukte Ulloa og Slimani.

Måtte gjøre endringer

Som de fleste av oss så gjorde dette imidlertid at United slet med å dominere kampen. Med Pogba/Herrera mot Ndidi/Drinkwater sentralt, kunne ikke de røde djevlene få overtall på midten og beholde ballen.

– Kampen hadde et fullstendig annerledes perspektiv. Vi gjorde det (stoppet Vardy og gjengen) veldig veldig bra, men vi mistet en del kreativitet med å spille slik. Vanligvis er vingene tettere på spissen, sier Mourinho ifølge Independent.

– Vi trengte mer bevegelse bak spissen og bestemte oss for å gjøre en endring, og ja, vi ble bedre, men det er målet som forandret kampen, sier han.

Straffe-stikk

Zlatan, som Mourinho forsøkte å gi mer frihet med den taktiske endringen, trivdes bedre da han fikk være alene på
topp. Han noterte seg for scoring, og var mye involvert da United roet ned og trillet ball for å holde på ledelsen i slutten av kampen.

Målet var hans 20. denne sesongen, og han er førstemann til å score så mange i så stort tempo siden Robin van Persies debutsesong.

En forskjell er at kun ett av Zlatans mål er på straffespark.

– Vanligvis når spisser scorer mange mål sier man «22 mål – 14 mål og åtte straffer» eller «21 mål – 14 mål og syv straffer». Med Zlatan må vi minne oss selv på at det er 20 mål – 19 og én straffe.