Fikk møte Sir Alex som 12-åring

FANTORSDAG: Denne radiomannen fikk oppleve det de færreste kan drømme om som 12-åring.

Noen av dere har kanskje sett ham i aksjon som United-fan på TV2s deadline-dag. Andre kjenner ham kanskje fra P3.

Men han er også United-fan.

Hvem er du?

– Sven Bisgaard Sundet.

– Hvor kommer du fra? Og hvor gammel er du?

Mandal i Vest Agder, 29 år.

Du jobber vel som sportssjef i P3. Hva betyr egentlig det?

– Jeg jobber som sportsreporter i et program som heter Verdens Rikeste Land (klikk her for å høre fra dagens sending eller tidligere innslag ) som går på NRK P3 på ettermiddagen. Siden jeg er den eneste som jobber med sport i hele P3 så er jeg selvutnevnt redaksjonssjef for sport. Det betyr at jeg egentlig kan lage innslag om akkurat hva jeg vil hver eneste dag, så lenge det kan knyttes opp mot sport. Jeg lager innslag om alt fra poker og sjakk til skihopp og fotball. Jeg liker nok aller best å lage saker om fotball, men må prøve å begrense meg litt. I fjor fikk jeg til og med muligheten til å reise til Manchester for å se City – United på Etihad og lage dokumentar om norsk supporterkultur. (trykk her hvis du vil lytte til den dokumentaren). Det er vel imidlertid greit å advare United-fansen her om at den dokumentaren handler mye om City…

Hvordan og når ble du United-fan?

– Jeg tror jeg begynte å heie på United når jeg var ca 10 år gammel, på begynnelsen av 90 tallet. Min storebror og mitt store idol Eivind var Liverpool-fan og sa at det var på tide for meg å velge et lag. Han sa at jeg burde heie på United av tre grunner. 1. United var veldig gode. 2. Jeg fikk ikke lov å heie på samme lag som han. 3. Ove Rugland, som er en av de beste fotballspillerne i Mandal, var fan av Man Utd.

Hva er det første du husker fra United?

– Jeg husker at jeg så kampen mellom United og Barcelona i cupvinnercupen i 1991 på tv og at jeg synes at Mark Hughes (juice) hadde et utrolig kult navn.

Som fotballfan levde kanskje drømmen om å bli United-spiller også en stund, d.v.s at du spilte selv? Hvor langt dro du det selv på fotballbanen?

– Jeg var aldri veldig god i fotball, men spilte for Mandalskammeratene fra jeg var 6 til jeg ble 19. Har 2 innhopp MK 2 i 4. divisjon og ett kretsmesterskap i fotball G14 som høydepunkter i «karrieren». Som spillertype var jeg vel en litt blodfattig versjon av Michael Carrick.

Hvem har vært idolene dine underveis?

– Når jeg var liten så var det spillere som Ove Rugland og Leif Vinsjevik på Mandalskammeratene som var de store heltene, samt spillere som Myggen, Totto og Pål Lydersen på Start. Når jeg ble eldre, så handlet alt om United, der favorittene var Giggs, Scholes, Keane og Cantona. Jeg pleide alltid å spille med nummer 18 på drakta, så jeg vil vel kanskje si at jeg rangerer Paul Scholes som det største idolet av de fire jeg nettopp nevnte

– I likhet med Paul Scholes var jeg også elendig til å takle.

Har United-interessen blitt større eller mindre ettersom du selv ble voksen?

– Interessen for United har holdt seg ganske stabil tror jeg. Jeg er nok ikke like fanatisk lenger, men jeg ser fortsatt alle United-kamper som er mulig å få sett på TV, i tillegg til at jeg prøver å følge med på hvilke talenter som er på vei opp igjennom akademiet etc.

Har du vært på Old Trafford?

– Jeg har vært på Old Trafford tre ganger, men bare på to kamper. Var en liten tur innom museet i fjor, dagen før City møtte United på Etihad og så var jeg på Old Trafford med mine foreldre i 1996 og så Leeds og Villa-kampene som gikk i slutten av juleprogrammet.

Største øyeblikk som United-fan?

– Da Solskjær satte inn 2-1 mot Bayern Munchen på overtid i CL-finalen. Vi var 12-13 kamerater som var samlet hjemme i stua hos meg, og vi klikket vel simultant.

Favorittellever fra tiden du har vært United-fan?

Schmeichel

Gary Neville, Vidic, Bruce, Evra.

Beckham, Scholes, Keane, Giggs.

Cantona, Cristiano Ronaldo

Benk:
Lee Sharpe, Kanchelskis, Fletcher, Ferdinand, Stam, Van Nistelrooy, Rooney.

Det er delte meninger om årets United-utgave. Hvordan vurderer du den?

– Årets utgave imponerer meg som et lag, samtidig som den skuffer meg i forhold til tidligere store lag. Jeg synes kanskje at vi mangler en midtbanespiller (eller to) som holder internasjonal toppklasse. Carrick har vært god, men han bør strengt tatt ikke vært vårt sterkeste kort, hvis vi skal hevde oss i europa. Jeg kunne også tenkt meg en ny stopper i verdensklasse som kan spille sammen med Vidic. Ferdinand synger på siste verset og Smalling, Jones og Evans har fortsatt en liten vei å gå.

Hva tror du skjer den dagen Sir Alex gir seg?

– Jeg tror og håper at Sir Alex klarer å finne en verdig arvtaker som klarer å videreføre prosjektet til SAF. Jeg kunne tenkt meg å se Mourinho i stolen til sir Alex, det virker som om de har en god tone, og den samme gode evnen til bygge vinnerkultur i en klubb full av store egoer. Jeg tror også at presset på en arvtaker vil bli så enormt, at det nesten bare er Mourinho som kan klare å takle det. Jeg vil med andre ord foretrekke at Sir Alex sitter i mange år til.

Til slutt – mange har spesielle historier koblet til United?

– Det største øyeblikket for meg, var da jeg møtte Sir Alex Ferguson på kontoret hans på The Cliff i 1996.

– Jeg var på reise med mine foreldre, og bodde på hotell sammen med en hel haug med gutter fra Irland, Skottland og Wales som var på talentsamling i Manchester. Min far kom i prat med en av talentspeiderne fra Wales. Han var en gammel mann med hvitt hår som het Hugh. Da han hørte at jeg hadde reist helt fra Norge for å se United så bestemte han seg for at jeg skulle få en helt spesiell opplevelse. Han tok meg med på United-trening på the Cliff der jeg fikk komme innenfor sperringene, se på garderobene og det slitne gamle anlegget.

– Når vi kom frem så gav han meg en notatblokk og sa at hvis jeg ville så kunne jeg stå i inngangspartiet på The Cliff og samle autografer til en god sak. Senere den uken skulle nemlig MUFC holde en veldedig auksjon til inntekt for kreftsaken, og alle autografene skulle auksjoneres bort. Sånn ble det at jeg fikk stå innenfor sperringene og ta imot alle stjernene som komme rullende inn på parkeringsplassen på vei til trening. Jeg fikk autografene til Poborsky, Pallister, Cole, Scholes, Beckham, Cruyff, Solskjær osv osv. Siste mann som kom var Cantona, og da stod faktisk tiden stille tror jeg.

– Etterpå måtte jeg slukøret gi fra meg hele blokken med autografer til Hugh, men han forsikret meg om at jeg nok skulle få en del autografer etter at treningen var ferdig.

– Så tok vi turen ut på treningsfeltet der vi stod langt innenfor sperringene og så på mine store idoler spilte firkant og trente en lett økt.

– Etter treningen fyllte jeg opp min egen autografblokk og gikk med stjerner i øynene tilbake til Hugh. Han sa at nå skulle vi snart reise tilbake til hotellet, men at vi bare måtte ordne en liten ting først. Jeg måtte bli med han og fikse en liten ting først sa han. Jeg skjønte ikke helt hva vi skulle da Hugh var veldig hemmelighetsfull, men jeg ble med. Vi gikk opp i andre etasje på the Cliff og i toppen av trappen banket vi på en dør.

– Come in sa en stemme på innsiden, så da stakk Hugh hodet inn døren og spurte om det var mulig å komme innom en liten tur. Vi åpnet døren og kom inn på et bittelite kontor. På kontoret stod det to menn og kikket på meg. Den ene mannen hadde jeg aldri sett før, men den andre mannen dro jeg raskt kjenselen på, det var Alex Ferguson.

– This is Sven from Norway sa Hugh. He has come all the way from Norway to see Manchester United play.

– Så sa Alex et eller annet og strakk frem hånden sin, jeg husker faktisk ikke hva han sa. Jeg ble helt paff, og klarte bare å tenke så langt som at jeg hadde på meg lue inne på kontoret hans og at det måtte fremstå som svært uhøflig. Jeg tok kjapt av meg luen, puttet den i lommen og tok den ventende hånden til Ferguson. Vi snakket litt om Solskjær tror jeg, før jeg fikk autografen til Alex og forlot kontoret.

– Møtet tok sikkert bare 45 sekunder, men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme det møtet. En stor dag.

Du kan følge Sven Bisgaard Sundet på twitter her.