Klyp meg i armen!

Publisert Sist oppdatert

Hvor var du da Ole Gunnar Solskjær fikk jobben?

Selv var jeg på ultralyd. Det vil si, jeg var på ultralyd sammen med kjæresten.

Da jeg dro fra jobben hadde José Mourinho mistet jobben.

Da jeg kom tilbake var Solskjær ansatt.

Det er i alle fall sånn jeg husker det.

Jeg husker også ansiktsuttrykket til sjefen da Mark Ogden tvitret at Solskjær var en seriøs kandidat til å få vikariatet som manager for Manchester United.

De fleste av oss ristet bare på hodet av ryktene med et oppgitt, fårete smil.

Lite visste vi om at Solskjær på det tidspunktet hadde fått tekstmelding av Ed Woodward.

FRA MOLDE TIL MANCHESTER: Ole Gunnar Solskjær på Celtic Park som Molde-trener i 2015.

I mediene ble kandidat etter kandidat kastet av karusellen. Ryan Giggs, Nicky Butt, Phil Neville og flere andre ble alle utelukket som potensielle vikarer. Mauricio Pochettino sto selvfølgelig øverst på listen, men Tottenham-manageren var neppe tilgjengelig midt i sesongen. Laurent Blanc ble nevnt, men ellers dukket det aldri opp noen mer aktuelle navn enn Solskjær.

I løpet av formiddagen skiftet derfor skepsisen i det norske folk form til spørsmålet som ble stilt i alle lunsjpauser den dagen:

«Kan det virkelig skje!?»

Selv prøvde Solskjær å få tak i Mike Phelan som holdt foredrag i Burnley.

Klokken 23.15 fikk vi svaret. Riktignok tidligere enn det klubben hadde planlagt. Medieavdelingen hadde gjort klar sin Solskjær-pakke til annonseringen dagen etter, og ved en glipp var en video med beskrivelsen «Solskjaer becomes our interim manager…» synlig på hjemmesiden.

Noen minutter senere tok statsminister Erna Solberg rollen som Fabrizio Romano og gratulerte Solskjær med ny jobb på Twitter.

For et ellevilt døgn det var.

Da Ole Gunnar Solskjær ble intervjuet som manager for Manchester United på MUTV dagen etter var jeg neppe den eneste som måtte klype meg selv i armen.

To år senere har det blitt hverdagen vi lever i.

Vi ser Solskjær omtalt i internasjonale medier hver eneste dag, og vi har sett ham på sidelinja på Old Trafford nøyaktig 50 ganger.

Og det er bare å erkjenne at vi tar det for gitt.

Det er ikke så rart at vi ikke lenger lar oss overraske. Det hadde vært slitsom om vi skulle sette kaffen i halsen hver gang vi ble minnet om at Solskjær faktisk er United-manager og festet i gatene etter hver seier.

Men vi må ikke glemme hva vi faktisk opplever akkurat nå.

Med all respekt for neste generasjon – det må regnes som et mirakel hvis en nordmann avgjør en Champions League-finale og deretter blir klubbens manager i fremtiden.

VG-journalister og TV 2-reportere får gjennomgå i sosiale medier for at de tar på seg nisselua og stiller «norske» spørsmål til Solskjær og Premier League-kollegaene, men hvorfor skal vi ikke la oss rive med?

Glem ikke hvor Manchester United var da Solskjær fikk jobben 19. desember 2018 og hvor de er i dag.

Jeg så med mine egne øyne hvilken resignasjon som preget kroppsspråket til United-fansen i det som ble Mourinhos siste kamp på Anfield, og jeg var også til stede da Solskjær kom ut av tunnelen på Old Trafford som United-manager for første gang 2. juledag mot Huddersfield.

HJEMME: Ole Gunnar Solskjær avbildet på Old Trafford i sin første hjemmekamp som klubbens manager.

Jeg husker fortsatt tankene som pumpet kroppen full av adrenalin:

Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk. Dette skjer faktisk.

At et fullsatt Old Trafford hyllet nordmannen som om han allerede hadde vunnet Premier League og sang «You are my Solskjaer» så mange ganger at jeg mistet tellingen gjorde ikke opplevelsen mindre mektig.

«Vi sto med gjørme til knærne. Vasset i møkk uten at noen skjønte hvordan vi skulle komme oss ut av det eller hvor lang tid det ville ta. Nå hopper vi plutselig rundt lette som fjær på en blomstereng og blåser regnbuefargede såpebobler» skrev jeg etter kampen og konkluderte med at Solskjær med en ganske enkel oppskrift allerede var i gang med å bygge opp en kultur som sto i fare for å bli ødelagt.

Siden den gang har vi sett Solskjær slå Guardiola, Mourinho, Pochettino, Sarri, Tuchel og Nagelsmann.

Vi har opplevd et mirakel i Paris, og vi har sett ham skikkelig sinna på Goodison Park – to ganger.

Jeg setter punktum der, for dette er ingen analyse av Solskjærs to år som United-manager.

Bare en påminnelse om at det er lov å lukke øynene, trekke pusten og fortelle det røde United-hjertet ditt:

Manageren til Manchester United heter Ole Gunnar Solskjær.

Powered by Labrador CMS