– Riise våget ikke mot Valencia

TAKTISK ANALYSE: Dag Riisnæs har vurdert Uniteds seier mot Fulham for united.no.

Publisert 27.03.2012 - 11:28 Sist oppdatert 27.03.2012 - 11:28

Full kontroll, unødig spennende

4-2 i sjanser etter første omgang, 10-2 i sjanser etter 90 minutter. Ut fra antall scoringsmuligheter burde United vunnet med to eller tre mål.

Fulham spilte 4-4-1-1, med Diarra og Dembele som ”sittende midtbanespillere”, og med Dempsey litt foran. I fagmiljøet kaller vi ikke en sånn formasjon for 4-5-1, men jeg registrerte at gutta i TV-studio brukte den varianten. I 4-5-1 har vi et anker og to indreløpere. I 4-4-1-1 har vi to dype og en mellomromsspiller (hengende spiss). Fulhams 4-4-1-1 er kanskje Europas mest brukte formasjon for tida. Den er vanskelig å skille fra 4-2-3-1, der kantene ligger noe høyere. Prinsippene er de samme. To dype midtbanespillere som har som oppgave å nekte motstander mellomrom, nekte dem å spille gjennom ledd, og som også sikrer at laget har flere spillpunkter ved ballerobring. Gunstig for å vende spill. Det varierer hvor mye disse to midtbanespillerne får være med framover. Som regel skal de være med et stykke opp for å skape ettertrykk, men ikke være med helt inn i boks. Dette for å ha god balanse ved eventuelt balltap og potensiell kontring i mot. For å lykkes i 4-4-1-1, må kantene sideforskyve mye, og den hengende spissen må ta ut en dyp midtbanespiller hos motstanderen.

Martin Jol lyktes rimelig bra med sin kampplan borte mot serielederen:

Nekte mellomrom, nekte Rooney plass
Unngå kontringer i mot
Våge å ha ballen i laget når det er fornuftig

Det var faktisk United som sleit med mellomrommet i første omgang. Rooney ga ikke nok bistand til Carrick/Giggs, og disse to ble gang på gang overspilt av Dembele/Dempsey. Belgiske Dembele løste for øvrig sin dype rolle veldig bra. En atletisk type med god fotballferdighet. Giggs hadde for øvrig en svak kamp når United ikke hadde ballen. Med ball er det ingen som betviler hans genialitet.

Fulhams lave press fungerte godt før pause. Det var lite mellomrom og bakrom. United klarte ikke å finne Rooney/Welbeck. De få gangene United skapte noe i 1.omgang var etter hurtig vending av spill og involvering av Young/Valencia. En annen viktig sak som Fulham behersket i 1.omgang var evnen til å ta vare på ball. Godt pasningsspill førte til at de unngikk mange balltap, farlige kontringer og ny angrepsbølge fra hjemmelaget. Dette viser at god struktur i forsvar ikke er nok for å unngå overkjøring mot bedre motstand. Det å ha et eget, godt grunnspill er helt nødvendig. Og det hadde Fulham, det skal de ha.

2.omgang

Etter pause økte United tempoet, Fulham ble spilt enda lavere. Forskjellen på lagene kom tydeligere fram. Da hjelper det ikke hvor godt organisert Fulham er, de møter rett og slett et bedre lag. Spesielt var Valencia god. Riise våget ikke å gå tett nok opp i ham, han var engstelig for å bli dratt av. Resultatet ble en haug med gode Valencia-involveringer. Jeg tipper Ferguson var fornøyd med spillet utover i omgangen, men at han savnet den avgjørende 2-0-scoringen. Den kom aldri.

Mot slutten fikk Fulham et par halvsjanser. Noe straffespark når Carrick touchet Murphy, synes jeg ikke det var. Det ville vært billig.