Ny spalte fra Mitten

Andy Mitten forteller om Manchesters utvikling fra industriby til turistmagnet.

Jeg har akkurat gått gjennom sentrum av Manchester, som har vært full av Olympique Marseille-supportere, mange av dem i glorete, blå treningsdresser. De fleste ankom med fly klokken seks i dag tidlig med poser under øynene så store som posene med supportereffekter de bar på. Noen hadde Manchester City-hatter, andre todelte United/Marseille-skjef – denne typen som har blitt så populær i souvenirsjappene rundt Old Trafford de siste sesongene. Jeg så til og med noen ha på seg todelt United- og City-skjerf for ikke lenge siden. Om du noen gang ser meg ikledd et slikt et, er det bare å slå meg med en stokk. Eller hva dere nå bruker for å slå slemme dyr i Skandinavia.

Manchester så attraktiv ut denne vakre vårdagen. Englands «andre by» har blitt kraftig forbedret siden tidlig på 90-tallet, det er jeg sikker på at mange i Skandinavia kan skrive under på. Metroa-trikken startet i 1992 og en 15-årsperiode med utvikling fra 1993 til 2008 fornyet mye av Manchester sentrum. IRA-bombingen under EM ’96 ødela mye av sentrum og førte til at de fleste bortesupportere skrinla planene om å bo i byen, men – uten å si det for høyt – bombens ødeleggelser tillot Manchester å bygge om sine styggeste områdene.

Andre steder ble gamle bruk gjort om til leiligheter som ble kjøpt av fotballspillere og nye kontorer oppstod. Hovedtogstasjonen på Picadilly ble også endelig utviklet også. Uniteds suksess hjalp, ettersom det bragte hundretusenvis av folk til byen – ikke bare United-fans, men fans fra besøkende klubber fra hele Europa. Uniteds suksess gjorde at Old Trafford kunne utbygges så mye at den kunne verte Champions League-finalen i 2003 – nok en boost for byen og per dags dato fortsatt den travleste dagen på flyplassen i Manchester noensinne.

Hotellene elsker United fordi det betyr fullt hus ved hver eneste hjemmekamp. Citys gjenoppståelse og retur til Europacupen har betydd at enda flere fans kommer til Manchester. National Football Museum, som flytter til Manchester fra dets tidligere hjem i Preston senere i år, vil bli nok en attraksjon.

Manchester trengte det. Mens jeg interrailet gjennom Tyskland i 1992, fortalte damen på turistkontoret på togstasjonen i München at hun syntes synd på meg. Hvorfor? Fordi jeg var fra Manchester.

«Jeg beklager,» sa hun. «Mannen min sier det er en forferdelig industriby.»

Sånne fordommer tar tiår å endre. Da United møtte Barcelona i 1994, tok den katalanske pressen det verste bildet de kunne finne av byen og fikk Manchester til å se mer forringet ut enn Grozny.

Nå blir Manchester reklamert for i Barcelona som en kul by, med fotball og musikk som trekkplaster. De lar de besøkende finne ut av regnet først når de kommer.

Manchester kommer aldri til å kunne konkurrere med Roma, Barcelona, London og Paris, men situasjone er kraftig forbedret. Antallet besøkende på United-museet er oppsiktsvekkende, med tanke på at Manchester ikke er det naturlige turistmålet – tallet har faktisk økt på grunn av fans av klubber som er i byen for å møte City.

Jeg snakket med noen Marseille-fans og de hadde fått veldig gode inntrykk. Som generasjonene før dem hadde de blitt fortalt at Manchester var en industriby og uten iakttagelsesevne. Marseille har kanskje et klima og være misunnelig over og er plassert ved Middelhavet, men sentrum av byen kan ikke sammenliknes med det moderne Manchester.

Det er også gode nyheter når det kommer til å tiltrekke fotballspillere. Noen stjerner sier de bare vil vurdere å spille i London, men så ser de Manchester og liker det de ser. Mange Liverpool- og Everton-spillere bor i Manchester, for ikke å snakke om de fra Bolton, Blackburn og Wigan.

Oppoverbakken av rikdom ser ut til å fortsette. Storbritannias økonomi har steilet, men City har ambisiøse planer om å øke tilskuerkapasiteten til 65.000 og utvikle området rundt banen. The Blues har imidlertid ikke noen planer om å bygge et troférom enda. Det ville vært like poengløst som å eksportere snø til Norge.

United har ikke gitt opp å utvide Old Trafford heller, men å bygge på hovedtribunen vil bli mye dyrere enn de tre andre sidene, siden toglinja mellom Manchester og Liverpool ligger bak den og hus ytterligere lenger bak. Etterspørselen på billetter har også dalt, og selv om Old Trafford vanligvis blir utsolgt, blir den gjerne det kun dager før kamp. Det gir ikke mening å bygge ut kapasiteten til 94.000 hvis den nåværende etterspørselen tilsier 75.000.

Uansett, Old Trafford er fortsatt et stort trekkplaster og Manchester har forbedret infrastrukturen til kamper, noe Marseille-fansen har funnet til deres fordel. Kanskje det til og med er et plaster på såret for tapet.

Oversatt av Truls Lian

Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.

Andy Mitten column in English:

I’ve just walked through the centre of Manchester, which has been overrun with Olympique Marseille supporters, many sporting garish blue tracksuits. Most of them arrived on flights at 6am and had bags under their eyes as big as the bags of merchandise they were carrying. Some wore Manchester City hats, others half and half United/Marseille scarves – the type which have proliferated on the souvenir stalls around Old Trafford in recent season. I even saw people wearing half United and City scarves recently. If you ever see me wearing one then feel free to hit me with a stick. Or whatever you use to hit naughty animals in Scandinavia.

Manchester looked attractive on a bright spring day. As I’m sure many in Scandinavia will testify, England’s second city is much improved from the early 90s version. The Metroa tram network began operating in 1992 and a 15 year spell of boom and development from 1993 to 2008 regenerated much of central Manchester. The IRA bomb during Euro 96 destroyed much of the centre and meant most visiting fans abandoned plans to stay in the city, but – whisper it quietly – the devastation of the bomb allowed Manchester to rebuild some of its ugliest areas.

Elsewhere, old mills were turned into apartments purchased by footballers and smart new offices sprung up. The main Piccadilly railway station was finally redeveloped too. United’s success helped as it brought hundreds of thousands of people into the city – not just United fans but fans of visiting clubs from all over Europe. United’s success saw Old Trafford expanded to the extent that it was able to stage the 2003 Champions League final – another boost for the city and still the busiest day on record at Manchester airport.

Hoteliers love United because every home game means a full house. City’s ascendancy and re-entry into European football has meant that even more fans will visit Manchester. The arrival of the National Football Museum later this year from its former home in Preston will be a further attraction.

Manchester needed it. While inter railing through Germany in 1992, the lady in the tourist information office in Munich’s train station took pity on me. Why? Because I was from Manchester.

“I’m sorry,” she said. “My husband tells me it is an awful industrial city.”

Such perceptions take decades to change. When United played Barcelona in 1994, the Catalan press took the worst pictures they could find of the city and made Manchester look more impoverished than Groznyy.

Now, Manchester is advertised in Barcelona as a cool city, with football and music as a selling point. They let visitors find out about the rain on arrival.

Manchester will never be able to compete with Rome, Barcelona, London or Paris for the tourist dollar, but the situation is much improved. United’s visitor numbers for the museum are remarkable given that Manchester is not an obvious tourist destination – numbers which have incidentally been boosted by fans of clubs in town to play City.

I spoke to some of the Marseille fans and they had very favourable impressions. Like generations before them, they had been taught at school that Manchester was an industrial city and that perception stuck. Marseille may enjoy an enviable climate and a privileged position by the Mediterranean, but its centre doesn’t compare with modern day Manchester.

It’s also good news when it comes to attracting footballers. Some top stars say that they’d only consider playing in London, but then they see Manchester and they like what they see. Many Liverpool and Everton players live in Manchester, not to mention those from Bolton, Blackburn and Wigan.

The upward shift in fortunes is set to continue. Britain’s economy has stalled, but City have ambitious plans to increase their ground capacity to 65,000 and develop the area around their ground. The Blues, however, have no plans to build a trophy room as yet. That would be as pointless as exporting snow to Norway.

United have not given up on expanding Old Trafford either, but any building above the main stand will be far more expensive than the other three sides of the ground as there is the main Manchester-Liverpool rail line behind it and housing beyond that. Demand has also dipped for tickets and while Old Trafford is usually sold out, it often sells out just days before the game. It doesn’t make sense to expand the capacity to a potential 94,000 if the current demand is only 75,000.

Regardless, Old Trafford remains a huge draw and Manchester has improved its infrastructure to match as the Marseille fans have found to their benefit. Maybe it even cushioned the blow of their defeat.