Ny spalte fra Mitten

Andy Mitten om Uniteds speidernettverk og unggutter på prøvespill. Les også på engelsk.

David Gill er i Abu Dhabi denne uka med Bryan Robson for å promotere en ny United Soccer School som åpner i Emiratene. Gill snakket til lokalt media, men insisterte på at spørsmål om Manchester City eller Uniteds eierskap ikke var på agendaen. I stedet spurte oppglødde lokale journalister om Manchester United planla å finne fremtidige Premier League-stjerner fra Abu Dhabi Soccer Shool. Gill var diplomatisk og utelukket det ikke, selv om sjansen er liten.

Uniteds fotballskoler er forretningsinitiativ hvor barn i velferdsland blir ‘lært å spille på United-måten’. Skolene har fortsatt ikke høstet de forventede inntektene, men United beskytter dem selv økonomisk ved å gå inn i deleierskap hvor vertspartneren putter inn penger – i bytte mot Manchester Uniteds navn.

Den største forskjellen mellom Uniteds virkelige speidernettverk og fotballskolene er at ferdighetsnivået ikke er viktig. Barn kan nyte fotballskolene og håpe på å lære, men det gjør ikke noe om de er forferdelige fotballspillere. United har aldri hentet en ung fotballspiller fra en fotballskole, selv om David Beckham ble oppdaget da han deltok på Bobby Charlton Soccer School – 80-tallets forgjenger av United-skolene.

I den virkelige verden er Uniteds speidernettverk omfattende og en krevende standard. En av mine yngre brødre ble forespurt av klubben sist sesong. Som daværende 15 år gammel spiss i Stockport County, kontaktet United klubben gjennom offisielle kanaler. Stockport tillot han å spille en prøvekamp på Carrington, hvor broren min scoret et hat-trick. Jeg mottok to telefoner fra United-trenere dagen etter. Begge spurte hva jeg ikke hadde fortalt dem om broren min. Jeg svarte at hvis han skulle klare å bli profesjonell fotballspiller, burde han ordne ting selv.

Familien var også reserverte. Veldig, veldig få spillere går fra Uniteds ungdomslag til førstelaget, og dette kan være ødeleggende for utviklingen deres, mens Stockport er kjent for å ta de beste ungguttene opp til førstelaget – for deretter å selge dem. Men hvordan kunne vi stoppe han i å følge drømmen sin?

Økonomisk skakkjørte Stockport ba United om £70.000 – fordelt på to utbetalinger, den siste om han fikk en profesjonell kontrakt. I teorien var United enige, men det avhengte av en seks uker lang prøve på Carrington. Broren min gjorde det ok. Han scoret vinnermålet borte mot Aston Villa for U15-laget, men United var ikke villige til å betale £70.000. Han hadde tydeligvis ikke gjort nok til å bruke den summen på en så ung spiller.

Manchester City ringte senere, men broren min ønsker å vinne minst ett trofé i karrieren. Og han er rød. Hvordan kan han hjelpe dem?

Han returnerte til Stockport, hvor han gikk opp en årsgruppe for å spille med et veldig talentfullt ungdomslag, som kom til finalen i den nasjonale Youth Cup Allience-finalen sist sesong. Han har fortsatt fotballutdannelsen i Stockport og ser ut til å tjene penger fra fotballen. Det etterlater meg som det eneste medlemmet av familien i tre generasjoner som ikke har fått penger for å spille fotball.

Han kan klare det, kanskje ikke. Statistisk sett er oddsene mot han, men tilbakemeldingene han får er positive, han forbedrer seg og det har vært uformelle forespørsler fra andre klubber. Han må bare fortsette å trene (noe han gjør fire dager i uka), jobbe hardt, ha den riktige attituden og være heldig.

Samme for United? Spillere kan fortsette å drømme og ringe klubben for prøvespill, kun for å bli avslått. Jeg husker jeg var i kontoret til klubbens blad i 1995 da en snill dame ringte og informerte resepsjonisten at barnebarnet hennes ønsket å spille for Manchester United. Hun spurte hvordan han kunne få en kamp sammen med Giggs i det hele tatt. Resepsjonisten var vant til disse samtalene og spurte høflig hvor gammel han var.

“Han er nesten 22,” var svaret, “og han er veldig god. Han skal begynne på et lokalt amatørlag snart.”

Han kom seg aldri til førstelaget. Kanskje United burde tilrettelegge fotballskolene for voksne som fortsatt fantaserer om å klare det, i tillegg til å inspirere barn.

Oversatt av Truls Lian

Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.

David Gill is in Abu Dhabi this week with Bryan Robson to promote a new United Soccer School which opens in the Emirate.

Gill spoke to the local media, but insisted that questions about Manchester City or United’s ownership were off limits. Instead, excited local journalists asked him if Manchester United planned to unearth any future Premier League stars from the Abu Dhabi Soccer School. Gill was diplomatic and didn’t rule out such an event, however remote the prospect.

United’s Soccer Schools are a business enterprise where kids in wealthy countries are “taught to play the United way.” The schools have yet to garner the anticipated profits, but United protect themselves financially by going into partnerships where the host partner puts up the money – in effect a franchise of the Manchester United name.

The big difference between United’s real scouting network and the Soccer Schools is that skill levels are not important. Kids can enjoy the Soccer Schools and hope to learn, but it doesn’t matter if they are terrible footballers. United have never taken a young footballer from a Soccer School, though David Beckham was spotted while attending a Bobby Charlton Soccer School – a 1980’s forerunner of the United schools.

In the real world, United’s scouting network is comprehensive and standards are exacting. One of my younger brothers was approached by the club last season. Then a 15-year-old striker with Stockport County, United contacted his club through the official channels. Stockport allowed him to play a trial game at Carrington, where my brother scored a hat-trick. I received two calls the next day from United coaches. Both asked why I hadn’t told them about my brother. My reply was that if he’s to make it as a professional footballer, then he should do so off his own back. The family also had reservations. Very, very few players progress from United’s youth teams to the first team and this can be damaging to their development, whereas Stockport are renowned for promoting their best youngsters to the first team – and then selling them. But then how could we stop him following his dream?

Cash-strapped Stockport asked United for £70,000 – split into two payments, the second if he received a professional contract. United agreed in theory, though it was dependent on a six-week trial at Carrington. My brother did ok. He scored the winner at Aston Villa away for the Under 15s, but United were not willing to part with £70,000. Clearly he had not done enough to warrant the release of such funds for such a young player.

Manchester City then called, but my brother would like to win at least one trophy in his career. And he’s red. How could he help them out?

He returned to Stockport, where he was promoted up an age group to play with their very talented youth team, who reached the national Youth Cup Alliance final last season. He’s still continuing his football education at Stockport and is set to earn money from playing football. That leaves me as the only member of the family in three generations who hasn’t received money to play football.

He might make it, he might not. Statistically the odds are against him, but the noises he’s getting are positive, he’s improving and there have been informal approaches from other clubs. He just needs to keep training (which he does four times a week), work hard, keep the right attitude and to get lucky.

As for United? Players can keep on dreaming and calling the club for trials, only to be turned down. I remember being in the office of the club’s magazine in 1995 when a kindly lady called and informed the receptionist that her grandson wanted to play for Manchester United. She asked how he could get a game alongside Giggs et al. The receptionist was used to dealing with such calls and asked politely how old he was.

“He’s nearly 22,” came the reply, “and he’s very good. He’s going to join a local Sunday team soon.”

He never did make the first team. Maybe United need to target their Soccer Schools at adults who still fantasize about making it as well as aspiring kids.