Ny spalte fra Andy Mitten

Den respekterte journalisten Andy Mitten skriver ekslusivt for united.no. Denne gang om Uniteds forhold til media.

Manchester Uniteds spillere er priviligerte reisende, men de må allikevel gå gjennom flyplassens sikkerhetssjekk på samme måte som oss andre. Spillerne må vise frem passene sine, og vente på fly og tog. På bortekamper i Europa har manageren i lang tid snakket med journalister ved bagasjebåndene mens de venter på bagasjen.

Dette er en av de få gangene flokken med journalister – de åtte til ti reporterne som følger United for de Britiske avisene – får tilgang til sjefen, selv om ikke engang dette lenger er noen garanti. De andre gangene er på Champions League-pressekonferansene dagen før kamp, som manageren er kontraktfestet til å gjennomføre, og hans ukentlige pressekonferanse på Carrington.

Dagene er for lengst borte da David Meek, som var journalist i Manchester Evening News i lang tid (1958-1995), ringte Ferguson hver morgen på treningssenteret The Cliff for å få dagens nyheter.

Meek er nå 80 år, drar fortsatt på kamper, og skriver Fergusons spalte i kampprogrammet. Ferguson liker ham, og pleier å ha mest sans for de eldre journalistene. Han ville ikke kalt noen av reporterne på under 50 år bekjente, og i hvert fall ikke venner. Hans beste venner innen media er et par skotske journalister på hans egen alder. En av dem får til og med bo i Fergusons hus i Cheshire når han er i Manchester.

Fergusons forhold til media har blitt mer anstrengt med årene. Flere velrespekterte journalister er utestengt fra den ukentlige pressekonfen på Carrington. Deres forseelser varierer fra å ha skrevet en i all hovedsak positiv bok om Ferguson til ‘ufordelaktig pressedekning’. Noen ganger vil aviser som News of the World (opplag på tre millioner) ta opp kampen. De godtar ikke å bli herset med av United, og partene kommer stort sett til enighet.

Til og med denne ene ukentlige plikten kan bli for mye for Ferguson.Han avlyste nylig fem på rad for alle bortsett fra klubbens egne journalister fordi han mente hans uttalelser angående Fernando Torres etter kampen på Old Trafford i September var tatt ut av sammenheng og vridd på.

Ferguson kan gi glimrende intervjer, men disse sparer han stort sett til utenlandsk media som L’Equipe, hvis rykte han setter høyt. Det skal også nevnes at hans spalte i kampprogrammet fortsatt er god lesning.

Til tross for forandringene trenger media historier om United mer enn noen gang. Avisenes fokus har flyttet seg fra hva manageren sier (siden hans pressekonferanser vises på MUTV lenge før avisene kommer ut dagen etter) og over til andre innside-historier. Historier er hentet fra flere kilder. De kommer både fra kilder på innsiden av klubben og fra forskjellige andre kilder.

I 2008 reiste jeg 100 mil for å intervje Eric Cantona i Marseille. Jeg jobbet lenge med å få til intervjuet, og han leverte et flott intervju. Det var for magasinet FourFourTwo. En måned senere fikk avisen The Sun, på lovlig vis, tak i et tidlig utkast at intervjuet. Deretter brukte de de beste sitatene i en sak i sin egen avis. De nenvte ikke FourFourTwo. De kjørte mitt intervju som sin egen eksklusive sak.

Da United spilte pre-season i USA før sesongen ga Ferguson en serie med eksklusive intervjuer til amerikansk fjernsyn, som ble rapportert i engelske aviser uten henvisning til den opprinnelige kilden.

Journalistene som hadde reist over for å dekke touren argumenterte med at hvis Ferguson faktisk hadde snakket med dem hadde de ikke behøvd å ta sitater fra amerikansk fjernsyn. United virket mer interesserte i å tilfredsstille amerikansk media enn å snakke med de engelske journalistene som dekker klubben hver uke.

Tilgang til spillerne har også blitt mer begrenset. På 80-tallet pleide spillerne å spise og drikke sammen, enten det var på grillrommet på Old Trafford eller på puben Crossford Bridge i Sale. ‘Off the record’-samtaler ble respektert. Dette forholdet er nesten borte. Tilgang til spillerne er nå stort sett begrenset til den unaturlige atmosfæren i pressesonene, og intervjer med spillerne alene forekommer stadig sjeldnere for andre enn klubbens egne ‘trygge’ medier.

Uniteds førstelagstrener Rene Meulensteen ga nylig et intervju til bladet for Nederlandske United-supportere. Han trodde sannsynligvis at bare noen hundre ville lese det, men dagens teknologi gjorde at hans kommentarer om Wayne Rooney ga lesere verden over innsikt i klubbens meninger på øverste nivå. Gary Neville gjorde en ukentlig spalte for Times of Malta, men også hans kommentarer ble jevnlig gjengitt i Storbritannia.

En annen kilde til historier er når en spiller har noe å selge. Den siste bølgen av Ryan Giggs-intervjuer var fordi han hadde gitt ut en ny yoga-video. Og denne trengte reklame. Hvis en spiller inngår en skoavtale eller en annen sponsoravtale, forventer skomerket eller sponsoren at han snakker med media. Dette er utenfor Untieds ansvarsområde – det samme er Twitter, hvor Rio Ferdinand forteller sine meninger daglig.

United opptrer på annen måte enn andre klubber. Ferguson kan klage på medias krav, men Bayern Mündhen holder en pressekonferanse hver dag, og Barcelona gjør det to ganger i uken med spillere tilstede. Men så er Barca også eid av supporterne som krever daglig tilgang til stjernene gjennom media.

De beste journalistene har kilder de stoler på. Agenter, managere eller spillere som gir dem informasjon om hva som virkelig foregår i klubben, enten det er på finansielt nivå eller det omhandler hva som skjer i garderoben. Og de trengs. Tross alt, hvis man kun trodde på hva klubben uttalte, ville overhodet ikke Wayne Rooneys kontraktsforhandlinger forrige høst vært noe problem. Sannheten var at det helt klart var et veldig stort problem som media dro frem i lyset.

Oversatt av Andreas Rønningen Sandbu

Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.