Mitten om hooligans

Andy Mitten med ny spalte for united.no. Denne gangen skriver han om hooligans og supporterbråk.

Publisert Sist oppdatert

Jeg skriver fra Glasgow, hvor jeg så Uniteds Champions League-kamp mot Rangers. Skottene spiller kanskje i en latterlig nasjonal liga, men Ibrox er fortsatt en av de beste arenaene å se fotball i verden – hovedtribunen kan være den vakreste i britisk fotball. Mursteinsfasaden med påskriften “Rangers” oser historie. Arenaens arkitekt, Archibald Leitch, var ansvarlig for designet av mange store britiske fotballbaner, som den originale Old Trafford for et århundre siden, Villa Park og Goodison.

Det som gjør Ibrox så spesiell er atmosfæren. Jeg har sett Old Firm-kamper hvor man kan se det enorme hatet i begge leirer. Og jeg satt på hovedtribunen da United sist spilte her i 2003, en ensom engelskmann omringet av fulle, syngende skotter som veivet rundt med røde, hvite og blå unionflagg. Lydnivået var fenomenalt og folk så mistenkelig på meg fordi jeg ikke sang. Da jeg kjøpte en pai i pausen fikk jeg en utfordring da jeg fikk tilbake fem pund for lite. Fortalte jeg servitøren og avslørte den engelske aksenten min til de rundt meg? Jeg sa ingenting.

United var ikke de mest populære besøkende den dagen. En 300 mann stor flokk av United-hooligans hadde marsjert tre kilometer fra Glasgow sentrum og ned Paisley Road West mot Ibrox. Gjengen passerte tøffe områder hvor pubene hadde sikret vinduene og forventet levealder var under 60. Rangers forventet det ikke og boltet raskt igjen dørene på pubene.

Den natta ble frasen “Men In Black” funnet opp om United-flokken fordi alle så ut til å være kledd i svart. En liknende gjeng har ikke blitt sett siden – selv om 200 United-hooligans angrep Romas notoriske Ultras på utsiden av Olimpico i 2007 – og hooliganisme blant fans anses å være utdødd.

Fantastisk politiarbeid ved hjelp av økt overvåkning og teknologi er en hovedårsak. Det er umulig å skape trøbbel uten at det fanges opp av et kamera inne på en bane, togstasjon eller pub. Sammenlikner man det med 1980-tallet er det veldig trygt å se fotball i England nå.

Hooligans har blitt straffet med tre, fem eller ti års utestengelse fra fotballbaner, noe som hindrer dem i å gå på kamper. Det stopper ikke noen av United-gutta som møter opp i Manchester før de fleste kamper, selv om de ikke går til Old Trafford for å se kampen. Noen reiser til og med til London for å møtes. For dem handler det å dra på kamp kun om kameraderiet blant vennene, ikke kampen i seg selv, samt det å bråke med likesinnede hooligans fra andre klubber.

Andre er bannlyst fra byer når United spiller bortekamper og er nødt til å levere passene sine på politistasjonen når United spiller i utlandet. De er klare over risikoen, og de fleste hooligans ønsker ikke å skape trøbbel, for så å selvforskyldt bli straffet. Da jeg kikket på United-fansen i de snobbete setene i Bursa for ikke lenge siden, så jeg mange fans som var aktive bråkmakere tidligere, folk som man ikke vil passere på gata, men som nå har roet seg ned.

Om det er er trøbbel nå, er det sannsynligvis bare sporadisk og forårsaked av yngre, fremadstormende bråkmakere som ønsker å gi seg et selv et navn og rykte. Enten det eller at de gamle hodene sprer ordet om at de skal reise til den kommende kampen hvor hjemmelaget er kjent for å skape bråk. Som Rangers eller West Ham neste uke…

Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.

Powered by Labrador CMS