– Moyes vet mye jobb gjenstår

– Det har han ment siden han fikk jobben, skriver Andy Mitten i sitt nyeste innlegg.

Publisert Sist oppdatert

Mittens column in english is at the end of this page.

Av: Andy Mitten

Utad så var United positive. Spillerne snakket om at innkjøringsperioden med den nye manageren var over, at livet går videre og at det kommer til å gå bedre de neste månedene etter en svak start på sesongen. La fortid være fortid. Fokuser på fremtiden. Spillerne og managerne var samstemte etter 0-0-kampen borte mot Real Sociedad.

Da de 1.800 reisende United-supporterne ble holdt tilbake i San Sebastian sang de om Roy Keane samtidig med at han kom med sin vurdering av kampen på løpebanen som går rundt Anoeta-arenaen. De visste at Alex Ferguson hadde kritisert ham i biografien sin, men de vet også at han er en av Uniteds beste spillere noensinne, og at han tok seg tid til å prate med fans i San Sebastians gamleby.

Under den store hovedtribunen gikk spillerne gjennom mixed zone, og snakket mer åpent enn da Ferguson var sjef. Nemanja Vidic stoppet den spanske fotballeksperten Graham Hunter, og fortalte at han ofte selv satt og så ham snakke om Barcelona på tv. Kyniske journalister ble ikke noe mindre begeistret da Ryan Giggs kom ut. Et par uker tidligere, på pressetribunen på Old Trafford, overhørte jeg to baskiske journalister som snakket om Giggs. De kunne rett og slett ikke forstå at en som var på vei inn i sitt femte tiår fortsatt kunne spille i Champions League for United. De hadde sine egne helter, som Aranburu, som la støvlene på hylle da han var 32, noe de mente var normalt. Giggs er fem år eldre enn Sociedads trener nå er. De kunne rett og slett ikke forstå det.

Wayne Rooney gjorde fire-fem intervjuer. Rio Ferdinand det samme. De hadde tid siden Robin van Persie måtte gjennom en dopingkontroll. Bussen ble altså stående, og det er ikke lenger et hastverk med å komme seg til flyplassen etter kamper i Champions League. Spillerne overnatter i stedet en ekstra natt på hotell, og denne gangen var det Maria Cristina-hotellet, et femstjerners hotell med interieør av Belle Epoque. Hvis det var bra nok for Woody Allen, Elizabeth Taylor og Bette Davis, som alle har bodd der tidligere under byens filmfestival, så er det også godt nok for United. Vicente del Bosque bodde også der mens han kikket nærmere på David de Gea under kampen. Det gjorde også alle andre som betyr noe og som liker å bo på byens beste hotell.

Rooney og Ferdinand svarte engasjert selv om noen av spørsmålene helt klart ble stilt for å lure dem opp i trøbbel. De klarte seg imidlertid bra. De fortalte at de trivdes med den nye manageren og at de likte treningsøktene og ideene hans. Men hva var alternativet? Skulle de si at de tvilte? Det kan bare sees på som svakhet. Alle fotball-lag har svakheter, men det betyr ikke at man bør nevne dem.

Ferguson forsvarte alltid sine spillere utad, og kritiserte dem bare internt. Han mislikte Roy Keane for å ha gitt DET intervjuet til MUTV, selv om Keane fortalte sin versjon av sannheten – en sannhet som de fleste supporterne var enige i den gangen.

Moyes gjør mye det samme. Han støtter spillerne sine utad, men er atskillig strengere internt. Han nektet å kritisere Ashley Young etter at nok et teatralsk fall førte til Uniteds straffespark i San Sebastian. Han ble spurt to ganger om det. To ganger unnlot han å svare direkte. Han tar det heller på kammerset.

Han ble også spurt om hva som er Shinji Kagawas beste posisjon. Er det på venstrekanten eller i midten? Han svarte at Kagawa var fantastisk i begge roller. Og det var det. Ingen forklaring. Han er ikke glad i slike spørsmål, men han kan ikke stoppe dem fra å komme. Han kjenner mekanismene, og vet at journalister har en jobb de må gjøre.

Moyes har flere ganger snakket om hvor godt fornøyd han er med laget sitt, om hvor gode de har vært i enkeltkamper og hvor uheldige de har vært i noen andre som de har tapt. Av og til har uttalelsene overhodet ikke vært i samsvar med det fansen tenker, men igjen – hva er alternativet? Skal han gi skeptikerne mer bensin på bålet i det som er en nervøs tid på Old Trafford?

Internt mener Moyes at det gjenstår mye arbeid på Old Trafford. Han har ment det helt siden han fikk jobben. Han trenger nye spillere og et nytt United. Han vil også gjøre om på junioravdelingen, for å ta enda bedre vare på talentene. Han kan ha rett i alt dette, og han vil få tid til å gjennomføre endringene. Han er sjefen og det er han som bestemmer, selv om mange millioner mener at de har mer peiling enn ham. Det er imidlertid han som tar avgjørelsene.

Men kanskje tar han også feil. Kanskje er meningene hans respektløse mot et lag som vant ligaen med 11 poeng forrige sesong. Han vil imidlertid få penger å bruke, mye penger hvis han trenger det, til å skape sitt eget lag. Jeg har snakket lenge med Ed Woodward tidligere i høst, og møtte ham på ny i San Sebastian. Woodward mener sterkt at United bør handle de beste spillerne i verden. Det er noe vi alle kan enes om, og United har faktisk penger til å konkurrere med klubber som Barcelona (et annet lag som fansen mener det er krise i) og Bayern München. Klubben kan ikke konkurrere med rikdommene som klubbeiere fra Abu Dhabi har eller en oligark som Roman Abramovitsj, men UEFAs økonomiske fair play-regler taler til Uniteds fordel.

Moyes og Woodword vil imidlertid ikke bli vurdert etter hva de sier. Det handler om resultater og trofeer, og dommen faller først etter to-tre år – ikke to-tre måneder. Det er faktisk fortsatt tidlige dager, og de fleste United-supporterne skjønner faktisk det. Det er selvsagt noen supportere som alltid er misfornøyde. De vil alltid også finne feil, men de som faktisk reiser rundt og følger United de fortsetter å synge Moyes’ navn – fordi de ser at United er et lag i endring. Da er United også et lag som trenger støtte.

Søndagens kamp mot Arsenal er imidlertid meget viktig. Et tap er og man er plutselig 11 poeng bak etter 11 kamper. Det er i så fall ikke bra nok. Det er faktisk ikke i nærheten av å være bra nok for Manchester United. Da vil stemningen også være som den var etter det vonde tapet på Anfield tidligere i år. En seier vil imidlertid være Moyes’ største triumf så langt. United har sakte, men sikkert funnet formen, selv om jeg kanskje ikke kan si det – siden jeg egentlig ikke er sikker på at det er sant selv. Dette ser jo ikke ut som et lag som kan vinne tittelen.

Kanskje har Rio og Rooney likevel rett. Kanskje har United funnet seg selv etter en periode med mange endringer. De vil i alle fall være meget innstilt på å vise det søndag. De ønsker nemlig ingen reprise av det som skjedde i garderoben etter tapet på Anfield. Da var de to nemlig meget klare da de snakket med de andre spillerne – selv om det de sa selvsagt også var noe som kun ble sagt internt.

mitten_om_neste_seriekamp

 

Mittens column in english

By: Andy Mitten

Publicly, Manchester United put on a positive front. The players talk of a bedding in period with the new manager being over, that life will go onwards and upwards over the coming months as United continued to improve after a poor start to the season. Leave the negatives in the past, keep the positives for the future. The players and manager are all on message.

When the 1,800 travelling Reds were held back after the game in San Sebastian, they sang Roy Keane’s name as he offered post-match analysis for ITV on the Anoeta’s unpopular running track. They know Alex Ferguson criticised him in his autobiography, they also know he’s one of United’s greatest ever players and he had time for fans in the old town of the beautiful Basque city.

Beneath the concrete hulk of the main stand, the players worked the mixed zone, speaking to journalists with more openness than when Ferguson was in charge. Nemanja Vidic stopped Spain expert Graham Hunter and told him that he often saw him on his TV “talking about Barcelona”. Cynical journalists swooned when Giggs walked past. In the Old Trafford press box two weeks earlier, I overheard a superlative-strewn conversation between two Basque journalists about Giggs. They simply couldn’t believe that someone of the cusp of his fifth decade was playing in the Champions League for Manchester United. They’d seen their own home-grown heroes, their one club men like Aranburu, retire at 32 and considered it normal. Giggs is five years older than their current coach, they couldn’t get their head around it.

Wayne Rooney did four or five interviews, Rio Ferdinand too. They had time as Robin van Persie was held back for a random drug test. The team bus would be going nowhere. Besides, there wasn’t the rush to the airport now that United stay overnight following a European away game. A second night in the five star Maria Cristina hotel, with its Belle Epoque interior, was no hardship. If it was good enough for Brad Pitt, Woody Allen, Elizabeth Taylor and Bette Davis who all stayed there during the city’s international film festival, it was good enough for United. Vicente del Bosque chose to stay there too as he was in town to watch David de Gea. And all the other movers and shakers who descend on the best hotel in a city on a Champions League day.

Rooney and Ferdinand were engaging as they fielded questions, some designed to catch them out, but they remained doggedly on message. They said they enjoyed working with the manager, enjoyed his training and his ideas. What’s the alternative? Revealing doubts can highlight potential weaknesses. Every football team has them, there’s little advantage bringing attention to them.

Ferguson protected his players publicly and criticized them privately. He didn’t care for Roy Keane giving a warts and all interview on MUTV, even if Keane was telling (his version) of the truth, a view which most fans agreed with at the time.

Moyes does the same. He praises players publicly and has a word in private. He refused to criticise Ashley Young for yet more embarrassing theatrics which led to United’s penalty in San Sebastian. He was asked twice about it, twice he batted the question away. He’ll sort it out behind closed doors.

Moyes was asked about Shinji Kagawa’s best position, in the centre or on the left. He said that he was great in both positions. And that was that. No explanation. He wasn’t happy with such questions, but he can’t stop them being asked. He knows the game, knows that journalists have a job to do.

Moyes has spoken several times of how pleased he is with his team, of how well they’ve played in certain games and how unlucky they’ve been in others where United have lost. At times, his view simply hasn’t tallied with what fans were thinking, but what’s his alternative? To add to the doubting voices and fan the flames during nervy times at Old Trafford?

In private, Moyes thinks there’s much work to be done at Old Trafford. He’s thought that from the minute he got the job. New players, a new United. His United. He also wants work doing on the youth side to improve the quality of talents.

He may be right and he’ll be given time to get it right. He’s the boss, the man who decides. Millions of people think they know better than him, but only he decides.

Or he may be wrong and his view is disrespectful to the team of winners who won the league by 11 points, but he’ll be given money, a lot of money if needed, to build his team. I’ve spoken to Ed Woodard at length and saw him again in San Sebastian. He genuinely thinks that United should be signing the best players in the world. Fine. We’d all like that and United have got the money to compete with Barcelona (another team whose fans believe they are in crisis) and Bayern Munich. The club can’t compete with the sovereign wealth funds of nations like Abu Dhabi or oligarchs like Abramovich, but UEFA’s financial fair play is to United’s advantage.

Moyes and Woodward will be judged not on talk, but on results and trophies. And they’ll be judged after two or three years, not two or three months. It’s early days, most Reds are cutting them the slack they need to get it right. Most. The permanently fuming fans will always find imperfections, but the travelling Reds continue to sing Moyes’ name because they can see that his side is clearly one in transition that needs support.

The Arsenal game on Sunday is huge. Lose against the league leaders and we’ll be 11 points behind after 11 matches. Not good enough. Nowhere near good enough for Manchester United. The mood will be back to how it was after the derby hammering or the loss at Anfield. But a win against a team at the top will be Moyes’ biggest achievement so far. United have been building slowly. I can’t say slowly but surely because I’m not sure myself. This doesn’t look like a team who can retain the title, but maybe Rio and Rooney are right, maybe United are ready again after a bedding in period. They’ll be keen to prove it on Sunday. And they don’t want a repeat of the mood in the dressing room after the derby, when the pair weren’t slow to put some forthright views forward. In private, of course.

Powered by Labrador CMS