Mitten om FA-cupsemifinalen

Andy Mitten skriver om den kommende semifinalen og den gode perioden United er inne i nå.

Det er mye interesse rundt United for øyeblikket. Jeg stod på utsiden av stadion på tirsdag før Chelsea-kampen og kjente godt den gode stemningen. Sola skinte og fansen smilte mens de gikk over Stretford End Bridge mot Old Trafford. Det virket som om de mørke bekymringsskyene hadde drevet av gårde etter lagets gode form.

Fansen snakket om å bestille turer til Tyskland for Champions League-semifinalen, om Wembley-semifinalen og å vinne FA-cupen, ligaen, dobler eller trippler.

Jeg overhørte en diskusjon mellom to Røde om hva som var det viktigste – å passere Liverpool med vår 19. ligatittel, en fjerde Europacup-tittel… eller å stoppe City fra å vinne noe som helst. Debatten var opphetende og viser hvor bortskjemte Røde er med suksess når vi kan diskutere hvilke trofeer vi ønsker å vinne. Vi trenger bare å se på rivalene for å se det. Arsenal har ikke vunnet et trofé på seks år (og de fortjente ikke en gang å vinne FA-cupfinalen i 2005), Chelsea klarer ikke å kjøpe seg til Champions League-seier, City ikke et eneste trofé. Liverpool? Sist de vant ligaen, var flere av Uniteds førstelagsspillere ikke en gang født, Old Trafford hadde ståtribuner på fire sider og det kostet £4 å stå på Stretford End.

Men kan noen ha forestilt seg slike samtaler før jul, da United så alt annet enn overbevisende ut?

Da handlet det om å unngå å la dette bli en årgangssesong, men nå kan den ende som en av de beste noensinne. Vi er i midten av april, United er i FA-cupsemifinalen, Champions League-semien og vi har en god luke på toppen av ligaen. Det engasjerer, men det er dyrt, for turer til Wembley er ikke billig. I 1999 var i det minste FA-cupsemiene nærmere, på Aston Villas hjemmebane, men selv selv om prisene ble redusert for den berømte omkampen, var det bare 30 223 på Villa Park for å se Ryan Giggs’ vakreste mål gjennom tidene. United-fans har ikke endeløse lommebøker, og nå koster det mye for en United-fan som drar jevnlig på kamper.

Jeg skriver dette før semifinalen mot City. Alle i Manchester snakker om den. Alle busser i Nordvest-England er reserverte og det går vitser om sist City var på Wembley. Røde instruerer Blå til ikke å møtes under de berømte tvillingtårnene… fordi de raste sammen for elleve år siden. En City-fan fortalte meg at han prøvde å benytte samme reieselskap som da han sist var der, men ble fortalt at de to hestene som dro kjerra til London døde for mange år siden.

Noen Røde er nervøse for at City til slutt skal vinne et trofé, andre at det skal bli trøbbel mellom supportere. Jeg kan ikke se at noe av det skal skje.

Jeg vet hvordan jeg vil føle det om United ikke går videre, men jeg kan ikke se at United taper for øyeblikket. Laget er inne i en god periode, spillere som Michael Carrick har funnet tilbake til formen og skadelista ser mye bedre ut enn for en måned siden. Det er veldig gode tider nå. Ta godt var på dem, for vi har ingen guddommelig rett til å erfare dem.

Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.

Andy Mitten column:

There’s a buzz about United at the moment. I stood outside the ground on Tuesday before the Chelsea game and soaked up the happy mood. The sun was shining and fans were smiling as they crossed the Stretford End Bridge towards Old Trafford. It seemed as if the dark clouds of concern had been blown away by the form of the team.

Fans talked about booking trips to Germany for the Champions League semi-final, about the Wembley semi-final and winning FA Cups, leagues, doubles and trebles.

I overheard one argument between two Reds about what they would prefer the team to achieve – a record 19th title to take us ahead of Liverpool, a fourth European Cup…or stop City winning anything. The debate was fast and furious and showed how spoilt we Reds are by success when we can argue about which trophies we’d like to win. We only need to look at our rivals to see it. Arsenal haven’t won a trophy for six years (and even then they didn’t deserve to win the 2005 FA Cup final), Chelsea can’t buy a European Cup, City a single trophy. Liverpool? The last time they won the league, several of United’s first team hadn’t been born, Old Trafford had terracing on four sides and it cost £4 to stand on the Stretford End.

But could anyone have imagined such carefree conversations before Christmas when United looked anything but convincing?

Then this was not shaping up to be a vintage season, yet it could turn out to be one of the best ever. By mid April United are in the FA Cup semi-finals, the Champions League semis and we’re well clear at the top of the league. It’s a buzz, but an expensive one and trips to Wembley are not cheap. At least in ’99 the FA semi finals were closer at Aston Villa’s ground, yet despite the prices being reduced for the famous replay, just 30,223 were inside Villa Park to see Ryan Giggs’ greatest ever goal. United fans don’t have bottomless pockets and now is a very costly time to be a match going United fan.

I write ahead of the semi-final against City. Everyone in Manchester is talking about it. Every coach in England’s north west has been reserved and jokes are flying about regarding the last time City went to Wembley. Reds are instructing Blues not to arrange to meet below the famous twin towers…because they were knocked down 11 years ago. One City fan told me that he’d tried to book the same travel company as on his last visit…but was told that the two horses who pulled the cart to London died years ago.

Some Reds are nervous that City will eventually win a trophy, others that there will be trouble between fans. I can’t see either happening.

I know how I’ll feel if United don’t go through, but I simply can’t see United losing at the moment. The team have a bounce about them, out of sorts players like Michael Carrick have returned to form while the injury list looks far healthier than it did a month ago. These are very good times. Savour them because we have no divine right to experience them.