Mitten om Cleverley

Andy Mitten skriver om en av Uniteds lovende unggutter, Tom Cleverley.

Lørdag kveld. Washington DC. United-spillerne returnerer til garderoben med air-condition etter å ha slått Barça foran 81,871 tilskuere. De har vunnet fem av fem kamper på USA-turnéen og det er mye positivt United-laget kan tenke på mens de spiser deres siste måltid før flyet går tilbake til Manchester.

Spillerne kommer ut av garderoben og går tilbake til lagbussen. 20 minutter etter å ha beskrevet han som kampens beste spiller, holder Sir Alex Ferguson på beskyttende vis handa på skulderen til Tom Cleverley når United-laget går forbi mediene mot transportmiddelet. Ferguson stopper raskt hos en journalist, før han går videre til bussen med Cleverley.

Egentlig var det Nani som var Uniteds beste spiller, ikke Cleverley, men United-manageren ville ikke gå glipp av muligheten til å skryte av et ungt talent. Om Cleverley blir fortalt at han var kampens beste spiller mot det beste laget i verden, skyter selvtilliten hans i været. Ferguson er en mester på man management i disse situasjonene. Det som er mer usikkert er hvordan han vil bruke Cleverley.

Cleverley er ivrig etter å bli en fast førstelagsspiller. Nå. Han har tilbragt de tre siste årene på lån i Leicester, Watford og Wigan. Han har tatt et steg opp hver sesong. Han har blomstret hver sesong. Han er klar for United, men er United klar for han? Vil han få fem kamper på rad for å bli varm i trøya, eller vil han bli brukt i Ligacupkamper? Det samme spørsmålet kan man stille rundt Danny Welbeck.

Jeg snakket flere ganger med Cleverley i fjor. Han er en unggutt med beina godt plantet på jorda, med fornuftige foreldre og en smart agent. Han er en kjekk Yorkshire-mann som kom til United som tolvåring, har en modellkjæreste og har uttalt at David Beckham er mannen han helst skulle satt av en times prat med. Samtidig liker han å bruke ettermiddagene på å spille snooker med mannen i gata.

Cleverley beskriver seg selv best som «en offensiv midtbanespiller i en 4-3-3-formasjon. Har man to vinger, en spiss og en defensiv midtbane, vil jeg være en av de to andre midtbanespillerne. Eventuelt kan jeg spille på venstrekanten og skjære innover i 4-4-2.»

Det er både vel og bra, men hva som skjer i de neste ukene er vitalt. Han håpet på å spille seg inn på laget for ett år siden, men gikk til Sir Alex Fergusons kontor etter å ha blitt utelatt i de tre første troppene. Han fortalte manageren at han ville ut på lån, for å få spille hver uke. Cleverley foreslo Bolton, men manageren nektet å forhandle med Owen Coyle (duoen kranglet da Coyle var Burnley-manager) og pekte på Wigan istedet. Cleverley gikk til Wigan og gjorde, sett bort fra skadene, det bra under Roberto Martinez.

Men det er et helt annet nivå å spille på midtbanen til Manchester United, og det faktum at Ferguson ønsket å signere Alexis Sanchez viser at han ikke hadde venstrekanten øremerket for Cleverley, men i United handler det mer om en tropp enn en startellever.

Og etter at Paul Scholes og Owen Hargreaves er borte fra Uniteds midtbane, samt at Darron Gibson er på vei ut, er det forståelig at Ferguson ønsker Wesley Sneijder, og ikke bare Tom Clevverley i troppen.

Da han ble spurt i mars om hvor han ser seg selv om et år, svarte Cleverley: «Jeg håper jeg har endt en god sesong med Wigan hvor vi holdt oss i Premier League. Også håper jeg at jeg spiller bra på Manchester United.»

Det første er oppnådd, og etter et skuffende U21-EM med England i Danmark, skal han nå prøve å oppnå den andre delen. Det er alltid ekstra fornøyelig når en lokal spiller går gradene og slår gjennom på førstelaget. Det er også noe av det største som kan skje for en fotballspiller når det førstelaget er Manchester United.

Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten skriver en fast spalte for united.no annenhver uke.

Denne spalten ble skrevet like før United møtte City i Community Shield.

Andy Mitten column in English:

Saturday night, Washington DC. The United players return to the air-conditioned delight of their dressing room after beating Barça 2-1 in front of a sell-out crowd of 81,871. The win makes it five out of five from the US tour and there are plenty of positives for the United party to mull over as they eat a meal ahead of a flight back to Manchester.

The players emerge from the dressing room and walk back to the team coach. Twenty minutes after describing him as man of the match, Sir Alex Ferguson has his hand protectively on the shoulder of Tom Cleverley as the United party walk past the media to their transport. Ferguson stops briefly to castigate a journalist, then continues to the coach with Cleverley.

In truth, it was Nani rather than Cleverley who was United’s best player, but the United manager was not going to miss an opportunity to praise an emerging talent. If Cleverley is told that he’s man of the match against the best team in the world then his belief will rocket. Ferguson is a master of man management in these situations, but how he will use Cleverley this reason is less clearly defined.

Cleverley is hungry to become a regular. Now. He’s spent the last three years on loan at Leicester, Watford and Wigan. Each season he’s played at a higher level. Each season he’s thrived. He’s ready for United, but are United ready for him? Will he get that run of five games that he needs to settle in or will he be used in league cup matches? The same could be said of Daniel Welbeck.

I spoke to Cleverley several times last season. He’s a well-grounded young man with sensible parents and an intelligent agent. A handsome Yorkshireman who joined United at 12, he’s got the page three model girlfriend and states that David Beckham is the man he’d most like to talk to for an hour, but he also prefers to spend his afternoons playing snooker in a working man’s club.

Cleverley describes his best position as: “An attacking midfielder in a 4-3-3. If you have two wingers, a striker and a defensive midfielder, then I’d be one of the other two midfielders. Or I’d play on the left hand side and cut in if a 4-4-2 was played.”

That’s all well and good, but what happens in the next few weeks is vital. He was hopeful of becoming a regular a year ago, but walked into Sir Alex Ferguson’s office after not being named in the first three squads. He told the manager that he wanted to go on loan so that he was playing every week. Cleverley suggested Bolton, the manager winced at dealing with Owen Coyle (the pair have history going back to when Coyle was Burnley manager) and pointed towards Wigan. Cleverley played at Wigan and, injuries aside, did well under their cerebral coach Roberto Martinez.

Playing midfield for Manchester United is another level altogether and the fact that Ferguson wanted to sign Alexis Sanchez shows that he didn’t have the left position earmarked for Cleverley, but United are more about a squad than a starting XI.

And following the departures of Paul Scholes, Owen Hargreaves and from United’s midfield, plus the willingness to let Darron Gibson leave, it’s understandable why Ferguson wants Wesley Sneijder and not just Tom Cleverley to top up the squad.

Asked in March where he would like to be in a year’s time, Cleverley said: “I would like to have ended a good season with Wigan in which we’ve stayed in the Premier League. And I’d like to be playing well as a Manchester United first teamer.”

He’s achieved the first part and following a disappointing under 21 campaign with England in Denmark, he’s going to try and accomplish the second part. It’s always more satisfying when a homegrown player comes through the ranks to play for the first team. It’s also one of the tallest orders for a footballer when that first team is Manchester United.