Mitten om fotballpøbler

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

Om hooligans

Av: Andy Mitten

Et blodig tøystykke lå igjen på gata like bortenfor Citys bane etter derbyet sist. En politibil med tre politimenn stod parkert like ved siden av. En enda større politibil, med blinkende blålys, stod også like i nærheten da dag ble til natt i Manchester samtidig med at United kunne juble som byens beste etter Marcus Rashfords mål.

Det var åpenbart at noe alvorlig hadde skjedd, og jeg mistenkte at det dreide seg om et overfall. Jeg forventet å lese om det i avisene etterpå, men fant aldri noe.

I stedet fikk jeg høre om hva som skjedde fra andre United-fans.

Etter kampen hadde noen av de som blir sett på som «risiko-fans» (såkalte hooligans) blant de 3.017 supporterne som stod i United-svingen blitt eskortert bort fra Etihad. Målet var å få dem unna området og nærmere Manchesters bysentrum som ligger to kilometer unna.

City har sine egne hooligans og mest kjent er nok «Blazing Squad», en gruppe unge menn tidlig i 20-årene som tidligere er blitt latterliggjort i en BBC-dokumentar. En av scenene fra dokumentaren viste fire av dem, i en taxi, på vei for å treffe West Ham-pøbler, men fotballpøblene fra London møtte aldri opp. Det hele fremstod ganske så patetisk.

Etter derbyet forsøkte politiet, både de på hester og i politibiler, å skille fansen som bevisst forsøkte å provosere hverandre. Ingen United-fans hadde på seg rødt, man gjør bare ikke det når man spiller borte mot Liverpool eller City.

Det var antydninger til bråk da City-pøbler forsøkte å angripe United-fans, men de ble drevet tilbake.

Én United-fan, cirka 50 år gammel, skal så på egen hånd ha angrepet City-fansen. Han ble slått fra siden, gikk overende og hodet smalt i bakken. Han ble liggende bevisstløs. En annen City-fan, som var i ferd med å sparke ham i hodet, stoppet bevegelsen sin. Han kunne se at det allerede så alvorlig nok ut for mannen.

United-supporteren lå blodig igjen på bakken, men noen fans la ham i stabilt sideleie til politiet og ambulanse ankom stedet. Ambulansen fraktet ham bort, og politiet sperret så av stedet siden det hele så alvorlig ut. Det var snakk om å sikre bevis.

Helt for jævli å høre om, ikke sant?

Senere fikk jeg høre at mannen slapp unna med hjernerystelse og en klar advarsel fra kompisene om at neste gang, ja, neste gang går du ikke til angrep på City-fansen alene.

Det hele kunne også endt atskillig verre, som det gjorde da en City-fan ble slått helseløs av United-fans for noen år siden. Supporterne ble enige om å møtes på en pub langt vekk fra politiet, og sloss til de ikke orket mer. Slåssing i forbindelse med byderbyer er altså ikke noe nytt, og historisk sett så har det også vært mye verre. Det er trøbbel bortimot hvert eneste år, og det hele startes gjerne av hooligans fra begge sider som ønsker bråk – av personer som liker å slåss.

I 2014 angrep en gjeng med unge United-fans en atskillig større gjeng med City-fans utenfor en pub nær Etihad.

I 2011 slang hardbarkede United- og City-fans, personer man ikke vil havne i trøbbel med, dritt til hverandre utenfor Wembley. Politiet observerte nøye. Hadde noen gått til angrep da så ville de trolig både blitt arrestert og tiltalt, og så utestengt fra alle kamper i 3-5 år. De ville trolig også mistet jobben sin. Alt for ett slag.

Fotballpøblene vet dette, de visste også at de ble filmet så ingenting skjedde den gangen. Det handlet mest om å få oppmerksomhet.

Ofte blir det faktisk mest bråk fra fulle folk som egentlig ikke er hooligans, men som sliter med å kontrollere følelsene sine. Fotballpøblene er derimot ganske så kalkulerte i det de gjør. De forsøker å møte andre pøbler for slåssing langt unna kameraene og politi. De ønsker å slåss. Det er det de liker. Ikke oppmerksomheten.

Slåssingen er imidlertid ikke bare begrenset til derbykamper. City har opplevd trøbbel både mot Everton og Sevilla tidligere i sesongen. Med United så forsøkte både Brugge- og West Ham-fans å starte bråk da de passerte Hotel Football på vei inn til Old Trafford, men de ble raskt stanset av politi.

Da United møtte Liverpool på Old Trafford sist begynte plutselig sju Liverpool-fans på andre nivå av East Stand å synge Liverpool-sanger – noe som selvsagt gledet de 3.000 andre Liverpool-supporterne som var til stede på kampen. Det tok litt tid før United-fansen forstod hva som skjedde, men da de gjorde det gikk de til angrep mens politi og vakter forsøkte å skille de to lagenes supportere.

Dette er imidlertid isolerte hendelser.

Det var ikke alltid trygt å dra på fotballkamper i England på 80-tallet, men nå er det veldig trygt.

Hooliganene velger å slåss med andre hooligans, og 99 prosent av de som ikke ønsker å være involvert blir heller aldri det.

Politiet er også flinke.

Krysser du grensa så blir du erklært uønsket. Både fra kampene og fra å oppholde deg i Manchester bysentrum på kampdager. Man må også levere fra seg passet sitt på en politistasjon før hver eneste bortekamp i Europa, så…: Det er rett og slett ikke verdt det.

Jeg kjenner en fyr som ble utestengt i tre år. Han savnet United, vennene sine og det som faktisk var blitt livet hans. Han sparte riktignok en masse penger, og nå er han ikke lenger en fotballpøbel, men en fredfull fyr.

Samtidig vil det alltid være mennesker som søker adrenalinet en slåsskamp gir og politiets e-tjeneste, som er involvert med alle klubber, vet nøyaktig hvem som er hvem.

Supportere deles i tre kategorier av politiet, og du er trolig en «A». Det betyr en vanlig fan som liker å dra på kamper, og som ikke utgjør en trussel for noen andre. En «B»-fan er normalt en som ikke utgjør en stor risiko, men som kan bli voldelig hvis han blir provosert eller har inntatt for mye alkohol. Kategori «C»-fans er de som drar på fotballkamper for å skape trøbbel.

Kamper er også kategorisert.

United mot Liverpool eller City er kategori C, mens en hjemmekamp mot Bournemouth vil være kategori A – med liten eller minimal risiko for trøbbel. Mengden politi til stede på hver kamp avhenger av hvilken kategori kampen er.

Hooliganismen ble en gang beskrevet som en engelsk syke, men nå er det et atskillig større problem i andre land. Engelsk fotball har blitt mer moderne, arenaene har blitt moderne, antall arresterte har gått ned, men problemene vil aldri helt forsvinne. Briter er krigere, de liker ikke å trekke seg og de går av og til i krigen. Noen liker det også.

I forbindelse med kampen mot Liverpool nylig var det også en rekke United-fans som refererte til Hillsborough-ulykken. Det vil alltid være noen som forsøker å skape trøbbel, og som finner styrke og anonymitet når de er en del av en større gjeng. De forsøker alltid også å forsvare det de gjør. De kan for eksempel si at de kan synge om Hillsborough fordi Liverpool-fansen sang om München i så mange år. Alternativt vil de vri virkeligheten så mye at de faktisk klarer å overbevise seg selv om at det faktisk er greit å gjøre som de gjør.

Det er sjelden vi her snakker om verdens smarteste folk, men samtidig er det også sant at en rekke folk som har vært – eller er – United-hooligans er respekterte og intelligente mennesker ellers i samfunnet. Det er bare det at de hater Leeds, Liverpool, City og noen andre.

United hadde en svært aktiv gjeng med fotballpøbler på 70- og 80-tallet, og det blusset opp igjen på slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet. Hver eneste gang ender det imidlertid med at politiet får kontroll.

Noen av fotballpøblene bor nå også utenlands, og forrige gang United-pøbler mobiliserte var foran bortekampen mot Roma i 2007. Romas fotballpøbler er kjent for å være farlige og for å gå til angrep på bortefans. Fans av flere andre engelske klubber har fått gjennomgå der, og engelsk og italiensk politi var så opptatt av at United-fansen ikke skulle ende der Roma-fansen samlet seg at de laget en trykksak om dette med et kart.

Det var imidlertid en feil siden United-pøblene da kunne bruke nettopp det kartet for å oppsøke Roma-pøblene, og det var omfattende slåssing. En venn av meg fikk faktisk flere stiger (!!) kastet mot seg, mens en annen ble angrepet av menn iført motorsykkel-hjelmer og med kjetting i hendene. United stilte imidlertid mannsterke, og gikk til motangrep flere ganger.

De som var der sa at det var best på den måten, at det handlet om å kjenne adrenalin-kicket og at de fikk det.

Mange United-hooligans pensjonerte seg likevel den kvelden. De innså at det var latterlig, som voksen mann, å være en fotballpøbel, mens noen andre ventet til Roma kom til Old Trafford for å få hevn.

United vil nå reise med 5.000 fans til returkampen borte mot West Ham i FA-cupen.

Det blir tidenes siste FA-cupkamp på Boleyn Ground, banen hvor 400 United-pøbler i 1998 ankom med finlandshetter. West Ham hadde en gang det berømte ICF (Inter City Firm), mens United hadde ICJ (Inter City Jibbers*). De sloss også den kvelden. Man vet aldri, men det er vel tvilsomt om det blir slåssing denne gangen.

* En «Jibber» er en som aldri betaler for noe, uansett om det er reiser eller øl.

Les flere saker fra Andy Mitten her.