Andy Mitten column in English at the bottom of this page.
Om overgangssommeren og framtida
De fleste av Manchester Uniteds ansatte har forsvunnet rundt omkring i verden på ferie. Carrington er i øyeblikket dødt, og Sir Alex’ kontor holder på å bli ryddet ut, så det er ingen tegn til den store mannen. Det er hans avgjørelse – nå flytter han inn i sitt nye kontor et godt stykke unna Carrington. Kontorene til sekretærene hans får samme behandling. De forsvinner også.
Fra Las Vegas til Antibes, Barbados (Rooney, Carrick, Smalling og Phil Neville dro alle dit i fjor) til Portugal, «Reds are here, Reds are there». Vi kan bare håpe at feriene vil bli unnagjort uten noen stygge hendelser og at spillerne vil komme tilbake uthvilte og friske. Andre spillere har reist hjem; Rafael, Anderson og Valencia til Sør-Amerika, hvor flere av Uniteds England-spillere (inkludert en Rooney hvis fremtid fortsatt er åpen for spekulasjoner og en halvskadet Welbeck) kommer til å være under åpningen av nye Maracana, De Gea til Madrid eller Van Persie til Rotterdam.
Denne sommeren på Old Trafford kan ikke sammenliknes med noen siden München-ulykken. Manageren, hans nærmeste assistenter og klubbens administrerende direktør forsvinner. Alle har vært involvert i klubben i over et tiår.
Spillerne har det greit, de er under kontrakter. Noen, slik som den enormt populære (blant spillerne, ikke fansen) Anderson, håper at lykken kan snu under en ny manager. Han fryktet at han var på vei ut. Det gjør Nani fortsatt.
For støtteapparatet er det langt større usikkerhet. Nøkkelpersonell har reist eller forlater klubben 30. juni. Noen får betalt ut kontraktstiden og får solide fallskjermer. United tuller ikke med penger slik noen klubber gjør.
De reiser med blandede følelser. De var en del av et lag som gjorde noe få lag gjør i fotball – oppleve suksess. De jobbet med respekterte kolleger og blomstret på det høyeste nivået i fotball. Det å splitte opp et suksessrikt team er ikke lett i noen yrker, men de ble beskyttet fra virkeligheten under den enorme paraplyen Ferguson hadde. Ikke en gang han kunne garantere for framtida deres.
Og nå er de på vei ut, og de offentlige og private meningene deres spriker. De har hørt at den nye sjefen David Moyes skal hente inn to spillere fra Everton, og de er bekymret for at de ikke er gode nok til å spille for Manchester United. Men det er deres egen mening. Alle har dem. Men det betyr ikke noe, siden de ikke lenger jobber for klubben.
Utskiftningene bringer opp noen interessante spørsmål. Sjefsspeider Jim Lawlor er i klubben enn så lenge, noe Europa-speider Martin Ferguson, managerens bror, ikke gjør. Ferguson var på flere kamper enn noen andre denne sesongen. Han så Isco (for treg, utgjorde ikke stor nok forskjell) og Baptista (for lik Welbeck). Han så spillere han likte, men ikke kunne signere fordi de ikke hadde intensjoner om å bytte klubb. Thiago Alcantara i Barcelona er en av dem, et stort offensiv midtbanetalent som Barça-fans foretrekker foran Cesc Fabregas. Han har ikke spilt så mange kamper han håpet på denne sesongen, heller ikke det antallet kontrakten hans er bygget rundt. Han har spilt mindre enn 30 minutter i mer enn 60% av Barças kamper denne sesongen, noe som betyr at utkjøpsklausulen hans synker fra usannsynlige €90 til €18 millioner fram til august. Barça gjør dette hele tiden – forteller lovende talenter at de kommer til å få spille mer enn de gjør.
Thiago er ikke fornøyd, men han ønsker ikke å reise fra Camp Nou. Foreldrene hans (faren er Mazinho, brasiliansk VM-vinner fra 1994) bor i Barcelona, broren spiller for Barça B. Men han er forberedt på å forlate klubben for å spille mer fotball og øke sjansene for å spille for Spania i Brasil 2014.
Jeg var på Barças kamp borte mot Espanyol på søndag og snakket med mange mennesker som enten jobbet eller var nært tilknyttet til klubben. De tvilte på at Thiago ville spille i England og sa at Real Madrid var det mest sannsynlige alternativet.
Dersom United hadde fått greie på situasjonen hans, ville de antakeligvis ha forsøkt å hente spilleren de har beundret i lang tid. Han passer Uniteds alder- og talentprofil perfekt, og kunne blitt den mest motvillige ankomsten til Old Trafford fra Camp Nou siden Jordi Cruyff. Men han ble speidet av folk som nå har forlatt klubben. Hvor mye kunnskap rundt potensielle kjøp som ble overgitt er noe kun Sir Alex Ferguson og David Moyes vet.
Cesc Fabregas er en annen spiller som har vært linket til United. Han ble ikke speidet på sist sesong, enkelt og greit fordi United trodde han ikke ville forlate Barcelona. Han vil fortsatt ikke forlate Barcelona, laget han vokste opp i, heiet på og spilte for som 15- og 25-åring. Han ble nylig far for første gang og liker å ha familien rundt seg, men har kanskje ikke noe valg dersom et stort bud kommer inn. Han har vært middelmådig i Barça denne sesongen etter et anstrengt forhold med tidligere trener Pep Guardiola. En hel del Barça-fans skjelte han ut mot slutten av sesongen.
Fabregas må nå passe inn i et angrep som inkluderer Neymar og enda en spiss som vil komme inn. Barcelona ønsker å tjene inn mesteparten av overgangssummen til Neymar, som kan øke til nesten €50 millioner. De har også for mange spillere for de tre offensive plassene – Messi, Pedro, Fabregas, Neymar, Villa, Tello, Alexis Sanchez og til og med Iniesta. Det finnes ingen mulighet for at alle disse er på Camp Nou i september, spesielt ikke ettersom noen i klubben ønsker å promotere Gerard Deulofey fra reservelaget – men det mest sannsynlige er at han drar på utlån sammen med Isaac Cuenca. Om man heter Fabregas eller Thiago og Manchester United forsøker å hente deg, vil man i det minste vurdere tilbudet. Man vet også at det er konstante endringer i fotball.
Det gjør også støtteapparatet som forlater United. De er også erfarne fotballfolk. De har jobbet i andre klubber før United og så virkeligheten, de konstante endringene. Å ikke vite hvor du bor om ett år er normen i fotball.
United var unntaket. Der var det mye stabilitet på grunn av Fergusons lange levetid. Mike Phelan, assistenten hans, fikk en god periode. CV-en hans har styrket seg i løpet av tiden i United. Han kommer til å få en bra jobb. Mange Røde husker mai 1999 som måneden United vant the treble – for Mike Phelan var det måneden han ble sparket som Stockport County-manager. Fotball består av store opp- og nedturer – det er det som skjer med de aller fleste involvert i spiller, med mindre klubbene deres kommer på første eller andre år etter år.
United mister også andre gode mennesker, slik som Sir Alex’ sekretær Lynn Laffin, som slår følge til det nye kontoret hans. Men endringer er ikke alltid negativt.
David Moyes fikk jobben fordi Ferguson, blant andre, mente han var den beste mannen til å ta over. Og det er helt normalt for en manager å hente inn sine egne folk. Det skjer i hver eneste klubb, og det eneste som endrer seg er størrelsen på klubben. I en klubb som United kan det betyr et halvt dusin mennesker.
Managerbytter blir rapportert som om det kun påvirker én person, men assistenter, trenere og fysioterapeuter pleier å slå følge med mannen de stoler på – sjefen.
Jeg vet om en manager på lavere nivåer som ikke har hatt noen jobb på ett år. Han og assistenten hans søker på jobber sammen, som et partnerskap.
Og jeg vet om en tidligere United-spiller som jobber i trenerteamet i en Premier League-klubb. Han er fornøyd. Men han ville ha blitt med den tidligere United-manageren og -lagkameraten i morgen dersom han fikk muligheten. Den tidligere United-spilleren har fortalt han at han vil ha han med… så fort han får seg en annen jobb. Fotball er en typisk gammeldags nettverksbusiness. Lojaliteten og tilpassingen kommer etter å ha sett kolleger prestere i årevis, under både mentale og fysiske forhold, i stedet for fra et jobbintervju.
Derfor vil Moyes hente inn sine egne menn, de han stoler på. Han er sjefen, og hans ord er lov. Han er ikke lojal kun for moro skyld – han er lojal mot folk han mener er de beste for jobbene. Og han er ikke redd for å ta avgjørelser og forflytte støtteapparat som ikke passer til hans visjon for framtida.
Det er interessante, spennende, nervepirende, usikre, spekulerende tider for Manchester United. Moyes er nå kapteinen på skipet. La oss håpe han trygt kan styre det til mer suksess.
En sommerutgave av United We Stand kommer ut denne helga. Les mer her.
Column in English:
Most of Manchester United’s employees on the football side have scattered around the world on holiday. Carrington is dead, with Sir Alex’s office being cleared out so that there’s no trace of the great man. That’s his decision, before he moves into his new office well away from Carrington. The offices of his secretaries are getting the same treatment. They’re leaving too.
From Las Vegas to Antibes, Barbados (Rooney, Carrick, Smalling, Phil Neville all went last year) to Portugal, Reds are here, Reds are there. We can only hope that their holidays will pass without incident and the players will return refreshed and fit. Other players have returned home; Rafael, Anderson and Valencia to South America where several of United’s England players (including a Rooney whose future is still open to speculation and a half-fit Welbeck) will be this weekend as the Maracana re-opens), De Gea to Madrid or Van Persie to Rotterdam.
This summer is like no other at Old Trafford since Munich. The manager, his closest assistants and the club’s chief executive are all leaving. All have been involved with the club for over a decade.
The players are ok, they have contracts. Some, like hugely popular (with players, not fans) Anderson, hope that their fortunes can improve under a new manager. He’d feared that he was on his way out. Nani still is.
The staff face far more uncertainty. Key coaching staff have gone or are leaving on June 30th. Some will have their contracts paid up and receive decent pay-offs. United don’t mess about with money like some clubs.
They depart with mixed feelings. They were part of a team which did what few do in football – experience success. They worked with respected peers and thrived at the highest level in football. Breaking up a successful team isn’t easy in any line of work, but they were sheltered from reality by under the huge umbrella provided by Ferguson. Not even he could guarantee their futures.
And now they’re off, with their public and private opinions very different. They’ve heard that new boss David Moyes wants to bring two players in from Everton and they’re worried that they won’t be good enough to play for Manchester United, but that’s their opinion. Everyone has them. But, it no longer matters as they’re no longer at the club.
The changes throw up some interesting questions. Chief scout Jim Lawlor remains for now, European scout Martin Ferguson, the manager’s brother, doesn’t. Ferguson covered more games than anyone else at the club this season. He watched the Iscos (too slow, doesn’t make enough difference) and the Baptistas (too similar to Welbeck). He saw players he liked but couldn’t sign because they had no inclination to move. Thiago Alcantara at Barcelona is one. A great attacking midfield talent who Barça fans preferred to sign over Cesc Fabregas, he’s not played the number of games he hoped for this season, nor the number that his contract is structured around. He’s played less than 30 minutes in more than 60% of Barça’s games this season, meaning his buy out clause drops from an improbably €90 to €18 million until August. Barca do this a lot, they tell emerging talents that they’re likely to play more than they do.
Thiago’s not happy, but he doesn’t want to leave Camp Nou. His parents (dad is Brazilian 1994 World Cup winner Mazinho) live in Barcelona, his brother plays for Barça B. But he’s prepared to leave to play more football and boost his chances of playing for Spain in Brazil 2014.
I went to Barça’s game at Espanyol on Sunday and spoke to several people either at the club or close to it. They doubted that Thiago wanted to play in England and said Real Madrid was the most probable option.
Had United got wind of his situation, they would have likely made a move for a player they’d long rated. He fits United age/talent profile perfectly and could have been the most reluctant arrival at Old Trafford from Camp Nou since Jordi Cruyff. But he was being scouted by people who’ve now left the club. How much knowledge was shared over potential targets is something only Sir Alex Ferguson and Davd Moyes know.
Cesc Fabregas is another who has been linked with United. He wasn’t been watched last season, only because United thought he wouldn’t leave Barcelona. He still doesn’t want to leave Barcelona, the team he grew up at, supported and played for at 15 and 25. He’s recently become a father for the first time and likes having his parents around, but he may have little choice if a big offer comes in for him. He’s been mediocre this season for Barça after a strained relationship with previous boss Pep Guardiola. A significant number of Barça fans jeered him towards the end of the season.
Fabregas now has to fit into an attack which includes Neymar and another yet to be bought forward. Barcelona want to recoup as much of the Neymar transfer money, which could rise to almost €50 million, as possible. They also have too many players for their attacking three – Messi, Pedro, Fabregas, Neymar, Villa, Tello, Alexis Sanchez and even Iniesta. There’s no chance that all will be at Camp Nou in September, especially as some in the club want to promoted reserve striker Gerard Deulofeu, though he’s more likely to go on loan like Isaac Cuenca. If you’re Fabregas or Thiago and Manchester United come in for you, at the very least you’d give it serious consideration. You also know that change is constant in football.
As do the staff leaving United. They’re experienced football people too. They worked at other clubs before United and saw the reality, the constant changes. Not knowing where you will be living in a year’s time is the norm in football.
United was the exception, with so much stability because of the longevity of Ferguson. Mike Phelan, his assistant, has had a good run. His CV has been enhanced by his time at United. He’ll get a decent job. Most Reds remember May 1999 as the month of the treble – for Mike Phelan it was the month he got sacked as Stockport County manager. Football has major ups and downs, that’s what happens to most people involved in it, unless their clubs finish first or second year after year.
United are losing some other good people. Like Sir Alex’s secretary Lynn Laffin, who will follow him to his new office, but change is not always bad.
David Moyes was given the job because Ferguson, among others, thought he was the best man to take over. And it’s entirely normal for a manager to bring in his own people. It happens at every club, the only thing that changes is the size of the team. At a club like United it can amount to half a dozen people.
Managerial moves are reported as just impacting the individual, but assistants, coaches and physios usually follow the man they trust, their gaffer.
I know of one manager at a lower level who has been out of work for a year. He and his assistant are applying for jobs as a partnership.
And I know of one former United player working with the coaching staff at a Premier League club. He’s happy. But he’d follow the former United manager and team mate tomorrow if he had a chance. The former United player has told him that he’ll take him…just as soon as he gets another job. Football is an old boys’ network like no other, the loyalty and suitability comes from years of seeing how colleagues perform under all types of mental and physical conditions rather than from a job interview.
So Moyes will bring his own men in, those he trusts. He’s the boss and what he says goes. He’s not loyal for the sake of it, he’s loyal to people who he thinks are the best for the job. And he’s not afraid to make decisions and move staff on who don’t fit in with his vision of the future.
These are interesting, exciting, unnerving, uncertain, speculation-rich times for Manchester United. Moyes is now the captain of the ship. Let’s hope he can steer it safely towards more success.
A summer special of United We Stand will be out this weekend. Read more here.
