– Klubbene respekterer hverandre

Forholdet mellom supporterne er kanskje anspent, men klubbene Manchester United og Liverpool har mye respekt for hverandre, skriver Andy Mitten i sin siste spalte.

You can read the column in English at the end of this page.

Om rivaleriet

Av Andy Mitten

Manchester Uniteds styreformann Martin Edwards ringte Liverpool-direktør Peter Robinson. Ewards forklarte at han og Alex Ferguson ønsker å komme til Anfield for å se blomstene som allerede dekket halve banen i kjølvannet av Hillsborough-katastrofen. De ønsket at besøket skulle være privat. De kjørte til Liverpool og viste deres respekt. Da de forlot Anfield ga de en betydelig sjekk til Hillsborough-fondet. Det ble ikke kjent for offentligheten før i fjor, da Liverpool offentliggjorde det.

Det høres kanskje ikke alltid naturlig ut, men Manchester United og Liverpool går overens. United og City gjør ikke det, det gjorde ikke United og Leeds heller, men United og Liverpool gjør det. Supporterne gjør det ikke, men klubbene gjør det.

Fram til 1960-tallet var det ikke noe stort rivaleri mellom klubbene. Uniteds hovedrivaler var City, Liverpool hadde Everton. Da Manchester-gutten Phil Chisnall forlot United til fordel for Liverpool i en overgang verdt £25.000 i 1964 var det ingen big deal. Jeg snakket med han denne uka hjemme hos han i Urmston, området seks kilometer unna Old Trafford hvor han vokste opp.

«Jeg ble kalt inn til Matt Busbys rom på Old Trafford og Bill Shankly var der,» erindrer Chisnall, som nå er en pensjonert 70-åring. «De forhandlet om fremtiden min og jeg var fornøyd med å dra til Liverpool. De var en klubb på vei opp som hadde rykket opp etter å ha vært i andredivisjon i årevis, og ble ligamestere i 1964. De hadde et fantastisk og ungt lag.»

Liverpool hadde vært en andredivisjonsklubb gjennom store deler av 50-tallet før Shankly tok over. Han kvittet seg med 24 spillere da han ankom i 1959 og revolusjonerte Anfield. Chisnall håpet å bli en del av fremtiden deres, men det fungerte ikke for han der. Han skylder på mangel på aggressivitet i spillet sitt. Ingen spillere har meldt overgang mellom klubbene siden.

Forholdet mellom Shankly og Busby var alltid nært og de kom fra nesten samme bakgrunn i Skottland.

«De var som far og sønn og brydde seg veldig mye om hverandre,» husker Chisnall.

Da Shankly ble spurt av Liverpools styreformann om han ville trene det beste laget i landet, svarte han: «Hvorfor det, legger Matt Busby opp?»

Busby hadde vært Liverpools kaptein – den største kapteinen i klubben ifølge førkrigsliteratur – og han følte aldri noe fiendskap ovenfor sin tidligere klubb.

Pat Crerand, som signerte for United i 1963, pleide å reise for å se Liverpool dersom United ikke spilte.

«Jeg har vært på Anfield mange ganger og hadde aldri noen problemer med det,» sier han. «Jeg elsket å dra til Liverpool for å se fotball. Liverpudlians er lidenskapelige fotballtilhengere og jeg har enormt mye respekt for genuine Liverpool-fans. Hvert eneste år før United spilte på Anfield brukte jeg å prate med en gjeng eldre supportere i nærheten av Hillsborough-minnesmerket. Jeg liker dem, og vi småerter hverandre og snakker om kamper fra gamle dager.»

«Da jeg snakket med dem for et par år siden gjenkjente en Liverpool-fan meg, løp bort til meg og kalte meg en ‘Manc bastard’. Jeg var ikke sint, bare flau. Liverpool-supporterne må ha følt det på samme måte for de ga han den største verbale leksjonen han har hatt i livet sitt og han pilte bortover mot the Kop.»

Shankly ringte jevnlig landsmann Crerand søndagsmorgener for å diskutere fotball.

Da United ble den første engelske klubben til å vinne europacupen i 1968 rapporterte Liverpool Echo at ‘britisk fotball kan være stolte over United-laget som ga alt for å gi Matt Busby troféet han ønsket seg mer enn noe annet. Det har vært en lang, lang vei for United for å nå toppen av Europa – ingen vil misunne dem for å være den første engelske klubben til å gjøre det’. Liverpool-direktør Peter Robinson var på Wembley – som en av Uniteds gjester.

Da United ble dømt til å spille andre steder enn Old Trafford i to kamper i 1971, etter at en kniv ble kastet på gressmatten, nølte ikke Liverpool med å tilby dem å bruke Anfield, hvor United slo Arsenal 3-1. Liverpool hadde tilbudt United spillere etter München-ulykken også.

Forholdet endret seg på 70-tallet, da det var jevnlig voldsbruk mellom supporterne. Det fortsatte på 80- og 90-tallet, og selv om en tur til Anfield ikke er så skremmende som den en gang var, ble en United-fan overfalt i 2009 mens han gikk over Stanley Park.

Hatet vedvarer inne på stadionene og på internett hvor (normalt ansiktsløse og anonyme) supportere kaster fornærmelser til hverandre, men det er mange unntak unntak og motsetninger blant de som hevder å hate.

Liverpool er en av de få byene som ikke har en United-supporterklubb, men den har United-fans som John Brindley (58).

«Jeg giftet meg med en Liverpool-jente og har bodd her i 23 år,» sier han. «Hun er en Everton-fan, men forstår at jeg drar på fotballkamper fordi faren hennes hadde sesongkort på Goodison i over 60 år. Hun hjelper meg med å søke billetter. Den første kona mi hatet fotball. Hun sa ‘det er meg eller United’. Så jeg forlot henne.»

«Jeg har møtt mange gode scousere – de fleste er besatt av fotball, slik som oss. Jeg har møtt andre som ikke liker meg fordi jeg er fra Manchester. Under et bryllup snudde en mann stolen sin og sluttet å snakke til meg da han fant ut hvor jeg var fra. Jeg har mistet Manc-venner som tror jeg er en scouser også. De ser ikke personen, bare det faktum at jeg bor i Liverpool.»

«Jeg kan telle på én hand antall kamper jeg har gått glipp av de siste 40 årene. Det har vært mange oppturer og nedturer, og den største nedturen var å tape ligatittelen i Liverpool i 1992. Jeg stod på the Kop og noen av dem bare Leeds-trøyer mens de sang: «Have you ever seen United win the league?» Jeg hadde gjort det to ganger på 60-tallet, men jeg var overbevist om at det aldri ville skje igjen.»

United har vunnet ligaen mange ganger siden. Det har ikke Liverpool, noe som ville vært utenkelig på 1980-tallet. United-fansen vil hetse Liverpool ved å synge ’19’ (antall ligatitler vi har, noe som er rekord), mens Liverpool vil synge ‘five times’ (fler europacuptitler enn noe annet engelsk lag). Men mens rivaleriet tilspisser seg er ikke alle blinde til det faktum at det er masse respekt klubbene mellom.

Andy Mitten column in English

On the rivalry between United and Liverpool

Manchester United chairman Martin Edwards telephoned Liverpool director Peter Robinson. Edwards explained that he and Alex Ferguson would like to come to Anfield to see the flowers already covering half the pitch in the wake of the Hillsborough disaster. They wanted the visit to be private. They drove to Liverpool, paid their respects and, as they left Anfield, wrote a substantial cheque for the Hillsborough appeal. That wasn’t made public until last year, when it came from the Liverpool end.

It may not always seem obvious, but Manchester United and Liverpool get on. United and City don’t, United and Leeds didn’t, but United and Liverpool do. The fans don’t, but the clubs do.

Until the 1960s, there was no great rivalry between the pair. United’s main rivals were City, Liverpool’s Everton. When Mancunian Phil Chisnall left United for Liverpool in a £25,000 transfer in 1964, it was no big deal. I spoke to him this week at his home in Urmston, the suburb where he grew up four miles from Old Trafford.

“I was called into Matt Busby’s room at Old Trafford and Bill Shankly was there,” recalls Chisnall, now 70 and retired. “They negotiated my future and I was happy to join Liverpool. They were an up and coming club who had been promoted after years in the second division and won the first division title under Bill Shankly in 1964. They had a great young side.”

Liverpool had been a second division club for most of the 50s before Shankly took control. He got rid of 24 players when he arrived in 1959 and revolutionised Anfield. Chisnall hoped to be part of their future, but it didn’t work out for him. He blames a lack of aggression in his play. Not a single player has moved between the club since.

The relationship between Shankly and Busby was always close and they came from similar backgrounds in Scotland.

“They were like father and son and thought the world of each other,” recalls Chisnall.

When Shankly was asked by Liverpool’s chairman if he’d like to manage the best club in the country, he replied: “Why, is Matt Busby packing it in?”

Busby had been Liverpool’s captain – their greatest captain according to pre-war literature – and he never felt any animosity towards his former club.

Pat Crerand, who signed for United in 1963, used to go to watch Liverpool if United weren’t playing.

“I’ve been to Anfield many times and had no real problems whatsoever,” he says. “I love going to Liverpool for football matches. Liverpudlians are football aficionados and I’ve got a great deal of respect for genuine Liverpool fans. Each year before United play at Anfield, I have a chat with a group of older fans close to the Hillsborough memorial. I like them and we have the banter and talk about games from years past. I was talking to them a couple of years ago when one Liverpool fan recognized me and steamed into me, calling me a ‘Manc bastard’. I wasn’t angry, just embarrassed. The Liverpool fans must have felt the same because they gave him the biggest verbal going over he’d had in his life and he scuttled off towards the Kop.”

Shankly would regularly call fellow Scot Crerand on a Sunday morning to discuss football.

When United became the first English club to win the European Cup in 1968, the Liverpool Echo reported ‘British football can be proud of the United team who gave their all to give Matt Busby the Cup he cherishes above all else. It’s been a long, long drive for United to reach the top in Europe — no one will begrudge them being the first English club to make it.’ Liverpool director, Peter Robinson, was at Wembley – as a guest of United.

When United were banned from using Old Trafford for two games in 1971 after a knife was thrown onto the Old Trafford pitch, Liverpool didn’t hesitate to offer the use of Anfield, where United duly beat Arsenal 3-1. Liverpool had offered their players after the Munich air crash too.

The mood changed in the 70s, with regular violence between fans. It continued into the 80s and 90s, and though a trip to Anfield is less fraught than it once was, one United fan was seriously assaulted in 2009 as he made his way across Stanley Park.

Hatred persists in the stadiums and online when usually (faceless and anonymous) fans hurl insults, but there are many exceptions and contradictions among those who profess to hate.

One of the few cities which doesn’t have a United supporters’ club is Liverpool, though it does have United fans there like John Brindley, 58.

“I married a Liverpool girl and have lived here for 23 years,” he says. “She’s an Evertonian, but understands me going to football because her dad had a season ticket at Goodison for over 60 years. She helps me apply for tickets. My first wife hated football. She said, ‘It’s me or United’. So I left.

“I’ve met a lot of good Scousers – most are just obsessed by football like us. And I’ve met others who don’t like me because I’m from Manchester. At a wedding, one lad turned his chair round and stopped speaking when he found out where I was from. I’ve lost Mancunian mates who think I’m a Scouser too. They don’t see the person, just the fact that I live in Liverpool.

“I can count on one hand the number of games I’ve missed in the last forty years. There have been plenty of highs and lows, the lowest being losing the league at Liverpool in ’92. I stood on the Kop and some of them were wearing Leeds shirts and singing: “Have you ever seen United win the league?” I had twice in the 60s, but I was convinced that we wouldn’t win it again.”

United have won the league many times since. Liverpool haven’t, something which would have been unthinkable in the 1980s. United fans will taunt Liverpool with chants of ‘19’ (our record title haul) and Liverpool will sing five times (more European Cups than any other English team). And while the rivalry festers, not everyone is blind to the fact that there’s a great deal of respect between the clubs.