Andy Mittens column in english is at the bottom of this page.
Av: Andy Mitten
Sir Alex Ferguson og mange av Uniteds spillere hevder hardnakket at de ikke leser aviser, og når utlendinger som Anderson, Kagawa eller De Gea sier det så tror jeg dem. Men de andre? Da er jeg ikke like sikker.
Det er i alle fall sikkert at for en som ikke leser aviser, så vet Ferguson likevel alt som står i dem. Er det da noen andre som leser dem for ham? Eller er han litt flau over å innrømme at det beste han vet er en god kopp morgente, en skive toast og en rykende fersk utgave av Daily Express? Tror han kanskje at han gir mediene mer makt hvis de vet at han leser dem? Eller vil han rett og slett ikke kobles til aviser som er opptatt av huspriser, Prinsesse Dianas død, innvandring eller kostnader ved å gå på universitet?
En annen ting som er sikkert er at hvis det står noe i avisene som Ferguson ikke liker, så er det en stor sjanse for at den journalisten utestenges fra de ukentlige pressekonferansene på Carrington. Akkurat nå er det faktisk flere utestengte journalister der enn det er journalister som har adgang.
Spillerne leser også avisene. De legger spesielt merke til hvilke karakterer de får for prestasjonene sine. Eller som én sa det: «Vi later som om vi ikke bryr oss, men det gjør vi. Det som er frustrerende er når vi får dårlig karakter når vi har spilt bra. Forskjellene kan være så store at man må tro at journalisten egentlig har sett en helt annen kamp».
Det er et helt greit poeng.
Hvis en speider sendes til en kamp vil han følge tre-fire spillere nøye, men å se alle 22 – pluss innbyttere – er bortimot umulig. Ofte skal man også følge spillerne samtidig med at man skriver et kampreferat på 700 ord, noe som ikke akkurat gjør det enklere. Det er bare å tro meg. Jeg gjør det nemlig hver eneste uke. Likevel elsker avisleserne disse karakterene, mens spillerne ikke gjør det. Med mindre de får en 9er, da…
Jeg kjenner faktisk til at noen United-spillere har blitt fornærmet når de har fått en 6er, selv om det regnes som en «god kamp» i Italia, hvor høyeste karakter normalt er 8 (tenk Roy Keanes prestasjon i Torino i 1999). I England regnes en 6er imidlertid som under middels. Gary Neville tok regelmessig affære etter at han hadde fått karakterer fra ulike journalister.
Vurderingene er imidlertid veldig ulike.
Da United møtte Stoke så overhørte jeg en journalist som mente at Antonio Valencia hadde hatt en rolig kamp. Noen av karakterene i avisene dagen etter reflekterte også dette. Likevel sa Stoke-sjef Tony Pulis etterpå at han syntes Valencia var Uniteds beste spiller. Han hadde altså en helt annen mening, og hvem tror man mest på? Og er det egentlig noe som kan kalles «rett» i en sak som er så subjektiv som denne?
Noen fans trenger også å lese hva media skriver. Jo da, mange fans er fae til å observere kampene, men mange andre drikker gjerne før kamp, og husker dermed lite. Andre vil gjerne høre hva ekspertisen mener, og én ting er sikkert – det er nok av ekspertise for tiden. Det er faktisk interessent å se hva som skjer når det ikke er det.
Klokka var mye da United hadde tapt Champions League-finalen mot Barcelona i 2009, og jeg hadde bare noen få timer med søvn før jeg skulle ta 06-toget fra Roma Termini. Det var hundrevis av United-fans på samme tog, men det var få detaljer fra kampen. De som husket noe, husker også bare deler av ting. Dessuten koster det en formue å lese Internett via mobilen når man er på tur. Det var dermed få som sa noe særlig om hvem som hadde gjort det bra eller hvordan målene egentlig ble scoret. Likevel, etter en tre timers togtur til Firenze, så var det enighet. Man hadde utvekslet meninger, noen hadde trosset prisene og brukt Internett via mobilen, andre hadde tatt en telefon hjem for å høre hva som stod i avisene eller hva som ble sagt på TV.
Fansen får sine meninger fra hverandre og fra media, og man skulle kanskje tro at spillerne foretrekker United-vennlige forum. Det er imidlertid ikke helt sant, selv om Roy Keane kanskje fortsatt ser på MUTV (- Jeg elsker historiene om tidligere spillere), så er spillere faktisk sjelden på nett.
– Jeg kikket en gang på et nettforum. Da så jeg hva de sa om meg, har en førstelagsspiller fortalt meg.
– Det var så forulempende. Jeg bryr meg egentlig ikke om sånt, men jeg spilte faktisk godt i akkurat den tiden. Etterpå kikket jeg aldri igjen. Jeg trenger ikke den negativiteten i livet mitt.
Det er kanskje en mangel på forståelse mellom fotballfolk og media, men i det litt mer skjulte er det mye samarbeid. Mange spillere har planer om en karriere innen media i fremtiden, og selv de som har vært negative til å jobbe som ekspert, har begynt å gjøre det for å fortsatt være i rampelyset, og sånn sett være attraktiv for andre jobber.
Jeg var nylig på en tilstelning for fotballjournalistene i nord-England. Der var også Roberto Mancini (som omtalte Sir Alex som sin røde fetter), Sam Allardyce og et dusin andre managere fra ulike lag. Noen av dem (som Mancini) skulle motta trofeer. Andre ikke. Sir Alex Ferguson har vært regelmessig på disse arrangementene, men skulle ikke motta noe trofé og hadde uansett nok å tenke på i forbindelse med hvorfor United alltid kommer bakpå i kamper denne sesongen. Andre tidligere United-spillere var imidlertid til stede, fra Martin Buchan til David May. Det var også egne bord med United-ansatte og et eget bord med City-ansatte.
Det høres ikke helt ut som opptredenen til folk som ikke bryr seg om media…
On Paper Talk
By: Andy Mitten
Sir Alex Ferguson and many United players state dismissively that they don’t read newspapers. In the case of foreign players like Anderson or Kagawa or De Gea, it’s fairly safe to assume that they don’t pore over the Daily Telegraph or any other British paper each morning. With the others, I’m not so sure.
For someone who claims not to read the papers, Ferguson seems to know everything that goes on in them. Does someone read them for him? Or is he ashamed to say that he likes nothing better than tea, toast and the Daily Express each morning at Carrington? Does he think it will give more power to the paper if they know he’s a reader? Or does he not want to be aed to a paper fixated by house prices, the death of Princess Diana, immigration and university fees?
If something was written about United which Ferguson didn’t like, there’s every chance that the journalist would be banned from attending the weekly Carrington press conferences. There are currently more banned journalists on the United beat than those entitled to attend.
The players read the papers too. They pay particular attention to the marks out of ten which they receive from journalists for their performances. Or, as one put it: “We pretend that we don’t care, but we do. What frustrates us is when we are marked badly when we’ve had a good game. They can be so wide of the mark, it’s like the journalist is watching a different match.”
It’s a fair point. If a scout is sent to a game then he’ll watch three or four players closely. Watching all 22, plus substitutes is almost impossible. Watching them while writing a 700 word match report is even harder. I know; I do it every week. Yet newspaper readers love marks out of ten and players don’t…unless they get a ‘9’.
I’ve known some United players take issue if they’ve been given 6/10. That’s considered ‘a good game’ in Italy where the highest mark given is usually an 8 (think Roy Keane in Turin in 1999) but in England a 6 is seen as being ‘below par.’ Gary Neville regularly took issue with marks he was given by journalists.
Yet opinions vary wildly. Against Stoke City last Saturday, I heard one journalist in the press box opine that Antonio Valencia had a “quiet” game. Some of the marks in the newspapers the following day reflected such sentiment. Yet Stoke boss Tony Pulis singled out as Valencia as United’s best player – a completely different opinion. Who do you believe? And is there such thing as “the truth” over something so subjective?
Some fans do need to be told. Many are fine observers of the match, others drink beforehand and remember little. Others need to be guided by professional opinion, of which there is plenty these days. It’s interesting what happens when there isn’t.
After the Champions League defeat to Barça in 2009, the game finished late. I had a few hours sleep before a 6am train from Roma Termini. Hundreds of United fans were on the same train. Details of the game the night before were sketchy and incomplete, online access to website prohibitively expensive for most mobile phone users. Bold statements about who’d done well were rare as were memories of goals. Yet by the end of the three hour train to Florence for a return flight back to Manchester, hard consensuses had been formed about the game. They’d been fixed by people sharing opinions or by access to media – or phone calls back home to see what they papers or television had said about the game.
Fans get opinions from each other and from the media. You might think that players prefer the Red-tinted media, yet that’s not always true. While Roy Keane may still watch MUTV (“I love the stuff on former players”), players seldom stray online.
“I went on a United fans messageboard once and saw the things that United fans saying about me,” said one current first teamer. “It was so abusive. I wouldn’t have minded, but I was actually playing well at the time.” I never went there again, I don’t need that negativity in my life.”
There might seem to be a disconnect between football people and the media, but behind the scenes there’s much interaction, with many players having an eye on working in the media in the future. Even those who were sniffy about working as a pundit have found that they need to do it to stay in the public eye and thus ‘available’ for work.
I was at the Football Writers’ Association northern dinner on Sunday night on Manchester. So was Roberto Mancini, Sam Allardyce, Roberto Mancini (who referred to Sir Alex as “my Red cousin”), plus another dozen managers from various teams. Some of them (like Mancini) had awards to collect, others didn’t. Sir Alex Ferguson has been a regular attendee but he didn’t have an award to collect this year and was probably racking his brains as to why United keep going behind in matches. But former United players were there from Martin Buchan to David May, while there was a table of United employees and another full of City staff. Hardly the actions of people who don’t care about the media…
