«Fascinert av hvordan Solskjær fremstår i møte med media»

Der Ferguson var autoritær, var Moyes usikker, og der Van Gaal bød på underholdning, var Mourinho kalkulerende. Solskjær er ulik alle sammen.

Publisert Sist oppdatert

Av: Andy Mitten
Oversettelse: Bjarte Valen


De jakter en plassering blant de fire beste, kanskje de seks beste. Akkurat slik vi gjør, uttalte Ole Gunnar Solskjær etter at United hadde kjempet seg til 1-0 hjemme mot Leicester.

Han har naturligvis rett, men jeg måtte lese det to ganger for å forsikre meg om at en United-manager virkelig hadde sagt de ordene.

Topp fire? Topp seks? Solskjær er realistisk. United gjennomgår et generasjonsskifte og kommer ikke til å vinne ligaen i mai. Vi kommer faktisk ikke til å være i nærheten en gang.

Likevel er jeg både nysgjerrig og fascinert av hvordan Solskjær fremstår i møte med media. Personlig synes jeg han gjør en god jobb om vi sammenligner ham med tidligere United-managere.

Sir Alex Ferguson var briljant, men ofte også stridslysten og utestengte ved flere anledninger journalister som skrev ting han var uenig i. Ferguson hadde sin autoritære stil og viste dessuten handlekraft og besluttsomhet.

HELT SJEF: Sir Alex Ferguson lot seg ikke vippe av pinnen hverken av journalistene eller andre.

Det var noe etterfølgeren David Moyes manglet.

Han virket ofte nølende og usikker på hva han skulle si før han snakket, simpelthen fordi han ikke visste hvilket budskap han skulle formidle. Bak kulissene var han ofte engstelig for hva han skulle si og det var tydelig når han først tok ordet. Moyes var vennlig og imøtekommende med de fleste journalister, og er en ordentlig fyr. Samtidig var han United-manager da klubben opplevde et dramatisk fall i prestasjonene og kunne med fordel vært smartere i flere av sine uttalelser.

Da han roste Manchester City i 2013/14-sesongen og forklarte at Uniteds erkerivaler hadde satt en standard som United måtte strekke seg etter, ble det helt feil. Selvsagt var City et langt bedre lag enn United, men noen ganger er det best ikke å si noe i det hele tatt. Det siste United-fansen trengte var at deres egen manager strødde salt i sårene deres.

– HVA SKAL JEG SI NÅ MON TRO? David Moyes likte seg ifølge Andy Mitten ikke spesielt godt i sine møter med pressen da han var Manchester United-manager.

Louis van Gaal var en helt annen type.

Han var langt mer populær blant de ansatte i Manchester United enn hos spillerne sine, men ingen kan bestride at nederlenderen bød på underholdning. På pressekonferansene, vel å merke.

Han hadde et høytidelig selvbilde, og selv om hans engelske vokabular kunne være både stotrende og mangelfullt, hindret det ikke Van Gaal fra å være tydelig og klar. Noen ganger benyttet han seg av ordtak på nederlandsk som var helt umulig å oversette til engelsk og hvem kan vel glemme da han kalte Chris Smalling for «Mike», mens midtstopperen satt ved siden av ham på podiet?

Media var til tider også ganske urettferdig mot Van Gaal. Det klareste eksemplet var da flere aviser, feilaktig, skrev at nederlenderen kun hadde to kamper på å redde jobben sin etter en elendig periode i desember 2015.

LIKTE RAMPELYSET: Louis van Gaal likte å være i fokus på pressekonferansene, men forholdet til pressen ble med tiden mer anstrengt og han kalte journalistene «mine venner» med ironi.

José Mourinho var en mer utspekulert figur.

Han visste nøyaktig hva han skulle si før han møtte pressen i forkant av Uniteds kamper. Han satte sin egen agenda, gjerne med noen kraftfulle sitater som han visste ville skape overskrifter og dermed gi ham kontroll. På det feltet var han ikke helt ulik Ferguson.

Jeg likte Mourinho, men etter hvert som resultatene og prestasjonene dalte synkront, havnet han stadig oftere i forsvarsposisjon og det kledte ham dårlig.

Internt i United er det en oppfatning av at media, noe uberettiget, vendte seg mot ham. Når sant skal sies hadde deler av fansen gjort det en god stund før journalistene fulgte etter. Mourinho gjorde ikke seg selv noen tjenester med uttalelser som «at han ikke ville betalt for å se laget hans» under sommerturnéen i USA sist sommer. Selv om Mourinho følte det slik, burde han aldri sagt det offentlig.

I likhet med Van Gaal var Mourinho generelt godt likt av de ansatte i United. Men igjen, det var mange spillere som ikke delte det synet. Og journalistene? De hadde han vanligvis lite til overs for ham helt til han fikk sparken. Da begynte han plutselig å hilse vennlig på oss som venner han ikke hadde sett på svært lenge.

INGEN ORD TILFELDIG: José Mourinho kunne være kalkulerende og utspekulert, og ifølge Andy Mitten visste han utmerket godt hva han skulle formidle til pressen.

Hva så med Ole Gunnar Solskjær?

Han er manageren som ankommer pressekonferansene etter kamp mye senere enn noen av forgjengerne hans. Det er ikke fordi han skal gjøre så mange intervjuer med rettighetshaverne på veien, men fordi han snakker med så mange ansatte, og gjester på veien fra garderoben til presserommet på Old Trafford.

Solskjær har ingen problemer med å stille opp for media. Mourinho mislikte å stille opp for MUTV, mens Solskjær er portugiserens rake motsetning. Mourinho var også flere ganger motvillig til å forfatte managerens spalte i Uniteds kampprogram, et problem klubben aldri har hatt med Solskjær. Nordmannens spalter er ikke like spennende som Sir Alex Fergusons, men Solskjær er smart. Han vet at han ikke trenger unødvendige kamper med media så lenge United er Englands sjette beste klubb.

Solskjærs svar på pressekonferansene vitner ikke om en manager som har en klar agenda i møte med media. Han er høflig og svarer skikkelig, om enn noe forsiktig til tider. Han vet at ordene hans kan bli vridd og vendt på for å tilpasses en overskrift som skal generere klikk.

Det er lett å skjønne hvorfor. Når Solskjær slår fast at Pogba er skadet og ikke kommer til å spille den siste treningskampen mot AC Milan før seriestart, ender det gjerne med titler som «Pogba sjokkerer Uniteds trenerstab ved ikke å møte opp til flyet til Cardiff».

OPPRIKTIG OG ÆRLIG: Ole Gunnar Solskjær er godt likt blant pressen, de ansatte, spillerne og fansen. Ifølge Andy Mitten fremstår han helt annerledes enn Uniteds fire tidligere managere.

Solskjær har også forståelse for at det er mange kommersielle hensyn han som manager må ivareta på vegne av Manchester United. Det var noe som irriterte de tre forgjengerne hans. Solskjær deltok på en veldedighetsmiddag på sommerturen til Australia og gikk tidlig til sengs mens andre i trenerteamet dro på casino.

Han har også møtt journalistene i Manchester til uformelle samtaler som er ment til å være «off the record», men har holdt kortene relativt tett til brystet. Solskjær har, forståelig nok, valgt å stole på tidligere kolleger som han har jobbet med tidligere. De møtes med jevne mellomrom til middag i Hale der de utveksler idéer, tanker og framtidsutsikter.

I likhet med Sir Alex Ferguson ankommer Solskjær alltid Carrington tidlig. I starten var pressekonferansene lagt til 08.30 på morgenkvisten, men etter at en journalist takket han en gang for å ha utsatt den til 09.30 slik at han kunne kjøre datteren på skolen, flyttet han like godt seansen til 09.30 på permanent basis.

Solskjær har hatt en positiv fremtoning til nå. Ansiktsuttrykket hans stråler som regel av optimisme uansett hva som skjer. Han roser spillerne og ønsker å bygge dem opp snarere enn å irritere dem.

Han vet imidlertid at han er sårbar ettersom han ikke hadde en managerjobb fra en europeisk storklubb på CV-en før han fikk United-jobben. Noen uker etter at han overtok som United-manager forklarte den tidligere landslagsspilleren Jan Åge Fjørtoft meg at Solskjær kunne være både bestemt og sta, og veldig klar i møte med mediene og at den siden av Solskjær kom ekstra tydelig frem om samtalene dreide seg mot privatlivet hans.

SATSER PÅ UNGDOMMEN: Mason Greenwood og Brandon Williams har begge fått spilletid denne sesongen.

Vi har egentlig ikke sett den siden av Solskjær. Ikke ennå i hvert fall. Den mest kraftfulle salven han har bydd på var da han, etter det pinlige 0-4-tapet mot Everton i våres, sa at «han kom til å få suksess i United, men at flere av spillerne ikke ville ha det». Da det varte og rakk før United solgte spillere denne sesongen begynte flere fans å tvile på uttalelsene hans, men Solskjær har holdt ord.

Romelu Lukaku, Chris Smalling, Alexis Sánchez, Matteo Darmian, Ander Herrera og Antonio Valencia har alle forlatt United, permanent eller på lån. Det er seks spillere og United fikk en god avtale med salget av Lukaku til Inter.

Solskjær er også personlig i møte med journalister. Han vil ta deg i hånden og hilse høflig om han møter journalistene i mindre grupper. Han tiltaler journalistene med deres fornavn og stiller opp for bilder og autografskriving med fansen bak Stretford End etter kamper. Solskjær har også skrevet en rekke brev til familiene til United-fans som har gått bort. Slik blir lagt merke til.

Det er simpelthen ikke nok timer i døgnet til at han kan gjøre alt han blir bedt om, men han er godt likt i klubben og nyter respekt blant spillerne. Det var riktignok en eller to som ytret seg noe kritisk til løpetreningen i sommer, men Solskjær har som uttalt mål å bedre den fysiske formen til spillerne. Dessuten har nordmannen et annet ess i ermet. Han er mer populær blant fansen enn kanskje alle spillerne og det vet spillerne godt selv.

Solskjær kan med fordel fremstå enda mer bestemt. Selv om det er få gode nyheter å komme med vil han tjene på å være litt mer frem i skoene til tider, akkurat slik Ferguson var.

Nordmannen har lykkes med å bringe smilene og humøret tilbake i United, noe som var helt nødvendig etter de siste månedene med Mourinho.

Det første han gjorde var å stille på klubbens julefest til stor begeistring fra de ansatte.

Solskjær tjener også på å fremstå som en klubb­mann som er lojal til klubben, ledelsen og de rundt seg. Han ser ingen hensikt i å havne i krangel med Ed Woodward slik Mourinho gjorde. Han aksepterer også at jobben hans er å få det beste ut av spillerne han råder over til enhver tid.

Van Gaal trodde Manchester United var en klubb som kunne kjøpe en hvilken som helst spiller i verden, men Solskjær er mer pragmatisk. Mangel på Champions League-fotball gjør dessuten United mindre attraktiv og det vet Solskjær.

Solskjær kritiserer så å si aldri spillerne offentlig. Det finnes en del fans som irriterer seg over akkurat det, men de samme supporterne mislikte at Mourinho flere ganger ga spillerne det glatte lag for åpent kamera. Solskjær tar det heller på tomannshånd og har hatt samtaler med både Jesse Lingard og Romelu Lukaku, før han ble solgt til Inter, om deres aktivitet på sosiale medier.

Og Solskjær gjorde det eneste rette ved å ta tak i det. Jeg har blitt fortalt at Solskjær kan gi spillerne den berømte hårføneren i garderoben om han ser det hensiktsmessig.

UNITED-MANAGER: Ole Gunnar Solskjær har snart vært manager i ett år.

Utfordringen hans nå blir å finne den rette balansegangen. Samtidig som det er positivt at han bygger for fremtiden med sultne unge spillere, må han også levere resultater på kort sikt. Det betyr ikke at han må vinne hver eneste kamp, men både fansen og klubbledelsen må se et lag som utvikler seg i riktig retning. De tre spillerne han hentet i sommer har alle levert solide prestasjoner og det er oppmuntrende både for Solskjær og fansen.

Får han inn et par nye solide forsterkninger i de neste vinduene, samtidig som de unge spillerne tar nye steg, kan vi forhåpentligvis snart se konturene av et nytt slagkraftig United-lag.

Det finnes kritikere som allerede har begynt å kvesse blyantene sine, men Solskjær er godt likt av fansen og media generelt og han er en klubblegende.

Powered by Labrador CMS