– Det fremkalte et tørt flir …

NOTICE: Andy Mitten’s column in English is at the end of this page.

Sammen med ett hundre av verdens ledende klubber er jeg, som en av svært få journalister, til stede på Wyscout-forumet i Barcelona. Til stede er også 300 agenter, som hver betaler €10.000 i året for å være medlemmer av den lille gruppen som står bak disse eksklusive arrangementene.
Det er penger som kjøper agentene tilgang til å kunne inngå avtaler med klubber; en slags form for «speed-dating» i en verden av spillersalg bak lukkede gardiner.

City, Chelsea, Benfica, Liverpool, Juventus; alle benytter Wyscout. Det samme gjør de fleste store søramerikanske klubbene. United gjør det ikke. United holder seg for seg selv; det er deres væremåte. De forhandler på egne premisser, og inngår avtaler på egne premisser. Send et klageskriv, og klubben behandler det. Få det publisert i media først, og klubben nekter å gi etter for det den vil anse som forsøk på offentlig utpresning.

Samhandling med City? Kun i trafikken!

United deler Carrington Moss med Manchester City og rugbyklubben Sale Sharks. Tre profesjonelle eliteklubber som alle trener på de samme frodige markene i Manchesters vestre utkant.
Av åpenbare grunner drikker ikke United og City morgenkaffen sammen. Samhandlingen begrenser seg til møter i morgentrafikken ved trafikklysene på veien mot klubbenes respektive treningsanlegg. Foran et derby i 2000, løp riktignok City-spillerne sammen mot portene til Uniteds treningssenter og foretok noe som ble beskrevet som en «haka», i et forsøk på å drive ut den røde demonen. Neste dag tapte de på Maine Road. Beckham, 1-0.

City og Sale går derimot godt sammen. Sale tillater for tiden Citys yngre spillere å trene på deres bane, mens Citys hovedbaner forberedes til sesongoppkjøringen.
De kommuniserer, de omgås, rugby og fotball, profesjonelt så vel som sosialt. United holder det hele langt mer privat. De er ikke den uforskammete naboen, de er mer av den høflige typen som holder seg for seg selv.

Reklamefremstøt mot fansen

Derimot er ikke United mye privat når det kommer til markedsføring. Det har de ikke råd til å være.
En email har nettopp dukket opp fra Old Trafford. Tittelen lyder: «Garanter din sitteplass til hjemmekampen mot Chelsea!».

Og stuntet fortsetter: «STORE KAMPER. DE FORTJENER MER ENN BARE EN STOR TV.
«Ingen plasmaskjerm eller surroundanlegg på denne jord, kan yte de store kampene på Drømmenes teater rettferdighet. Stemningen må oppleves for å kunne bli trodd.»

United har gått til angrep for å selge sesongkort. Det er markedsførerne som har ordet. Men hva hadde du ellers ventet deg? En tørr, ærlig setning à la: «Du vil ikke få se Wayne Rooney neste sesong for han vil til Chelsea, og Chelsea vil ha ham. Men vi har ikke lyst til å selge ham til Chelsea, så vi jobber med saken. Hvis han drar, vil du likevel få se ham noen ganger, i blå trøye.»

Nei, her dreier seg om markedsføring. Skal du være garantert plass til hjemmekampen mot Chelsea, må du – slik det er forklart – kjøpe deg et sesongkort.

Tidligere, inntil for to år siden, var etterspørselen så stor at United ikke trengte å avertere billetter til salgs. Da begynte klubben å invitere fans til å sette seg på venteliste. Det var bare det at det ikke var nødvendig med noe slikt for å få kjøpt sesongkort. Derimot måtte du stille deg i kø for å få hånden på noen av de beste plassene, de som er plassert nærmere gressmatten og ikke befinner seg øverst eller bakerst på tribunen.

United trenger å plassere bakender på setene sine, og må fylle opp 76.000 av dem til hver eneste hjemmekamp. Det er et mirakel at klubben har kunnet glede seg over utsolgte hus til ligakampene helt siden 1992. Ingen andre av verdens klubber kan vise til tilsvarende, stabil støtte.

Politiets avvikende tall

Du må ikke henge deg for mye opp i tallene fra Greater Manchester Police om de såkalte «offisielle» tilskuertallene.
Der ble det hevdet at det i gjennomsnitt var 10.000 færre tilskuere på Old Trafford enn det klubben selv oppga. At det bare var 65.601 tilstede under det siste Manchester-derbyet, ikke 75.527, slik det ble rapportert. Selv satt jeg på Stretford End den kvelden og kikket meg rundt. Hvis det virkelig var 10.000 tomme seter da, vel, da heter jeg Eric Djemba-Djemba, og bor i Narvik.

Politiet unnlot å opplyse klubben om en generell forespørsel om fri informasjonsflyt, og United var ikke i stand til å gi korrekte svar.

Tallene brakte likevel opp et godt poeng – nemlig det faktum at oppgitte publikumstall viser antall solgte billetter, og ikke hvor mange som faktisk er tilstede på arenaene.
Det er utvilsomt kamper hvor det finnes store motsetningsforhold mellom de oppgitte tallene, men politiets talte ikke alle «executive»-områdene, selv om Old Trafford har 9.000 «executive»-seter.
Men dette var et sidespor.

Kjenn duften!

Etter i årevis å ha fridd til utenlandske markeder, uten å ofre fans som faktisk møter opp til kamp tilstrekkelig oppmerksomhet, har United endret noe på taktikken. I Manchester er fans blitt vant med reklame for sesongkort, ladet med sitater som: «Kjenn duften av gress, duften av spillet». Kort og godt, noen av disse fornemmelsene fjernsynet ikke kan tilby.

Sesongkortinnehavere mottar et eksklusivt magasin; de kan få kjøpt sesongkort på kreditt til 0 % rente, og prisene har blitt frosset – mer eller mindre – i tre år.
Bak begge målene er sesongkortene så billige som £28 per kamp for voksne, selv om gjennomsnittsprisen ligger på nærmere £38 per kamp, eller £1.000 per sesong.

Der er også andre endringer. Uniteds påstand: «Stemningen må oppleves for å kunne bli trodd», fremkalte et tørt flir fra undertegnede, fordi det antydes en vidunderlig atmosfære på Old Trafford. Men hva som utgjør god atmosfære, er en subjektiv betraktning.
Chris Lee, som leder Popolous Architecture, firmaet som tegnet Emirates og Olympiastadion, uttalte at Arsenals nye stadion genererer en «fenomenal atmosfære som sementerer forholdet mellom spillere og tilskuere».
Virkelig? Snakker han om det samme Emirates som fremstår som et bibliotek og er blitt berømt for sin labre stemning?
Lee hevder at Arsenals ba ham om å skape «det flotteste og mest fryktinngytende stadion». Det er en vakker arena, men atmosfæren der er like fryktinngytende som på en kongelig polokamp.

Edwards: – En tabbe av oss

I 90 % av tilfellene er det heller ikke noen fantastisk atmosfære på Old Trafford. Det pleide å være det; men prisstigninger og overgang til tribuner utelukkende bestående av sitteplasser, har forringet det hele. Det hjalp heller ikke på at det ble plassert et helt område med «executive»-seter på Stretford End, midt i United-fansens vokale hjerte. Jeg nevnte dette for Martin Edwards, som den gang var klubbens administrerende direktør, og han innrømmet at det – sett i ettertid – var en tabbe.

United har innsett at atmosfæren kan – og bør – være et salgsargument; et bakteppe som også kan bidra til å hjelpe laget. Fans har blitt oppmuntret til å ta med seg flagg, og klubben har vært behjelpelig. Under det tidligere nevnte derbyet, passerte et svært flagg like over hodet mitt, og deretter effektivt tatt imot og lagret av vaktene. Det kan ikke akkuarat sammenlignes med Serie A’s ultraskultur, men på den annen side er ikke Serie A’s forhold til fansen akkurat noe skinnende eksempel. Tilskuertallene er i tilbakegang over hele Italia, delvis fordi folk ikke anser det trygt å bivåne fotball i byer som Roma.

Uniteds klubbsekretær, John Alexander, som tidligere var ansatt i Spurs, går i bresjen for å prøve å forbedre stemningen på stadion. Derfor satte klubben en lydingeniør i sving for å måle lydnivået. Han var tilstede på to kamper i april, og rapporterte tilbake med nyheten om at «lyden beveger seg dårligere fra Stretford End enn fra kvadranten (hjørnet mellom Stretford End og Sir Alex Ferguson Stand; journ.anm.). Dette har sammenheng med utformingen av tribunens bakre del og takets skråning».

Dette medfører kanskje riktighet, selv om noen av stadionanleggene med best atmosfære ikke en gang har tak, eller for den saks skyld, løpebaner.
Faktum er at det ikke er på langt nær mange nok som synger, fordi de mest høylydte er spredt rundt omkring på stadion – om de i det hele tatt går på kamp lenger. Og hvis de gjør det, er det en tendens til at de ankommer veldig sent og synger for raskt.

Også andre personer i klubbledelsen ønsker seg endringer. Noen av dem var United-fans lenge før de begynte å jobbe for klubben, og disse vet at mange, av diverse årsaker, rett og slett har sluttet å på kamp.

Det blir ikke enkelt å bygge stemningen opp igjen. Før i tiden reflekterte tilskuerne samfunnet, men dette – i tillegg til supporterkulturen – har endret seg. Men tiltak bør ønskes velkommen, selv om det skulle vise seg å være for lite, for sent.

Nå skal jeg ta meg en tur rundt i lokalet her på Wyscout for å finne Thiagos far. Jeg må be ham slutte med leken og heller få sønnen til å skrive under for Champions of England …

Andy Mitten’s column in English

I’m at the Wyscout forum in Barcelona, one of the very few journalists present. One hundred of the world’s leading clubs are here, with 300 agents who pay €10,000 a year to be a member of this little known group who hold these exclusive events. Money that buys the agents access to clubs to do deals, a kind of speed-dating for transfers in the cloak and dagger world of player sales.

City, Chelsea, Benfica, Liverpool, Juventus all use Wyscout. Most of the big South American clubs too. United don’t. United keep themselves to themselves, it’s their style. Negotiate on their terms. Deal with people on their terms.

Write a letter outlining a grievance and the club will deal with it. Go to the media first and publicise it and the club don’t want to succumb to what they see as public blackmail.

United share Carrington Moss with Manchester City and Sale Sharks rugby team, three top-flight professional outfits training on the same lush west Manchester turf. United and City, for obvious reasons, don’t share morning coffees. Interaction is limited to the players lining up alongside each other each morning at the traffic lights at the end of the Carrington spur. Though before a derby in 2000, City players ran as a group to the gates of United’s centre and did what was described as a ‘haka’ to try and excorcise the red demon in their midst. They lost the next day at Maine Road. Beckham, 1-0.

City and Sale get on well. Sale are allowing City’s young players to train on their pitch at present while City’s main training pitches are prepared for pre-season. They communicate, they mix, rugby and football, professionally and socially. United kept it far more private. They’re not the rude neighbour, more the polite one who keeps himself to himself.

United are not private when it comes to marketing, they can’t afford to be. An email has just arrived from Old Trafford entitled ‘Guarantee your seat for Chelsea at home!’ The advert continues ‘BIG GAMES. THEY DESERVE MORE THAN JUST A BIG TV.

‘There’s no plasma screen or surround sound on earth that does justice to the big games at the Theatre of Dreams. The atmosphere really has to be experienced to be believed.’

United have gone on the attack to sell season tickets. It’s marketing speak. What did you expect? A searingly honest line stating: “You won’t see Wayne Rooney next season as he wants to go to Chelsea and Chelsea want him. But we don’t want to sell him to Chelsea and we’re working on that one. If he does go, you’ll still see him a few times wearing a blue shirt.”

No, this is marketing. The only way to guarantee a seat for Chelsea at home, it explains, is to buy a season ticket.

Needs must. Such was the demand, United didn’t need to advertise tickets until two years ago. Then the club started to invite fans to join a waiting list for a season ticket. Except you didn’t need to wait for a season ticket, though you did need to wait for one of the best season tickets closer to the pitch and not up in the gods or at the back of stands.

United need to put bums on seats and there are 76,000 of those to be filled for every home game. It’s a miracle that United have enjoyed sell-out crowds for league matches since 1992, a level of consistency in support that no other club in world football can match. Don’t pay too much attention to the figures given by Greater Manchester Police about the ‘official’ official attendances either.

They claimed, on average, that there were 10,000 fewer people inside Old Trafford than the club said. That there were only 65,601 inside the ground for the last Manchester derby, not 75,527 as reported. I sat in the Stretford End that night and looked around. If there were 10,000 empty seats that then my name is Eric Djemba Djemba and I live in Narvik.

The police didn’t tell the club that there was a freedom of information request coming in as usual and the club were unable to answer correctly.  Those figures brought up a valid point though – clubs publish attendances according to tickets sold and not how many people are in the ground. There are definitely games when there is a large discrepancy between the two, but the GMP figures didn’t count the executive areas fully and Old Trafford has 9,000 executive seats.

That’s an aside. After years of courting foreign markets and not paying sufficient attention to fans who actually go to matches, United have changed tack. Mancunian fans are used to advertisements for season tickets, laden with quotes about ‘smelling the grass, the smell of the game.’ In short, one of the sensations that television cannot offer.

Season ticket holders get an exclusive magazine, there’s a 0% option if you want the season ticket on credit and the prices have been held – more or less – for three years. Season tickets are as cheap as £28 per match for adults behind both goals, though the average is closer to £38 per game, or £1,000 per season.

There are other changes. United’s line about: ‘The atmosphere really has to be experienced to be believed,’ drew a wry smile from this Red because it implies that Old Trafford has a wonderful atmosphere. What constitutes a good atmosphere is subjective. Chris Lee, Director of Populous architecture which designed the Emirates and the Olympic stadium, said Arsenal’s new home produces a “phenomenal atmosphere which cements the relationship between the players and the crowds.”

Really? Is that the same Emirates which is famous for being like a library and having a poor atmosphere. Lee claims that Arsenal’s brief to him was to create “the most beautiful and intimidating atmosphere and stadium”. The stadium is beautiful, the atmosphere is as intimidating as a royal polo match.

Old Trafford doesn’t have a great atmosphere for 90% of matches. It used to have one, but price rises and changes like all seater stadia have diluted it. Putting a block of executive seats in the middle of the Stretford End, the old vocal heart of the United didn’t help either. I put this to Martin Edwards, then chairman, and he admitted, in hindsight, that it was a mistake.

United have realized that the atmosphere can and should be a selling point, a spectacular backdrop that can also help the team. Fans have been encouraged to bring flags, the club have given assistance too. At the aforementioned derby, a surfer flag was passed over my head and then efficiently collected and stored by stewards. It’s hardly Serie A’s ultra culture for authenticity, but then Serie A’s relationship with fans is hardly a shining example. Attendances are down across Italy, in part because people don’t think it’s safe to watch football in cities like Rome.

United secretary John Alexander, formerly of Spurs, is influential in improving the atmosphere and the club commissioned an acoustics engineer who attended two games in April and came back with the news that “the sound travels less well from the Stretford End than from the quadrant, due to the shape at the back of the stand and the slope of the roof”. Which maybe true, but some of the best atmospheres are at stadiums which don’t even have a roof or have a running track. The fact is, not nearly enough United fans sing because the vocal singers are spread around the stadium – that’s if they still go to matches at all. And if they do, they tend to arrive at the stadium very late and sing the songs too fast.

Others in senior positions at the club are keen for change. Some were United fans long before they started working for the club and they know that a lot of fans have simply stopped going to games for various reasons.

Building the atmosphere back up won’t be easy. In the past it was a reflection of society and that, plus fan culture, has changed. But the moves should be welcomed, even if they are too little, too late.

Now I’ll go off to find Thiago’s dad here at Wyscout and see if he’ll stop messing about and get his son to sign for the champions of England…