Den siste uka handlet bare om Wayne Rooney-sagaen. Jo mer jeg tenker på det, jo mer synes jeg det virker skittent og motivert av ren grådighet.
Roten til alt vondt – ikke uventet – er penger. Rooney er guidet av sin agent Paul Stretford, som selger seg inn hos spillere ved å hevde at han er 100 prosent dedikert til dem.
Stretford er en tidligere støvsugerselger som kom inn i fotballen på 80-tallet fordi hans kone kjente kona til Ex-Red Frank Stapleton. Det ga ham innpass i ulike kretser i Manchester, og han kunne omgås med fotballspillere jevnlig.
I løpet av et tiår representerte han Andrew Cole og Stan Collymore – to av Premier Leagues beste spisser på 90-tallet. Akkurat som med Rooney nå, sto han dem eksepsjonelt nær.
Annonse
Sånn er det ikke for Cole og Collymore i dag.
Jeg kjenner Andrew Cole godt, jeg jobber med ham hver eneste uke. Da jeg nevnte Stretford, fikk jeg dette svaret: “Ikke nevn det navnet for meg. Han var bra for meg da jeg tjente ham penger. Da jeg ikke gjorde det, var det slutten på forholdet vårt. Det var noe som gjorde meg trist, for jeg så på Stretford som en venn. Jeg sørget for at han tjente masse, men jeg burde ha sett at varsellampene baet. Jeg bodde i huset hans den første tiden etter at jeg kom til Manchester. Han hadde tatt en stor del av overgangssummen, og jeg tenkte at som takk fikk jeg være hos ham. Jeg har imidlertid fått erfare at det ikke stemte. Paul Stretford handler bare om penger. Han elsker tanken på at han kan gjøre en av spillerne “sine” til den best betalte i fotballen.”
For å understreke hvordan Cole så på Stretford, fikk han være gudfaren til Andrews sønn, Devante. Gutten har blitt tatt ut for Englang U16. Det er synd at han spiller for Manchester City..
Stretfords klienter, akkurat som spillere med andre agenter, går etter penger. Rooney kom til Old Trafford fordi at United kunne betale ham store summer. I tillegg var en viktig faktor at han, som en ung gutt, ikke måtte flytte langt fra familien i Liverpool. Supervillaen i Cheshire er en helt annen verden enn kårene han vokste opp med i Croxteth, men det så ut til at han klarte å tilpasse seg den nye hverdagen godt.
Med tanke på medieaspektet, trengte ikke Rooney beskyttelse slik Stretford og Ferguson tilbød. Han var sjenert og innesluttet – på mange måter fortsatt en gutt.
Jeg har intervjuet Rooney to ganger for FourFourTwo. I begge tilfeller ble det arrangert gjennom sponsorer, for Stretford er fa til å binde sine klienter til store merkevarer. Intervjuene ble holdt i Barcelona, og den første gangen var virkelig en farse.
Ulike rådgivere, av typen som trolig aldri har betalt for å se en fotballkamp her i livet, observerte nøye. En avtale på 30 minutter ble kuttet ned til elleve minutter og 23 sekunder, noe som var utilstrekkelig med tid til å få noe med substans. Rooney var høflig, men han hadde den laveste stemmen i rommet.
Etter å ha truet med at jeg ikke skulle få noe som helst, ble “Rooneys folk” – i realiteten Stretford – enige om at han kunne svare på flere spørsmål over mail. Stretford har gjort det samme tidligere. I 1998 sa 442-redaktøren opp jobben helt desillusjonert etter at en agent kom med umulige restriksjoner ved et intervju….med Andrew Cole.
Annonse
Rooney og kona blir kontrollert av Stretford, og det er overhodet ikke bra. Han har for stor innflytelse. Og resultatet av det er at mange United-fans aldri vil se på Wayne Rooney på samme måte igjen.
Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.
