Andy Mitten om Zlatan

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

Om Zlatan Ibrahimovic

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

Zlatan Ibrahimovic visste at han var på vei bort. Det var august 2010, og frustrasjonene mellom ham og Pep Guardiola i Barcelona hadde blitt for store. De hadde ikke snakket sammen på fire måneder.

Barcelonas rekordkjøp til 69 millioner euro, mannen som ble ønsket velkommen av 60.000 fans da han ankom fra Inter i 2009, var bare ett år inne i en fire år lang kontrakt, men passet ikke lenger inn.

Han kom snart til å returnere til Milano, denne gangen til AC Milan, mens Barcelona-fansen diskuterte om hans 41 kamper for dem hadde vært en suksess. Han hadde ikke vært en flopp, men rammevilkårene fikk det til å se slik ut: Den høye overgangssummen, at han erstattet svært populære Samuel Eto’o, at Barcelona ikke vant Champions League til tross for at de hadde vunnet den sesongen før og at integreringen med lagkameratene langt ifra hadde gått smertefritt.

Tidenes beste svenske fotballspiller, mannen som hadde sørget for at mange katalanske reisebyråer var svært glade på grunn av all den ekstra pågangen av reiser mellom Sverige og Barcelona, var mer enn klar for å prate.

Noen måneder før satt jeg på en pub i Manchester sammen med en nederlandsk venn av Ibrahimovic, like før en Champions League-kamp mellom Louis van Gaals Bayern München og Manchester United. Min nederlandske venn og Zlatan utvekslet tekstmeldinger. De hadde blitt venner da Ibrahimovic ankom Ajax fra Sverige uten egentlig å kjenne noen, og ble raskt tennis-partnere.

Jeg fortalte nederlenderen at jeg var i ferd med å organisere et intervju med Zlatan, og han foreslo et par temaer jeg kunne snakke med ham om. Blant annet den briljante scoringen mot NAC Breda i 2004. Scoringen hadde en komplisert historie, siden den hadde ført til et problem mellom Zlatan og den spilleren han da var tettest med, Rafael van der Vaart.

Det normale er at en fotballspiller vil tone ned alle tegn på interne konflikter, selv om spillere blir uvenner hele tiden. Noen av Uniteds beste duoer på banen snakket for eksempel aldri sammen utenfor banen, og da tenker jeg ikke bare på Teddy Sheringham og Andy Cole. Så det er ikke uvanlig at lagkamerater ikke kommer overens. Det er ikke uvanlig at man ikke hilser i skolegården, bare for at man sitter like ved siden av hverandre i en fotballgarderobe. Normalt er det likevel ikke i spillerens eller klubbens interesse å snakke om det offentlig.

Zlatan Ibrahimovic hadde imidlertid ingen frykt for sånt.

Jeg spurte om målet, og svaret kom som følger:

– Jeg var i Ajax i 2004, men Juventus var i ferd med å signere meg. Van der Vaart ville ikke snakke med meg på den tiden fordi han mente at jeg hadde skadet ham med vilje på en trening. Jeg hadde selvsagt ikke gjort det, og til tross for at jeg beklaget det hele så ville han ikke akseptere unnskyldningen min.

– Da jeg tuslet ut på banen før kampen mot NAC Breda så buet Ajax-fansen på meg siden de var på Van der Vaarts side – selv om han var skadet og ute av kampen.

– Jeg var imidlertid på banen, jeg scoret to ganger og la fire målgivende pasninger. Før ett av målene mine så hadde jeg en forsvarsspiller i ryggen. En annen forsøkte også å ta ballen fra meg, men jeg holdt ballen unna begge. Så vendte jeg opp, så målet, driblet forbi flere spillere – bam, bam, bam – mens jeg ventet på en sjanse til å skyte.

– Jeg fikk imidlertid ikke muligheten til å skyte, så jeg bare fortsatte med å drible – bam, bam, bam. Plutselig var jeg forbi keeperen, men jeg følte at jeg måtte litt tilbake for å få en bedre vinkel for å score. Derfor driblet jeg forbi en av spillerne jeg allerede hadde driblet. Han var faktisk en tidligere lagkamerat av meg, men uten at jeg tenkte på det der og da.

– Han sa etterpå: «Zlatan, jeg trodde vi var venner». Jeg sa unnskyld, siden jeg ikke var klar over det hele. Det var mitt beste mål i karrieren, men van der Vaart? Hans reaksjon var hans problem. Jeg brydde meg ikke. Dagen etter skrev jeg under for Juventus, sa Zlatan.

For meg, som journalist, var det magi.

Men han var ikke ferdigpratet. Han sa egentlig alt det en fotballspiller ikke skal si.

– Hver gang jeg drar til Sverige så spiser jeg Döner Kebaber dekket av hvitløks-saus, sa han glisende.

– Kebabene er så gode der. Spesielt når jeg er på ferie. Jeg liker faktisk å se dem skjære kjøttet av kebaben…selv om jeg ikke vil anbefale unge spillere å spise det.

Det er vel tvilsomt om Zlatan kommer til å spise særlig med kebaber når United møter tyrkiske Galatasaray i Gøteborg 30. juli, på Ullevi stadion som tar 43.000 tilskuere. Likevel, som dere i Skandinavia allerede vet veldig godt, Zlatan vil skape stor, stor oppmerksomhet rundt United.

Jeg er glad for signeringen, og håper at han leverer som han har gjort i hver eneste sesong de siste årene. Størrelsen hans vil hjelpe ham til å takle den fysiske siden av den engelske fotballen, noe ganske mange andre ikke har taklet like bra tidligere.

Selvsagt så foretrekker jeg at United utvikler unge spillere som lykkes, og historien om Marcus Rashford er utrolig – en United-fan fra Manchester som kom fra ingenting til å nesten redde United sesong denne våren.

Samtidig så United tynne ut på topp forrige sesong. Angrepsfotballen var aldri særlig spenstig under Van Gaal, og spillernes selvtillit var lav. Wayne Rooney forsøkte seg i ulike posisjoner, men endte opp lengre bak på banen.

Kanskje Anthony Martials beste rolle vil bli som midtspiss, men for øyeblikket er han mer effektiv på kanten.

Det er mange tidligere United-spillerne som mener at Van Gaal fjernet eller nøytraliserte personlighetene i United-garderoben fordi han ønsket total kontroll. Zlatan Ibrahimovic kommer imidlertid med en svær personlighet, men Jose mener det er en personlighet han kan lede. United gir også Zlatan en svær scene til å vise frem talentet sitt, slik at han kan overbevise engelskmennene som lenge har tvilt på ham. Hvorfor? Jo, fordi han sjelden har vært god mot engelske lag i Champions League.

Det er optimisme rundt United nå. Dette er vanligvis den tiden av året da nye spillere blir signert, men selv det første året med Louis van Gaal var nok til at flere begynte å miste troen. Nederlenderen hadde veldig sterke meninger om hvordan fotball skal spilles, men de forsvant rett og slett i oversettelsen til engelsk, samtidig som han slet med å tilpasse seg den engelske kulturen. Han slet også med å forstå Premier League og forventningene til type fotball som United-fansen faktisk har.

Det er en slags desperasjon blant supporterne også.

United har vært så svake de siste tre årene at fansen er desperate etter å se en retur til den fotballen United lenge ble assosiert med. To signeringer er også klare (skrevet før Dortmund bekreftet at Mkhitaryan var solgt til United), Zlatan og Bailly.

Jeg er en venn av Baillys tidligere trener, Manolo Marquez, og han sa dette til meg forrige uke:

– Eric kommer til å bli Uniteds beste spiller. Han har alle kvaliteter for å lykkes i England.

Marquez er selvsagt subjektiv i saken siden det var han som ga spilleren debuten i Espanyol. Jeg synes likevel det er en mening som bør deles.

Henrik Mkhitaryan kommer også, og la oss bare håpe at det ender med større suksess enn det Shinji Kagawa ble. Kagawa var jo også en målscorende midtbanespiller fra Dortmund.

United er også interessert i Paul Pogba, selv om det skal sies at lagkameratene hans i Juventus sitter med inntrykk av at han kommer til å fortsette i Italia. Samtidig ønsker både United – og City – Evertons John Stones.

Det kommer uansett til å skje mer. Det kommer flere nye spillere inn, og noen vil forsvinne ut. Så, om noen få uker, så får vi også se den første kampen med Jose Mourinho som manager.