Andy Mitten om Kagawa

Foreningen for uføre Manchester United-supportere var nesten ferdige med deres årlige middagsselskap. Alle førstelagsspillerne hadde møtt opp, bortsett fra Shinji Kagawa.

Mittens column in english is at the end of this page, below the norwegian piece.

Mens lagkameratene dro på middag etter trening, dro Kagawa til klubblegen og til vektrommet for ekstra trening. Da de siste supporteren gjorde seg klare for å dra dukket Shinji opp.

Han ba om en kopp med engelsk te og satte seg ned med de tolv gjenværende.

Han snakket mye bedre engelsk enn de hadde forventet.

– Det hadde vært lettere for ham å ikke komme i det hele tatt.  Han hadde jo en legitim grunn til å ikke komme, men han gjorde en liten ekstra innsats for å møte oss, fortalte personen som organiserte middagen.

Kagawas tedrikking og engelsk har forbedret seg. Han er populær i garderoben og Rio Ferdinand mener at han er den beste fotballspilleren på trening siden Paul Scholes ga seg.

– Jeg er utrolig spent på hvordan han utvikler seg, sier Ferdinand.

– Forrige sesong måtte han bruke tid på å tilpasse seg; han visste ikke så mye om ligaen. Så fikk han en skade på et ugunstig tidspunkt, akkurat da han hadde begynt å få en bra rytme i spillet sitt. Jeg tror han kan bli den store overraskelsen i år.

Kagawa må bare få det til der det er viktigst. På banen. For førstelaget. En sjanse hadde jo vært fint. Uniteds første japanske spiller kunne vært bedre i sin første sesong. Ankomsten hans fra Borussia Dortmund skapte stor optimisme blant fansen. Signeringen var viktig. Å tape ligaen på den måten United gjorde det – mot City av alle lag – rammet fansens kollektive humør hardt. Det samme gjorde Chelseas Champions League-triumf, samt å miste Eden Hazard til samme klubb.

Da Kagawa kom glemte man det litt. Dette var en ung spiller som allerede hadde vært stjerne for de tyske mesterne. Han hadde scoret 13 til 15 mål to sesonger på rad og hadde i tillegg 15 assist. En allsidig spiller som kan spille bak spissen, eller på begge vingene. Det hele virket nesten for godt til å være sant, og man kan lure på hvorfor han bare kostet 12 millioner pund (summen kan øke til 17 millioner pund). Hvis han var 33 kunne du skjønt det, men 23? Var det feil av Dortmund å ikke tilby ham en lenger kontrakt? Kagawas gamle lagkamerat Nuri Sahin (ble kåret til årets spiller i serien, og Dortmund solgte ham for kun 10 millioner euro), proklamerte at ”gutten spiller som en engel”. Det var etter Kagawas suksess i sin aller første kamp mot Schalke 04, der han scoret to mål.

Da han signerte pratet jeg med Miyamoto, Japans kaptein, som nettopp hadde lagt opp.

– Kagawa er veldig rask og god, spesielt i trange områder, svarte han på engelsk. Han har ikke et like hardt skudd som Rooney, men han har et bra kontrollert skudd.

Jeg forhørte meg også med Jan Åge Fjørtoft, som dere kjenner godt til i Skandinavia. Han følger Bundesliga hver eneste uke.

– I forhold til Hazard gir han bra valuta for pengene , sa han.

– Kagawa løper alltid. Lure løp. Han vil alltid være der det skjer innenfor 16-meteren. Jeg tror han får en fri rolle bak spissen. Sir Alex Ferguson har gjort hjemmeleksene sine nok en gang. Hvis Kagawa blir brukt i sin rette posisjon, kan han bli en hit.

Det var ikke alle Uniteds speidere som anbefalte ham. En av dem konkluderte med at han ikke var rask eller sterk nok til å spille i Premier League. Det var Sir Alex Ferguson, Mike Phelan og to andre speidere uenige i . Tre ganger så de Kagawa «live» for Dortmund. De trodde at han hadde det som skulle til for å lykkes i United.

De fant en til som også var entusiastisk til et kjøp, nemlig David Gill. Han så det fotballmessige i det, men også det økonomiske potensiale i signeringen. Japan har verdens tredje største økonomi, og japanerne elsker kjendiser. Beckham var diger i Japan og han var ikke engang japansk. Gill så en perfekt match for en klubb som ønsker å øke listen over globale sponsorer. Kagawas signering var alt United håpet på – i Japan. Innen tre måneder nådde drakten hans tredjeplass på salgslisten i Megastoren på Old Trafford. Japanske journalister installerte seg i Manchester, og på en pre-season-kamp i Oslo var det faktisk flere japanske journalister enn engelske. United dro i land mange sponsoravtaler med japanske selskaper. Hovedmagasinet deres  hadde artikler om Shinji i hvert nummer, og United spilte to pre-season-kamper i Japan i juli i år. Begge to var utsolgt, med til sammen 100 000 tilskuere. Kagawa var Uniteds talsmann både før og etter kampen. Hvert ord han sa kom på nyhetene, selv om noen av dem ble endret. En uttalelse der han sa at han fortsatt hadde følelser for gamleklubben, ble rapportert som om at han ville tilbake til Tyskland. At han skulle bli linket tilbake kun etter ett år kom som en overraskelse, men ting har ikke fungert helt som håpet.

Det har til tider vært glimt av den brilliante fotballspilleren, kamper der Kagawa har utmerket seg. Men han har ikke hatt den påvirkningen mange håpet på. Siden taltentet er så stort, kan det være frustrerende nok. Spørsmålet er hvordan talentet hans kan integreres i Uniteds spillestil, spesielt ettersom stilen konstant forandres etter motstanderen.

Kagawa har måttet tilpasse seg ved å spille i mange forskjellige roller, noe som er enklere sagt enn gjort. Ferguson var ikke dum, han vet hvor god Kagawa er. Touchen, blikket, de presise pasningene. Han kjente også til Kagawas svakheter, som at han verken er forsvarspiller eller fysisk sterk.

Kagawa startet Uniteds største kamp forrige sesong, bortekampen mot Real Madrid. Han spilte sånn midt på treet. Jeg pratet med ham etter kampen, og  han sa da at han var fornøyd med eget spill. Likevel fortalte øynene hans en helt annen historie. Han visste at han måtte bedre spillet sitt. Han hadde ikke utmerket seg, men det må man gjøre i en klubb som United. Sammen med Rooney, som også spilte dårlig i Spania, ble han droppet fra lagoppstillingen til hjemmemøtet. I mellomtiden spilte han fra start mot Norwich på Old Trafford, der han scoret et herlig hattrick. To av hans øvrige mål forrige sesong kom i hjemmedebuten mot Fulham i august, og samme sted mot Tottenham i september. Også det med kalde, kliniske avslutninger. Hans sjette mål kom i seriens siste kamp, det vanvittige 5-5-oppgjøret mot West Brom.
Kagawa startet sesongen bra og avsluttet den bra, men var i mellomtiden blitt skadet akkurat idet han hadde begynt å finne seg til rette. Fergusons mest avslørende uttalelse kom etter Uniteds uavgjortkamp mot West Ham i april. Der startet Kagawa sin 13. ligakamp og klarte å heve spillet sitt. Det skjedde attpå til på det samme stadion hvor han hadde underprestert noen måneder tidligere, i FA-cupens tredje runde. Da var han ineffektiv og manglet de kvalitetene som trengs hos en United-spiller.

Da april kom var han blitt Uniteds beste spiller, med fantastisk balanse og overblikk. Han serverte en assist og holdt nesten på å score et nydelig mål selv. Da Rooney ble byttet ut, så engelskmannen alt annet enn glad ut. Sir Alex Ferguson forklarte hvorfor han valgte å bytte ut Rooney.

– Grunnen til at jeg tok Wayne av, var enkel. Han spilte ikke like bra som Shinji og vi ville ha ett mål til. Det har vært så mange kamper hvor Wayne har vært den spilleren som har utmerket seg, men den kvelden spilte Shinji så bra.

Og Ferguson var ikke ferdig:

– Jeg synes Shinji gjør det veldig bra for oss om dagen. Han er utrolig rolig med ballen og han sender de riktige pasningene. Han var fantastisk på det første målet, der han utfordret i et trangt område og passet til Antonio Valencia.

Det han sa ble enda mer viktig, fordi han så Kagawa som viktigere for Uniteds fremtid enn Rooney. Det trodde han ikke tre måneder tidligere, delvis grunnet Rooney, og delvis Kagawa selv.

Kagawa avsluttet sesongen bra, og pasningen i oppbygningen til Robin Van Persies hattrick-avslutning mot Aston Villa, i kampen da United etterpå ble kronet til ligamestere for 20. gang, var utsøkt.

Fremtiden så lys ut for Kagawa. På måten United utviklet seg kunne det se ut til at Kagawa ville bli en sentral brikke. Ferguson omga seg med dyktige medhjelpere som Rene Muelensteen, en mann som er tilhenger av Barcelonas måte å spille fotball på. Der er det  høyt press, med små, kortvokste spillere som løper rundt og nekter motstanderne å få låne ballen. Små spillere som Kagawa. Det var en tanke blant trenerne at det var måten å vinne Champions League på. Det ryktes at noen av de eldre spillerne i klubben, som Ferdinand og Rooney, ikke likte dette. De ville at United skulle fortsette å dyrke den spillestilen som har vært så suksessrik, særlig i England. Men det er ikke de som tar avgjørelsene, og det var stor sjanse for at Rooney ikke lenger ville være der når forandringene skulle finne sted.

Så endret alt seg den åttende mai, dagen da Ferguson bestemte seg for å legge opp. Ferguson har kommet seg videre, men det samme har ikke Kagawas progresjon.

Moyes møtte ham første gang i Yokohama og sa:

–  Jeg vet lite om ham som spiller. Sir Alex snakket varmt om Shinji og hvor god han er. Jeg møtte ham først i dag, så vi er i gang med å bli kjent med hverandre. Jeg prøver å lære meg japansk og han prøver å forstå skotsk. Forrige sesong var hans første i Premier League. Han er fortsatt ung, så vi håper han forsetter utviklingen.

Kagawa smilte. Masse kameraer klikket. Dagen etter var en smilende Kagawa hovedoppslag.

Nesten to måneder har gått, og Kagawa har ikke spilt ett eneste minutt med Premier League-fotball. Så langt har Shinji vært Moyes’ største offer. Manageren har ikke snakket dårlig om ham, han har bare ikke valgt å spille med japaneren.

En frustrert Kagawa er langt fra å være den nøkkelspilleren mange hadde fans hadde håpet på,  og han var ikke engang i troppen da United besøkte Liverpool, en kamp han startet forrige sesong. Moyes innrømmet at valget der sto mellom Nani og Kagawa på benken. Det ble heller ikke bedre for Kagawa at United åpent prøvde å kjøpe spillere som Fabregas og Herrera. Begge de to ville blitt nye konkurrenter som ville ha truet hans posisjon ytterligere.

Moyes påstår at Kagawa vil få sin sjanse, og at det har vært tvil om kampformen hans etter å ha brukt en stor del av sommeren til å spille Confederations Cup for Japan.

Kagawa er kanskje oppgitt, men han er ikke den eneste. Da Shinjis gamle sjef, Jurgen Klopp ble spurt om situasjonen ristet han på hodet og sa:

– Han er en av verdens beste spillere og nå spiller han kun 20 minutter for Manchester United – på venstre ving. Det knuser mitt hjerte. Virkelig, jeg har tårer i øynene. Shinjis beste rolle er som sentral midtbanespiller. Han er en offensiv midtbanespiller med noe av det beste blikket for mål jeg har sett. Men for de fleste japanere betyr det mer å spille for United enn for Dortmund. Vi gråt i 20 minutter da han forlot klubben.

Kagawa spiller ikke engang 20 minutter for øyeblikket, men han fortjener så definitivt snart å få sjansen.

 

Spalten på Engelsk

MUSSC

By Andy Mitten

 

Manchester United’s disabled supporters’ association were wrapping up their annual dinner. All the first team players turned up on time, except Shinji Kagawa. He was doing extra weights and seeing the club doctor after training. The remaining fans ready to leave when Shinji arrived, all apologies for being late. He then asked for a cup of English tea and sat down with the 12 remaining fans. He talked to them in better English than they expected.

“It would have been easier for him not to bother coming as he had a legitimate reason not to attend, but he made the effort to come and see us,” said the organizer. “We were all very impressed by him. He was the last person to leave.”

Kagawa’s tea-drinking and his English is coming on. He’s popular in the dressing room and Rio Ferdinand reckons he’s the best footballer in training since Paul Scholes retired.

“I’m very excited to see how he does,” says Ferdinand. “Last season he was feeling his way in, he didn’t know much about the league. Then he got an injury at a critical time, just as he was starting to get a good bit of rhythm in his football. This season I think he could be a surprise package.”

Kagawa just needs to get it right where it matters most – on the pitch for the first team. A chance would be a fine thing.

United’s first ever Japanese signing at Old Trafford could have had a better first season. His arrival from Borussia Dortmund was greeted with huge optimism among Reds.

His signing was needed. Losing the league in the way United did – to City of all teams – hit the collective mood of fans hard, as did seeing Chelsea win the European Cup and then losing out to them for Eden Hazard.

Kagawa’s arrival lifted that gloom. This was a young player who has already been a star for the German champions, scoring 13-15 goals and assisting another 15 consistently in a top title winning team over two seasons. A versatile player who could play behind a striker or on either wing.

It all seemed too good to be true and one wonders why, at £12 million (with add-ons expected to make £17 million), he was so cheap. If he was 33 you could understand it, but 23? Were Dortmund wrong in not getting him tied down on a longer contract?

Kagawa’s Real Madrid bound team mate Nuri Sahin (the league’s player of the year who Dortmund let go for just €10 million) was purring that “the boy plays like an angel”. That’s after Kagawa been an immediate success and scored twice in the Ruhr derby win over Schalke 04.

When he signed, I spoke to Miyamoto, the recently retired Japan captain.

“Kagawa is very quick and strong especially in narrow areas,” he replied, in English. “He doesn’t have as powerful a shot as Rooney but is good at a controlled shot. I don’t know him personally, but I’ve heard he is an extrovert.”

I also consulted Jan Age Fjortoft, who you’ll know well in Scandinavia. He watches Bundesliga games every week for Norwegian television.

“He’s great value for money compared with Hazard,” said Fjortoft. “Kagawa is always running. Good timed runs. He’ll always be where things happen in the 18-yard-box. I guess he will have a free role behind the striker. Sir Alex Ferguson has done his homework (again). Kagawa, used in his best position, can be a hit.”

But Kagawa didn’t come highly recommended by all of United’s top scouts. One senior scout who watched him for Borussia Dortmund concluded that he wasn’t fast enough or strong enough to play in English football. His opinion was overridden by Sir Alex Ferguson and his assistant Mike Phelan, plus two other scouts. They watched him at least three times for Dortmund live. They thought he had what it took to succeed at United. They found a fellow enthusiast in chief executive David Gill, who saw the football and economic potential of the top Japanese player.

Japan is the world’s third biggest economy and the Japanese love the cult of personality and celebrity. Beckham was huge in Japan and he wasn’t even Japanese. Gill saw a perfect fit for a football club increasing its roster of global sponsors.

Kagawa’s signing was everything United hoped – in Japan. Within three months, his shirt was the third best seller in the Megastore. Japanese journalists relocated to Manchester and at one pre-season game in Oslo last August, there were more Japanese journalists than British. United tied up several sponsorship deals with Japanese companies, their main football magazines carry articles on Shinji in every issue and United played two pre-season games in Yokohama and Osaka this July, both of which sold out to a combined crowd of over 100,000. Kagawa was United’s spokesman before and after both games, his every word headline news – even if some were twisted. A remark about his affection for Dortmund was somehow reported as him wanting to return to Germany. That he should even be linked back to Germany after a year should have been a surprise, but, sadly, elsewhere matters haven’t worked out as hoped.

There have been flashes of brilliance and occasional games in which Kagawa stood out, but he hasn’t had the impact many hoped for. He can be so frustrating to watch because he’s hugely gifted. The question is how to integrate those gifts into United’s style, especially as that style constantly changes depending on the opposition. Kagawa has had to adapt by playing well in different roles, though that’s easier said than done. Ferguson wasn’t stupid, he knew Kagawa’s abilities, his deft touches and vision, his passing accuracy. He also knew his weaknesses, that he’s not a defender or physically strong. And yet Kagawa could be crucial to United in Europe, where another option is needed, something more intelligent than the United which overwhelms opponents with high pressured attacking, using force and pace as much as skill. This approach works against Wigan, but not against Barcelona.

Kagawa started in United’s biggest game of last season, away to Real Madrid. He was average. I spoke to him in the mixed zone after the game. He said that he was “satisfied” with how he’d played, but his eyes told a different story. He knew he had to raise his game. He hadn’t stood out and you need to stand out when you play for United.

Like Rooney, who’d also performed poorly in Spain, Kagawa was dropped for Madrid at home. In the meantime, he was picked to play against Norwich at Old Trafford and scored a well-taken hat-trick. Two of his other goals last season came in the first month of the season against Fulham at home in August on his home debut and against Tottenham Hotspur at home in September. Again, cool finishes. His sixth goal came against West Brom in the freakish 5-5 end of season match.

Kagawa started last term well and finished well, but injury struck just as he was settling in. Ferguson’s most revealing quote about him came after United’s April 2-2 draw at West Ham. Kagawa started only his 13th league game for United and excelled at a stadium where he’d performed poorly in January’s FA Cup 3rd round tie.

Then, he was ineffective and short of the quality necessary to be a United player, though he had just returned from injury.

By April, he was United’s best player, showing wondrous balance and vision, providing an assist for a goal and almost scoring a beautiful effort himself. When Wayne Rooney was substituted, the Englishman looked disappointed. Sir Alex Ferguson explained why.

“As far as taking Wayne off, it was simple. He wasn’t playing as well as Shinji and we wanted to get that goal. There have been so many games where Wayne has been better than most players, but on the night, Shinji was playing so well.”

Ferguson was not finished.

“I think Shinji is doing very well for us now. He has fantastic composure on the ball and always seems to pick the more sensible pass. He was terrific for the first goal, showing the composure to take the player on in a tight area and roll the ball into Antonio Valencia.”

His words were more significant because Ferguson saw Kagawa as more integral to United’s future than Rooney. He didn’t think that three months before and that’s in part because of Rooney and in part because of Kagawa.

Kagawa finished the season with a flourish and his pass in the build up for Robin Van Persie’s hat-trick strike when United were crowned champions for the 20th time against Aston Villa was tantalizing.

The future looked bright for Kagawa. The shape of United’s team was evolving and Kagawa looked like he could become central to the way United play. Ferguson surrounded himself with able lieutenants like Rene Muelensteen, who was an advocate of a Barcelona-style high-pressing game with smaller players running around not letting other teams have the ball. Smaller players like Kagawa. There was a school of thought among the coaches that it was the right way to win the Champions League again.

It’s believed that some of the more senior players in the squad, like Rooney and Ferdinand, weren’t in favour. They felt United should stick to the tried and tested methods which have been so successful, especially domestically. They don’t make the decisions and there was a strong chance that Rooney wouldn’t be around to see any chances implemented.

Then it all changed on 8th May when Ferguson stepped down.

Ferguson had moved on and yet Kagawa’s progress hasn’t. David Moyes met him for the first time in Yokohama and said:

“I know a little about him as a player. Sir Alex spoke in glowing terms about Shinji and how good a player he is. I’ve just met him today, so we’re getting to know each other. I’m trying to learn Japanese and he’s trying to understand my Scottish! It was his first season in the Premier League last year. He’s a young player so we hope his development continues.”

Kagawa smiled. A score of cameras clicked. A beaming Shinji would provide the cover story for the following day.

Nearly two months on and Kagawa hasn’t played a single minute for United. Shinji has been the main victim of Moyes so far. Moyes has not spoken a bad word against him, he just hasn’t selected him.

Far from being a key member of the first team that many fans hoped, a frustrated Kagawa was not even on the bench for the game at Liverpool, a game he began last season. Asked about the decision after the game, Moyes admitted that it was a straight choice between Shinji and Nani for a place on the bench.

It gets worse for Kagawa. United identified various players who would have been a threat to Kagawa’s position during the close season, Cesc Fabregas and Ander Herrera being two.

Moyes claims that Shinji will get his chance, that they have been issues with his fitness after he arrived late for pre-season after competing in the Confederations Cup.

Kagawa may be exasperated, but he’s not the only one. Asked about Shinji, his former boss Jurgen Klopp hit his head with his palm in frustration. Then he said: “Shinji Kagawa is one of the best players in the world and he now plays 20 minutes at Manchester United – on the left wing! My heart breaks. Really, I have tears in my eyes. Central midfield is Shinji’s best role. He’s an offensive midfielder with one of the best noses for goal I ever saw. But for most Japanese people it means more to play for Man United than Dortmund. We cried for 20 minutes, in each others’ arms when he left.”

Kagawa isn’t even playing 20 minutes at the moment. Surely he deserves his chance soon.

 

-ends-