Wembley 1968

3_1_kidd_art_edited_1

3-1 – Med John Aston jnr. (11) som tilskuer, header Brian Kidd (9) inn Uniteds tredje mål i finalen mot Benfica.

Busbys drøm går i oppfyllelse

10 år etter den tragiske flyulykken i München, skulle Matt Busbys store drøm omsider bli til virkelighet.

Som første engelske representant, ble Manchester United kronet til Europas beste klubblag etter 4-1-seier over portugisiske Benfica i finalen.

Veien til Wembley

United måtte gjennom fire dobbeltoppgjør før de nådde serievinnercupfinalen, og den største jobben ble gjort på Old Trafford. United vant faktisk ikke en eneste bortekamp i Europa i 1967/68-sesongen, men hva gjorde vel det når hjemmeformen var så bra som den viste seg å være.

1. runde

Det hele startet i september 1967, da to mål hver av Denis Law og David Sadler, sørget for 4-0 over Hibernians fra Malta på Old Trafford i 1. runde. Da spilte det ingen rolle at returkampen på en knallhard bane i Gzira endte målløs.

2. runde

Sarajevo ventet i neste runde i november, og igjen ble det 0-0 på bortebane. Hjemme sørget imidlertid John Aston junior for en tidlig 1-0-ledelse før bortelaget ble redusert til ti mann. Når George Best så økte ledelsen, var all spenning over, selv om Sarajevo fikk inn et trøstemål på slutten. United var klare for kvartfinalen.

3. runde

Polske Górnik Zabrze var gjester på Old Trafford i februar. De satte ballen i eget nett etter en time, og deretter trygget den 18 år gamle Brian Kidd seieren ved å sette inn 2-0 i kampens siste spilleminutt.

Den scoringen skulle vise seg å bli avgjørende for dobbeltoppgjøret, for selv om snaut 80.000 gale polakker heiet på sine helter i returkampen, så maktet de ikke mer enn 1-0. United var dermed klare for semifinalen, sammen med Real Madrid, Juventus og Benfica.

Semifinalen

foulkes1

Bill Foulkes – tungen på vektskålen med sitt utlikningsmål mot Real Madrid.

Trekningen ga som resultat at United skulle møte Real Madrid på hjemmebane i første kamp. George Best ga rødtrøyene et greit utgangspunkt foran returen på Santiago Bernabéu, ved å sette inn kampens eneste mål foran 63.500 tilskuere.
Returkampen i Madrid ble imidlertid en helt annen skål. Foran 125.000 elleville spanjoler tok United riktignok ledelsen gjennom et selvmål av Zoco, men deretter scoret hjemmelaget hele tre ganger før pause. Det så helsvart ut for Matt Busby og hans elleve utvalgte. Nå var United kun 45 minutter fra å bli utslått.

11 år etter at Real Madrid var blitt for sterke i nettopp semifinalen, skulle imidlertid United få sin revansj. George Best viste seg fra sin beste side; David Sadler reduserte, og da nervene lå tykt utenpå hjemmelagets spillere sørget Bill Foulkes – av alle – for 3-3. Manchester United var klare for Europacupfinalen!

Den skulle spilles på Wembley to uker senere, onsdag 29. mai. Motstander var Lisboa-klubben Benfica, som hadde vunnet klart 3-0 sammenlagt over Juventus i sin semifinale. «Den sorte perle», selveste Eusebio, var mann for to av scoringene.

Finalen

92.225 tilskuere var samlet til fest på Wembley. De ble vitner til en målløs og noe skuffende 1. omgang, hvor United var i føringen spillemessig, men hvor portugiserne var nærmest å ta ledelsen da Eusebios avslutning smalt i tverrliggeren og ut.
Først åtte minutter ut i 2. omgang, ble det bevegelse i målprotokollen, og denne gang var det slett ikke Benfica, men derimot Manchester United, som var frempå og fikk hull på byllen.
Et innlegg fra venstrekanten ble møtt av kaptein Bobby Charlton, som gikk i været og flikket ballen inn i bortre hjørne. 1-0! Egentlig var det intet mindre enn hva United fortjente 53 minutters spill.
Anført av Charlton, Best og Aston, fortsatte United å angripe, men uten at noen av dem maktet å drepe kampen.

Det utnyttet Benfica.

trinity2

THE UNITED TRINITY – George Best, Denis Law og Bobby Charlton.

Med et kvarter igjen av ordinær tid, ble ballen headet ned på foten til Jaime Graça. Volleyen hans fra skrått hold snek seg forbi en utstrakt Alex Stepney og inn i hjørnet. 1-1 – og ny spenning!

Like før slutt kunne alt endt så fryktelig galt. Eusebio ble spilt fri alene med Stepney, skjøt knallhardt, men på en eller annen måte klarte United-keeperen ikke bare å redde – han holdt ballen i fast grep! Som den sportsmann han var kjent som, ble Eusebio stående igjen for å applaudere den ville redningen.

Deretter fulgte 10 av de beste minuttene i Uniteds historie.

Ekstraomganger

93 minutter: George Best gjør det på egen hånd. Alex Stepney sparker langt ut, Best mottar ballen, stormer alene mot mål, runder keeper og setter kulen i tomt bur.

94 minutter: Før portugiserne har fått summet seg så smeller det igjen. Etter fire headinger frem og tilbake i feltet finner ballen for andre gang hodet til Brian Kidd, og daler ned i portugisernes nettmasker. For en måte å feire sin egen 19-årsdag på! Fra tribunene lød det unisont: «Happy birthday to you!»

I sykesengen 196899 minutter: United kommer fri på høyrekanten, Charlton møter ved første stolpe og beiner innlegget perfekt inn i nettet bak Benficas keeper.

10 minutter etter at Benfica kunne ha avgjort det hele i ordinær tid, ledet United plutselig 4-1.

Da var det ingen vei tilbake for Eusebio & co.. Sammen med fansen kunne isteden Matt Busby og spillerne hans slippe jubelen løs.

PS. Uniteds angrepsstjerne Denis Law var kneskadet og utilgjengelig både i semifinalene og finalen. Han befant seg på sykehus, hvor han fulgte finalen fra sykesengen (bildet til høyre).

Kampfakta

Europacupfinale, 29. mai 1968
Wembley, 92.225 tilskuere
Dommer: Concetto Lo Bello, Italia

Man United 4 -1 Benfica (e.e.o)

53. min.: 1-0 Charlton
80. min.: 1-1 Graça
92. min.: 2-1 Best
93. min.: 3-1 Kidd
98. min.: 4-1 Charlton

UNITEDS lag:
Alex StepneyShay Brennan, Bill Foulkes, Tony DunnePaddy Crerand, Nobby Stiles
George Best, Brian Kidd, Bobby Charlton, David Sadler, John Aston jnr.

Ubenyttet innbytter: Jimmy Rimmer (keeper)

Manager: Sir Matt Busby

Her kan du se en video fra finalen.