Fulham 0-2 (0-1)
21.03.2009 16:00Turnering: PL
Bane: Craven Cottage
Tilskuere: 25.652
Målscorere:
0-1 Murphy (18)
0-2 Gera (87)
Kort:
Evans, MU (27) Pantsil , FFC (43) Evra, MU (45+1) Ronaldo, MU (56) Rooney, MU (81) 
Scholes, MU (17) Rooney, MU (88)
Nederlaget, det første på Craven Cottage siden 1964(!), må regnes som en ren invitasjon til Liverpool, som søndag ettermiddag tar imot Aston Villa på Anfield. Klarer Rafael Benitez' menn å vinne der, vil Uniteds tabelledelse ha skrumpet inn til ett fattigslig poeng.
Utskiftninger
Før dagens oppgjør gjorde Sir Alex fem bytter på laget i forhold til det som startet i forrige lørdags fiasko på Old Trafford. Ett av dagens bytter, Jonny Evans for Nemanja Vidic, ble fremtvunget som følge av sistnevntes utvisning for en uke siden, mens resten utvilsomt kom som et resultat av slett innsats i det samme oppgjøret. Anderson, Michael Carrick, Wayne Rooney og Carlos Tevez ble alle sendt på innbytterbenken, til fordel for Darren Fletcher, Paul Scholes, Ryan Giggs og Dimitar Berbatov.
Det villle imidlertid være synd å si at disse byttene fikk noen positiv effekt på innsatsen.
Friske takter - av hjemmelaget
Fulham, som har tapt sine tre siste hjemmekamper i liga og cup, åpnet kampen akkurat så positivt som et hjemmelag bør gjøre det, og var frempå ved Clinton Dempsey allerede etter et par minutter. Det var aldri fare for at han ville finne nettmaskene akkurat i den situasjonen, men det var likevel klar beskjed til Rio & co. om å holde seg våkne.
Like etter var Andy Johnson frempå med et skudd via Jonny Evans' ben, og vi begynte så smått å føle en viss uro.
Den ble delvis lagt til side etter flott trekantspill mellom Cristiano Ronaldo, Paul Scholes og Ji-sung Park, kombinasjoner som endte med innlegg mot Berbatov og heading over. I vår enfoldighet trodde vi der og da at United var i ferd med å finne rytmen. Så feil går det altså an å ta. Ja, for å si det som det er var laget aldri mer i nærheten, ikke på denne siden av dommer Dowds pausesignal.
Det rakner...
Likevel, frem til det 17. minutt var kampen noenlunde jevnspilt. Da resulterte feilkommunikasjon mellom Park og Evra i at Sean Davies fikk fritt leide nedover høyresiden. Det endte med corner etter inngripen av Evans, og dermed befant rødtrøyene seg bare sekunder fra avgrunnen. Edwin van der Sar avverget riktignok Hangelands heading fra Sean Davies' innsvinger, men da Paul Scholes instinktivt løftet begge armene og stanset Bobby Zamora returheading, var straffespark ikke til å unngå. Det var heller ikke utvisningen. Dommer Dowd hadde rett og slett ikke noe valg.
Danny Murphy var sikkerheten selv fra 11-meteren. Han sendte VdS mot høyre og satte ballen elegant opp i motsatt kryss.
Hvordan ville United svare på dobbelanslaget? Det var det store spørsmålet. Svaret kom ganske umiddelbart, og var ikke særlig oppløftende. Usikkerhet spredte seg tvers gjennom hele laget, og Fulham fikk boltre seg i store, åpne rom. Gang på gang måtte Van der Sar i aksjon for å holde hjemmelagets angripere fra livet, og krittbleke United-spillere må prise seg lykkelige over at det ble med det ene baklengsmålet til pause.
Ut med Berbatov, inn med Rooney
Med ti spillere mot Fulhams elleve, var det klart at United sto overfor en bratt oppoverbakke da lagene tok fatt på 2. omgang. Med en spillesugen Wayne Rooney inn fra benken, ble det imidlertid raskt fattet håp om at det kanskje likevel ville være noe å hente. Med England-spissen på banen ble det straks mer fart på ballen, flere og bedre bevegelser, og dermed oppsto det omsider sjanser også foran Fulham-keeper Mark Schwarzer. Australieren kunne like gjerne ha overvært de første 45 minuttene fra tribuneplass, men nå skulle han etter hvert få jobbe for føden.
Halvsjanser ved Park, Ronaldo og Fletcher ble snart avløst av kjempesjanser og massivt press mot en Fulham-mur som slo stadig større sprekker. Da Ronaldo fant Park alene foran Schwarzer "så" vi 1-1, men sisteskansen var kjapt ute og hindret en opplagt scoring. Rooney plukket opp returen og skjøt i steget, men Schwarzer var der igjen, nå med en fotparade han neppe var seg selv bevisst. En scoring der, og mye kunne ha sett annerledes ut.
Avgjørelsen
Isteden døde den voldsomme offensiven etter hvert hen. Det ble lengre og lengre mellom angrepsbølgene, og Fulham klarte å flytte seg høyere i banen. De gjenvant kontrollen og utnyttet sin eneste store sjanse i andre omgang da Bobby Zamora fant innbytter Zoltan Gera i feltet foran VdS. Ungareren gjorde det beste av muligheten, klinket ballen inn i bortre hjørne, og kampen var definitivt avgjort i londonernes favør.
Rooney ser rødt
Men ennå var det ikke helt over. Like etter 2-0-målet reagerte Wayne Rooney i overkant da dommeren beordret et frispark tatt på nytt. Tåpelig av Rooney som allerede hadde gult fra før, men like tåpelig og unødvendig av dommer Dowd å svare med nok et gult og dermed utvisning. Rooney vet med seg selv at han ikke burde ha kastet ballen med slik kraft tilbake mot frisparkmerket, men i skuffelsens øyeblikk bør det være et visst rom for utløp for menneskelige følelser. Det ville imidlertid ikke Phil Dowd være med på.
Kort oppsummert: En elendig førsteomgang, men en god del positivt å ta med seg fra andre. Glem heller ikke at United fortsatt topper tabellen - uansett hvordan det måtte gå på Anfield på søndag ettermiddag.
Nå er det to hele uker til neste ligakamp, mot Aston Villa på Old Trafford. Der må United klare seg uten Paul Scholes, Wayne Rooney og Nemanja Vidic...
NB: Chelsea tapte 1-0 for Tottenham og maktet altså ikke å utnytte Uniteds glipp. Det er da noe å ta med seg på en ellers helsvart dag i London.
Fulham: Schwarzer, Pantsil, Hughes, Hangeland, Konchesky, Dempsey (Gera, 82.), Murphy (Dacourt, 67.), Etuhu, Davies, Johnson, Zamora (Kamara, 77.)
Uben.innb. : Zuberbuhler, Stoor, Kallio, Nevland
Dommer: Phil Dowd
