Charlton 3-0 (0-0)
23.08.2006 21:00Turnering: PL
Bane: The Valley
Tilskuere: 25.422
Målscorere:
1-0 Fletcher (49)
2-0 Saha (80)
3-0 Solskjær (90)
Kort:
Brown, MU Hreidarsson, CFC
Men før vi kom så langt at det ble enkelt, trengte United - uten karantenerammede Paul Scholes og Wayne Rooney, samt skadde Gary Neville, 20 minutter på å justere seg komfortable. I denne perioden ble det mest kjemping og løping, og minimalt med flyt. Hjemmelaget var fullt med på notene, og selv om heller ikke de evnet å kreere finurligheter fremover, stilte de blant andre med Jimmy Floyd Hasselbaink i sine rekker. Selv om den aldrende hollender ikke lenger spruter som i sine velmaktsdager, må han aldri tas mindre enn alvorlig. Da han luftet skuddfoten fra bra posisjon gikk der et støkk igjennom oss, men da det viste seg at han hadde stilt siktet åtte knepp for langt mot venstre, kunne vi åpne ventilen.
Park får sjansen Sakte, men nokså sikkert, begynte gjestene fra Manchester å finne ut av posisjonene - for ikke å si venne seg til å måtte klare seg uten å bli pisket rundt av Wayne Rooney. Så snart tempoet ble skrudd opp, fikk hjemmelaget problemer med å holde følge, og vi ante hvor det bar hen. Ji-sung Park ble førstemann i sjanseprotokollen da han plutselig befant seg alene inne i Charltons 16-meter med ballen i beina. Pasningen fra Rio Ferdinand var både presis og utspekulert, men kom nok litt for overraskende på den lille koreaneren. Han vendte opp, men glemte i befippelsen å beholde roen. Hadde han gjort det, ville det stått 1-0. Isteden satte han ballen rett på keeper Scott Carson.
Aluminiumen i veien 1 Men nå begynte det å skje ting i rask rekkefølge. Cristiano Ronaldo, som hele kvelden var en konstant trussel for i stigende grad tommelomske Charlton-spillere, ble lagt ned på 20 meter. Idet de fleste kanskje regnet med at portugiseren skulle ta frisparket selv, steg isteden Ryan Giggs frem og plasserte ballen på innsiden av nærmeste stolpe. Derfra spratt den sidelengs ut i feltet.
Nestenulykke United presset nå hardt på for et ledermål, men holdt isteden på å bli tatt på sengen da Charlton fikk sjansen til å kontre. Idet han forfulgte en lang ball inn i eget felt, skled Patrice Evra, og ballen ble liggende ubeskyttet igjen foran tilstormende verter. At ingen av dem som forsøkte maktet å få den over målstreken grenset til det mirakuløse. Oppgitt måtte de nøye seg med en corner som imidlertid skulle forlenge tilstanden av småpanikk foran Edwin van der Sar. Det hele kulminerte med rop om straffe etter at en intetanende Evra ble truffet i armen. Dommer Foy, som nok så hva som skjedde, fortrakk ikke en mine.
Aluminiumen i veien 2 Charlton-offensiven var over i løpet av et minutt eller halvannet, så var United tilbake i angrep. Ronaldo var igjen sentral, men det var Giggs som skapte neste store sjanse. I velkjent stil fintet han til venstre, så til høyre, og til venstre igjen, mens han stormet inn i 16-meteren og skrudde ballen mot bortre hjørne. Men keeper Carson var med. Han hindret en opplagt scoring med tuppen av langfingeren. Samme Carson var imidlertid sjanseløs to minutter senere da Cristiano Ronaldo klinket ballen i tverrliggeren. Det var andre gang ballen hadde truffet rammen, men da dommer Foy like etter blåste av for pause, sto det fortsatt 0-0.
Bleke verter Det hadde ikke vært noen stor omgang av de for anledningen hvit- og sortkledde "rødtrøyene", men de hadde i det minste sørget for stigning i programmet. Og stigningen skulle fortsette etter pause. Vel var Darren Ambrose frempå med et spekulativt skudd etter bare få sekunder, men det skulle vise seg å bare være en avledningsmanøver. Charlton hadde nemlig fryktelig lite å by på i siste halvdel av kampen.
1-0
Bare knappe fire minutter etter sidebytte løsnet det endelig for inntil da ineffektive United. Dermed ble overtaket i banespill og på sjansestatistikk til en viss grad reflektert på lystavlen. Målscorer Darren Fletcher trodde knapt hva han så da Jonathan Fortune gikk over ende under et tilsynelatende enkelt klareringsforsøk, men oppfattet situasjonen på et knapt øyeblikk. Dermed stjal han bestemt ballen fra den uheldige, før han cruiset kontrollert rundt ham og avsluttet ved å banke ballen i mål fra relativt spiss vinkel (se bildet til høyre).
Aluminiumen i veien 3 Like før timesmerket smalt det igjen rundt ørene på Scott Carson. Akkurat som ved to anledninger i første omgang, fikk den innleide Liverpool-keeperen høre den hjerteskjærende lyden av lær mot metall da Ji-sung Park traff stolpen etter nydelig angrepsspill. Luke Young ble snurret rundt av Ronaldo, som deretter slo en strålende pasning tvers igjennom hele Charlton-forsvaret. På bakre stolpe sto Park klar og leivet til lærkulen - men altså forgjeves. Det var United opp, men ennå ikke helt United i mente. Charlton kom fremdeles på et par korte visitter, og et farlig innoverskrudd frispark fra Ambrose bød på noen småproblemer i Uniteds midtforsvar. Men Van der Sar kom snart stormende ut og holdt. Forresten, handset Wesley idet ballen kom seilende inn foran mål? Vel, kanskje - eller kanskje ikke.
Carrick-debut United-dominansen var stor, og klasseforskjellen mellom lagene ble tydeligere og tydeligere ettersom tiden gikk. Like fullt sto det fortsatt bare 1-0 idet vi gikk inn i det siste kvarteret. Michael Carrick, som gledelig og overraskende var klar av skade og plassert på benken, kom innpå og ligadebuterte med 13 minutter igjen på kampuret. Dermed fikk han gleden av å være på banen da kampen definitivt ble avgjort. Det ble den nemlig med Sahas nettkjenning etter 80 minutter.
Nok en gang viste altså franskmannen frem sine avslutteregenskaper, selv om han først så ut til å la sjansen gå fløyten. Innimellom tre Charlton-forsvarere mislyktes han delvis med nedtaket av Wes Browns langpasning, men han beholdt roen. Mens Charlton-forsvarerne rygget, vendte Saha opp og banket ballen hardt, lavt og kontant inn i bortre hjørne fra 17 meter. Jo da, visst kan det stilles spørsmålstegn bak forsvarsspillet ved denne anledningen, men det overlater vi til Ian Dowie. Sahas prestasjon var nemlig av det sublime slaget.
"Ollie" entrer banen Dermed var det klart for Ole Gunnar Solskjær. Seieren var sikret, nå var tiden inne til å gjenoppta pleien av nordmannen, med sikte på å få ham tilbake i toppform. Og stilt overfor en fantastisk scoringsmulighet ble Solskjær snart nok involvert. Etter et langt, kjapt angrep som tåkela siste rest av fortumlete Charlton-hoder, fikk Solskjær sjansen til å ordne 3-0. Men så demonstrerte en av Charlton-spillerne at i hvert fall han fremdeles var klar under topplokket. Scott Carson var riktignok både utspilt og akterutseilt idet pasningen fra Carrick ankom. Men ubegripelig nok var keeperen allerede hjemvendt da Solskjær satte foten til ballen fra fem meters hold. Det var en klasseredning av Carson, og må ha føltes skikkelig frustrerende for en Ollie på jakt etter sin første scoring siden september 2003.
Ole, Ole, Ole, Ole...! Men Solskjær skulle få nok en sjanse til å få navnet sitt på lystavlen. Da Saha sendte ballen tvers igjennom Charltons målgård, og Solskjær kom stormende inn fra siden, var det ingen tvil om utfallet. Rolig og behersket satte han foten til ballen, og plasserte den i nettmaskene. Det var et stort øyeblikk for Solskjær, som feiret scoringen ved å bøye seg i takknemlighet mot sine trofaste, jublende fans.
Charlton: Carson, Young, El Karkouri, Fortune, Hreidarsson, Hughes, Holland, Faye (Rommedahl, 82.), Ambrose, Hasselbaink (M. Bent, 65.), D. Bent.
Uben.innb.: Myhre, Kishishev, Lisbie.
Dommer: Chris Foy.
