Blackburn 1-0 (0-0)
11.11.2006 18:15Turnering: PL
Bane: Ewood Park
Tilskuere: 26.162
Målscorere:
1-0 Saha (64)
Kort:
Vidic, MU
Rooney, MU
Evra, MU
Khizanishvili, BR
Peter, BR
Mokoena, BR
McCarthy, BR
Laget
John O'SHEA (46)
Mikael SILVESTRE (89)
Darren FLETCHER (90)Ubenyttede innbyttere
Det var Louis Saha som sikret seieren med et velrettet volleyskudd etter vel 63 minutters spill. Scoringen kom etter et flott angrep som først hadde vært nære ved å gå helt i stå i det trange, overbefolkede området like utenfor Blackburns 16-meter. Men da Wayne Rooney løste opp i flokene med en befriende pasning til innbytter O'Shea i ytrehøyreposisjon, tok det bare sekunder før ballen lå i nettet bak en sjanseløs Blackburn-keeper. Sheasies presise overlegg ble møtt på bakre stolpe av en fremadstormende Giggs, mens Saha fikk æren av å avslutte på elegant vis.
Dermed var United på god vei til sin første ligaseier på Ewood Park siden april 1998. Med tanke på at Chelsea tidligere på ettermiddagen hadde benyttet anledningen til å krype helt opp i ryggen på rødtrøyene, kunne 1-0-seieren knapt vært bedre timet. Nå skiller det igjen tre poeng mellom de to største ligafavorittene.
Sjansesløseri
Men at det skulle stoppe på knepne 1-0, er i bunn og grunn et mysterium. På en bedre dag ville for eksempel en mann som Wayne Rooney scoret fire på egenhånd. Scouseren ble dagens mann med tre scoringer sist United var på tur, mot Bolton for to uker siden. I dag derimot, spolerte han i tur og orden en kvadruppel av feite muligheter.
20 minutter var unnagjort da han vant en løpsduell med Brett Emerton, skar inn og skjøt fra spiss vinkel mot nærmeste hjørne. Keeper Friedel var imidlertid med og Rooney måtte nøye seg med corner.
13 minutter senere var han ørlite for sent ute til å få fulltreff på Ronaldos bortimot perfekte innlegg, og like før pause satte han ballen utenfor da han forsøkte å lobbe over en liggende Friedel.
At dette ikke var Rooneys dag ble ytterligere bekreftet to minutter over timesmerket. Da vendte han opp og skjøt knallhardt mot mål fra syv åtte meter - men traff midt på en forfjamset keeper Friedel. Heldigvis fikk ikke de spolerte mulighetene konsekvenser for utfallet.
Uforandret oppstilling
Sir Alex Ferguson startet som ventet med det samme mannskapet som valset over henholdsvis Bolton og Portsmouth i de to foregående ligarundene. Det var derfor med en viss forventning vi fulgte dagens oppgjør. Men la det være sagt med en gang: Selv om laget tidvis glimtet til, kom United aldri i nærheten av å varte opp med oppvisningsspill à la det vi har latt oss skjemme bort med i det siste.
Lite futt i hjemmelaget
Rytmen manglet, og presisjonen likeså, men like fullt var United i førersetet fra første stund. Blackburn slapp sjelden til, og vi måtte faktisk vente helt til det 78. minutt før Edwin van der Sar ble satt på alvorlig prøve. Det skjedde etter et farlig innlegg fra Bentley mot McCarthy, men våkne Eddie var uoverlistelig ute og hindret sørafrikanerens nøye planlagte utlikning.
Senere, tre minutter før slutt, måtte Van der Sar på ny i aksjon. Denne gang etter at Tugays sleiv havnet hos McCarthy i fri posisjon til høyre. Den tidligere Porto-spissen klinket til på første berøring, men igjen var Uniteds hollandske sisteskanse med.
Bortsett fra disse to mulighetene - og ikke å forglemme et hyperfarlig innoverskrudd frispark fra Morten Gamst Pedersen fem minutter etter pause - var Blackburn nærmest helt ufarlige. Det skal selvsagt Uniteds forsvarsrekke ha sin store del av æren for. Rio Ferdinand og Nemanja Vidic var som vanlig solide, og på kantene stengte både Gary Neville og Patrice Evra igjen alle rom. Dessverre varte Neville bare én omgang før han måtte overlate høyrebacken til John O'Shea, som i 2. omgang fikk demonstrert at han er atskillig bedre som back enn som sentral midtbanespiller.
Scholes - banens majestet
Fremover på banen ble vi innimellom underholdt av tendenser til godt angrepsspill. Cristiano Ronaldo var på hugget hele veien, og det samme var en bevegelig og alltid farlig Louis Saha. Wayne Rooney er nevnt for sine spolerte sjanser, men han skal ha ros for utrettelig jobbing og evnen til å komme til avslutninger. Med sine finter og utspekulerte evner til å stikke ballen i de riktige rommene, var Ryan Giggs som vanlig en trussel, men alt i alt stikker etter vår mening Paul Scholes avgårde med prisen som banens bestemann. Med Michael Carrick som lærevillig sidemann, styrte den lille rødtoppen midtbanen på mesterlig måte. Månedens spiller i oktober viser virkelig hva vi savnet da han ble sittende på sidelinjen i andre halvdel av fjorårssesongen. Fem dager før sin 32. fødselsdag er Paul Scholes fortsatt en midtbanespiller hjemmehørende på øverste hylle.
Blackburn: Friedel, Emerton, Ooijer, Khizanishvili, Neill, Bentley (Peter, 79.), Mokoena, Tugay, Gamst Pedersen, Nonda (Jeffers, 84.), McCarthy.
Uben.innb.: Brown, Henchoz, Gray
Dommer: Mike Riley (Merkelig skrue. I en kamp der han ellers fant det nødvendig å dele ut syv gule kort, syntes Riley åpenbart at Tugays kyniske nedsparking av Cristiano Ronaldo var helt på sin plass, og i hvert fall ikke verdt å kaste bort kort på.)




