Tottenham 2-1 (2-0)
17.04.2006 13:45Turnering: PL
Bane: White Hart Lane
Tilskuere: 36.141
Målscorere:
1-0 Rooney (08)
2-0 Rooney (36)
2-1 Jenas (53)
Kort:
Vidic, MU Staltieri, TH
I en ytterst god, velspilt og sjanserik førsteomgang, slo scouseren til etter åtte og 36 minutter. Deretter reduserte Jermaine Jenas med en heldig scoring åtte minutter ut i 2. omgang, men til tross for at Tottenham hadde ballen mest, holdt United forholdsvis greit unna.
Dagens triumf i Nord-London betyr at United, ved å sanke ytterligere fire poeng på sesongens tre siste kamper, vil være sikret direkte kvalifisering til Champions League.
To endringer fra sist
Nemanja Vidic, som ble spart i fredagens hjemmemøte med Sunderland, var i dag tilbake i midtforsvaret på bekostning av Wes Brown. Likeså ble Mikaël Silvestre foretrukket fremfor Patrice Evra som ikke overbeviste noen da han fikk sjansen sist.
Bortsett fra disse to utskiftningene stilte United med samme mannskap som skuffet så kapitalt mot jumbolaget fra Wearside.
Vertene med skremmeskudd
Tottenham har aldri før spilt Champions League-fotball, men står nå på randen til å få drømmen oppfylt. Fjerdeplassen som klubben i øyeblikket innehar, gir som kjent rett til å spille kvalifisering for turneringen. Den er imidlertid utsatt for sterkt press fra Arsenal. I så måte er ingenting avgjort, men Martin Jols elever er på ingen måte interessert i å overlate plassen til sine forhatte naboer.
At hjemmelaget benyttet åpningsminuttene på White Hart Lane til å gå hardt til verks mot United, kom derfor ikke som noen overraskelse. Og Spurs var uheldige som ikke lyktes med å finne nettmaskene minst én gang i startfasen. Allerede etter halvannet minutt spilte laget seg til en kjempesjanse, da Aaron Lennon lurte seg rundt Silvestre og fant Jermain Defoe i god posisjon foran Edwin van der Sar. Men Spurs-spissen traff langt ifra rent, og ballen rullet de nødvendige centimeterne utenfor bortre stolpe.
Deretter var Ruud van Nistelrooy frempå med en avslutning på motsatt side av banen, bare for å se det harde skuddet treffe et lokalt bein på veien mot noe som kunne ha blitt til noe.
I heseblesende tempo bølget spillet mellom de to keeperne, og like etter Ruuds gode forsøk var det igjen Tottenhams tur etter frisparkinnlegg fra Michael Carrick mot bakre stolpe. Der kom Michael Dawson stormende inn bakfra og satte foten til ballen fra fem meters hold. Van der Sar var imidlertid godt med og avverget kjempemuligheten.
1-0 ved Rooney
Mens Tottenham fortsatt sto og lurte på hvorfor de ikke ledet, slo United til med fantastisk kontringsfotball, iscenesatt og gjennomført av tre hovedrolleinnehavere. Klikk-klakk-fotball av Ronaldo, Ruud og Ronaldo igjen, ga Rooney en sjanse han ikke kunne unngå å score på. Og det gjorde han ikke heller. Da Ronaldos presise innlegg etter Ruuds lekre utsidefremspill først hadde passert Paul Robinson, var det bare å stikke frem foten. Det var en flott scoring og en oppvisning i effektivitet.
Defoe misser igjen
Seks minutter etter noe ufortjent å ha blitt liggende under, fikk hjemmelaget en stor utlikningsmulighet ved Jermain Defoe, etter strålende forarbeide og pasning fra Robbie Keane. Men nok en gang misset Spurs-spissen. Han var imidlertid konstant på farten. Like etterpå skjøt han mot nærmeste hjørne fra bra posisjon, før han i neste angrep var nær ved å komme seg helt fri etter å ha lurt Vidic trill rundt. Rio Ferdinand kom sin serbiske midtstopperkollega til unnsetning ved å feie ballen unna i siste liten.
Propagandafotball
Fotballen som ble servert i denne omgangen var av propagandaslaget, og begge lag skal ha sin del av æren for det. Forestillingen var fartsfylt, intenst, innholdsrik og, ikke minst - den ga stor underholdning.
Selvsagt var ikke alt like bra, som da John O'Shea og Gary Neville i tur og orden mislyktes med klareringer inne i eget, overbefolket område. Dawson øynet muligheten til å utnytte den smule usikkerhet som oppsto, men presset av Van der Sar satte han volleyskuddet sitt over tverrliggeren.
Park i støtet
United på sin side, viste stadig vekk sin giftighet med entouch-fotball og god bevegelse. Dessverre ble et godt oppbygget angrep ødelagt av en håpløs Gary Neville-avslutning etter vel en halvtime, uten at det satte noen demper på angrepslysten. I denne perioden hadde United tilrevet seg et visst initiativ og rullet opp det ene angrepet etter det andre. Ji-sung Park, som i dag hadde byttet side med Cristiano Ronaldo, var uheldig som traff en motspiller da han klinket til fra 18-20 meter, etter flott kombinasjonsspill. Men Park skulle snart få muligheten igjen, riktignok ikke som avslutter, men som servitør.
2-0 - Rooney dobler
Den lille koreaneren så først ut til å gå tapende ut av en duell med sin landmann, Young-pyo Lee, men viste igjen at han ikke er den som gir seg så lett. Først presset Park Spurs-backen til å gjøre generaltabben å vende innover mot egen 16-meter, før han fulgte på som en klegg, stakk foten frem og pirket ballen mot en ensom Wayne Rooney. Rooney hadde benyttet tvekampen mellom de to asiatene til å luske seg ubemerket inn foran målet til Paul Robinson. Etter å ha justert fotstillingen og utmanøvrert den høyste VM-aktuelle Spurs-keeperen, satte Rooney i neste øyeblikk ballen iskaldt i nettet.
Reduseringen
2. omgang kunne vanskelig bli like god og underholdende som den første. Det ble den da heller ikke. Men etter Jermaine Jenas' redusering i det 53. minutt, ble den i hvert fall spennende nok.
At hjemmelaget omsider lyktes med å finne veien forbi Van der Sar, var i grunnen fortjent nok, men måten det skjedde på var helt tilfeldig. Silvestre var uheldig da han i et klareringsforsøk feide ballen rett i en intetanende Rio. Dermed spratt ballen mot mål, hvor Jermain Jenas fikk en takknemlig jobb med å hjelpe den over streken.
Bare nesten for Ruud
Nå regnet vi med et stormløp fra hjemmelagets side. Isteden holdt United på å gå direkte opp til 3-1, da Ruud van Nistelrooy lurte Tottenhams offsidefelle - og linjemannens sløve blikk...(?) Det så i hvert fall litt mistenkelig ut da Ruud fikk gå alene mot keeper uten å bli avvinket. Men istedenfor å velge avslutning med venstre, valgte Ruud å vente til han fikk den over på høyre. Det var tilstrekkelig til at Dawson klarte å løpe ham opp. Dermed endte sjansen i en tam avslutning tilside for Robinsons høyre stolpe. En scoring der, og vi ville ha pustet så mye lettere.
Men stormløpet kom aldri
Til tross for muligheter og mye ballbesittelse, klarte ikke Tottenham lenger å spille seg til de helt store sjansene. Bortsett fra enkelte usikre øyeblikk, der spesielt Vidic gjorde seg skyldig i noen ukarakteristiske sprell som gjerne endte med frispark fra skumle posisjoner, opptrådte United for det meste veloverveid og klokt.
De klarte å kontrollere sine motstandere sånn noenlunde, og kom etterhvert nærmere 3-1 enn hjemmelaget kom utlikning. Fire minutter før full tid, for eksempel, satt kontringsspillet igjen som støpt. Nevilles innlegg var både hardt og presist, og da Ruud klinket til ballen ventet vi å se nettmaskene løfte seg. Isteden smalt ballen i stolpen. Det var kampens siste store mulighet, selv om spenningen holdt seg helt til Mark Halsey blåste av, tre minutter på overtid.
Tottenham: Robinson, Staltieri, Dawson, Davenport, Lee, Lennon (Barnard, 78.), Jenas, Carrick, Davids (Murphy, 71.), Keane, Defoe.
Uben.innb.: Cerny, Kelly, Naybet.
Dommer: Mark Halsey.
