TOTTENHAM 1-1 (1-0)
22.10.2005 16:00Turnering: PL
Bane: Old Trafford
Tilskuere: 67.856
Målscorere:
1-0 Silvestre (07)
1-1 Jenas (77)
Kort:
Bardsley, MU Rooney, MU Davids, TH Jenas, TH Staltieri, TH
I forhold til laget som skuffet så kapitalt i tirsdagens kamp mot Lille hadde Ferguson valgt å erstatte skadde Giggs og mye omtalte Ronaldo med Rooney og Park og stille i 4-3-3 formasjonen med Fletcher/Smith/Scholes sentralt på midten.
Bortelaget med sin sedvanlige 4-4-2 med Jenas/Carrick sentralt, formsterke Aaron Lennon på høyrekant og Davids på venstre. Og det skulle bare gå et knapt minutt før den antatte kampen-i-kampen Smith/Davids gnistret til når Uniteds mann taklet nederlenderen hardt og fair for første men slett ikke siste gang denne ettermiddagen.
Kampen ganske jevn de første minuttene, og den første åpningen kom etter fem minutter når Rooney satte i gang en kontring som endte med at Tottenhams gode midtstopper Michael Dawson hindret Rooney på vei igjennom på venstrekanten. Kontakten mellom de to var mikroskopisk, men dommer Uriah Rennie valgte likevel å dømme frispark til United midt på Tottenhams banehalvdel.
Paul Scholes som tok omtrent samtlige av hjemmelagets dødballer i kampen sendte i vei et innlegg som Ruud van Nistelrooy i sterk kamp med Mido klarte å heade noe ukontrollert i retning Paul Robinson i Tottenhammålet i noe som så ut til å være enkel keeperkost, men Robinson mistet ballen ut til en svært observant Mikael Silvestre som skled ballen i mål fra fem meter. Vanligvis er rollene mellom de to Unitedspillerne byttet om uten at det så ut til å plage noen av dem særlig. Kampens første målsjanse og 1-0 til hjemmelaget.
Målet så ut til å tenne kaptein Scholes som følgte opp med å regissere et kunstangrep et par minutter senere. En perfekt langpasning fra hans sentrale midtbaneposisjon og ut på høyre kant endte opp med at Alan Smith i straffefeltet og på Cantonask vis lobbet ballen over en utrusende midtstopper og umiddelbart sendte i vei et skudd Robinson ville ha hatt store problemer med å redde hadde det vært ørlite bedre plassert.
Et par Alan Smith taklinger på henholdsvis Davids og Stalteri var det eneste som fikk lyd i hjemmesupporterne de neste fem minuttene, mens bortelagets tilsvarende hadde sin første grunn til å ytre noe etter 16 minutt når venstrebacken Lee gikk overende i straffefeltet etter at Phil Bardsley hadde satt inn et helt unødvendig taklingsforsøk innenfor straffefeltet. Ballen var på vei utover linjen når Uniteds høyreback sklitaklet sørkoreaneren som heldigvis for hjemmelaget kastet seg ned uten å samtidig berøre Nevillerstatteren i det hele tatt. En mer rutinert straffesøker ville ha kunnet fått straffe i den situasjonen, men Rennie løste situasjonen greit ved å verken blåse straffe eller gi Tottenhamspilleren gult kort.
Tottenham fortsatte å presse Uniteds høyreside som i denne perioden åpenbart hadde problemer med stadige en-mot-en situasjoner mellom Lee og Bardsley uten at det resulterte i noen sjanser. United kom etter cirka halvspilt omgang igjen med sjanser når en treminuttsperiode med vedvarende press produserte fram to halvsjanser og en virkelig stor der O'Shea ikke klarte å stokke beina godt nok upresset og fem meter fra mål til at noen god avslutning kunne bli resultatet på Fletchers gode innlegg fra høyrekanten.
24.minutt: Smith takler Davids på Smithsk vis nok en gang. United er fortsatt det førende laget og Tottenham har enda ikke kommet til en eneste farlighet. Dog er spillet langt fra all verden med tette midtbanedueller og mye langpasninger på spisser som umiddelbart mister ballen ”resepten” fra begge lag.
Fem minutt før slutt bestemmer bortelagets manager Jol for å foreta seg noe og flytter den hittil i kampen helt anonymiserte Lennon over på venstresiden for å om mulig igjen få presset Uniteds tidligere i kampen svake punkt. Bare minuttet etter virker det å gi resultat, men en glimrende Tottenhamkontring med nevnte Lennon som ballfører kveles av Wayne Rooney som løper opp unggutten, tar fra ham ballen og umiddelbart setter fart framover igjen. Rooney viste flere ganger i kampen tilsvarende oppofrende defensivt spill med publikums fortjente hyllest som resultat hver gang.
Like før pause kom Tottenhams første sjanse i kampen når de utnytter det at Rio av en eller annen grunn har vandret seg ut på høyresiden og dermed endelig ser sitt snitt til å komme seg igjennom midtforsvaret som ellers i kampen stort sett var stengt. Defoe mottar ballen på 25 meter og merker at han ikke har en midtstopper i ryggen, avanserer et par meter og sender i vei et ypperlig skudd som van der Sar må bruke alle sine 196 cm for å klare å fiste utenfor.
Lagene går derfor til pause med 1-0 ledelse til hjemmelaget i en sjansefattig og lite velspilt kamp men der United var det beste laget mens de beste lagdelene hos begge lag var midtforsvaret.
Ingen bytter i pausen, men Tottenham hadde tydeligvis fått servert den beste peptalken for de første fem minuttene av andre omgang var hjemmelaget knapt nok over midtbanen. Tottenham ut i et tempo publikum ikke hadde sett noe av i første omgang med tre cornere der bare tilfeldigheter gjør at ballen klareres av en Unitedspiller i stedet for å bli satt i mål av en av Tottenhams menn.
Etter knappe 50 minutt får bortelaget sin åttende corner for kampen og ender opp med å bli den første som faktisk resulterer i avslutning på mål. En heading av Ledley King går rett på van der Sar, men United demte kampen gjennom greit opp for et av Tottenhams antatt sterkere våpen, Carricks presise dødballfot kombinert med hodestyrken til Mido, King og Dawson.
United våkner av sjokket etter fem-seks minutter og produserer sin første farlighet når O'Shea får offensivt flashback fra 02-03 sesongen og spiller tunnell på høyreback Stalteri, kommer ned til dødlinjen og spiller korrekt tilbake til Rooney som forventes å dunke den i nettet bare for å oppdaget at Davids har kommet tilbake og takler spissen perfekt og i akkurat rett øyeblikk.
Bare et par minutter senere reddes bortelaget av en enda bedre takling når hælsparkmagi av samme Rooney åpner opp hele Tottenhamforsvaret men van Nistelrooy som sulten balljager må se sitt ønskede skuddforsøk renne bort i Dawsons ypperlige takling. To sekunder i kampen som innholdt kampen beste prestasjon både offensivt og defensivt.
56.min: Smith braser inn i Davids uten sjanse til å nå ballen og slipper utrolig nok unna gult kort. Kampen har fram til nå ikke inneholdt noen stygge episoder og dommeren virker å forsøke å holde gulkortene unna kampen, men må korrekt nok gi tapt i det 58.minutt når Rooney er alt for sen i en takling på venstreback Lee.
To minutter senere sprekker det for Davids når han overfaller Smith med en marginalt styggere takling enn den omvendte situasjonen like før. Davids får korrekt nok utdelt det gule kortet og må stå over lagets neste kamp - mot Arsenal. Kampen er nå i ferd med å ta litt av, ytterligere understreket av at Jenas får gult kort for en stygg og unødvendig takling på Park før canadierien Stalteri bare sekunder senere også får gult for nok en takling på samme spiller.
United tar i denne perioden over initiativet og kombinasjoner mellom Van Nistelrooy og Rooney vitner om tendenser til godt angrepspill men som ikke resulterer i noen virkelige farligheter. I stedet er det Tottenham som slår kontra og en ellers ypperlig Rio Ferdinand velger å fell en Defoe med ryggen mot mål i svært farlig posisjon - knappe 20 meters holdt og midt foran mål. Jenas er den som overbeviser de andre om at han har den beste høyrefoten for å løse denne oppgaven noe som viser seg å sikkert være sant i og med at han plasserer den så perfekt oppe i Van der Sars venstre kryss at nederlenderen korrekt nok ikke finner det bryet verdt å røre på en muskel.
Ett poeng i denne kampen er ikke godt nok i og med at ambisjonen jo er å holde følge med et annet lag fra London og den sedvanlige sluttspurten markeres ved å i det 74.minutt erstatte en anonym Fletcher med Ronaldo. Dette gir ikke umiddelbart resultat og Bardsley uttrykker lagets frustrasjon ved å nevillepirestakle Mido på en slik overbevisende måte at det resulterer i gult kort. Ferguson finner ut at mer krutt må sendes utpå og legger om til tre bak når han erstatter samme Bardsley med Giuseppe Rossi som umiddelbart viser fram god ballkontroll og balanse men senere knapt nok er borte i ballen.
Hjemmelaget er nå i gung-ho modus som jo kan slå begge veier, flere og flere mann sendes oppover på banen noe som resulterer i halvsjanser til United og kontringsmuligheter til bortelaget som de enten velger å ikke fullføre eller rett og slett skusler bort.
Park har et strålende raid fire minutt før slutt når han passerer tre mann men ikke produserer noe sluttresultat, men det er innbytter Ronaldo som får den eneste virkelig store muligheten til å sikre hjemmelaget tre poeng. To minutt på overtid får United kampens siste sjanse når laget blir tildelt en corner fra høyre. Van der Sar lusker seg oppover banen for å om mulig være mannen som kan sette Scholes sin corner i målet, men det er Ronaldo som får motta ballen helt alene midt foran Robinson – dessverre går forsøket utenfor.
1-1 et ok resultat i en kamp der lagene viste seg å være jevnbyrdige. Men at hjemmelaget ikke klarer å utnytte den tidlige scoringen bedre er skuffende. United hadde få problemer med å demme opp for et bortelag som i store deler av kampen måtte ha mål og både Silvestre og Ferdinand leverte gode prestasjoner.
Framover var Rooney igjen den beste, Smith mer synlig enn direkte god, Park var svak i første og middels i andre, mens Paul Scholes var bedre enn sist men har fortsatt svært mye å gå på.
Tottenham: Robinson, Stalteri, Dawson, King, Lee, Lennon (Keane, 65.), Carrick, Jenas, Davids, Mido, Defoe (Mendes, 84.)
Uben.innb.: Cerny, Naybet, Kelly
Dommer: Uriah Rennie
