The Times, Oliver Kay:
- United vinnervilje umulig å stanse
- André Villas-Boas er ikke den første motstandermanageren som sitter hoderystende igjen etter et Manchester United-comeback. Han er garantert heller ikke den siste.
- United er et lag som ikke bryr seg om at de skal være et lag i endring. De er riktignok et lag som mangler mye av kvalitetene til tidligere Ferguson-lag, men sulten etter suksess er unik. Så får man se om det holder for å slå Manchester City i gullkampen.
The Times har Wayne Rooney som Uniteds bestemann, og Danny Welbeck som nest best.
The Guardian: Richard Williams
- David de Gea viste hva er god for
- Med tanke på at keeperen kom til England med et rykte for å slippe inn langskudd, og også skal gjennom en øyeoperasjon til sommeren, var redningene på frisparket til Mata og langskuddet til Cahill enormt imponerende.
- Keepere lønnes for å ha en avgjørende effekt, og til slutt var de Gea like avgjørende for kampen som det dommeren (Howard Webb) var.
- Det startet imidlertid dårlig, med en svak utboksing, men han kunne ikke gjøre noe med de tre baklengsmålene. Til tross for hans klare mangler når han blir satt under et visst press, så viste han hvorfor Ferguson tror sånn på 21-åringen.
The Independent, Sam Wallace:
- Tilbake fra de døde
- Inspirert av Wayne Rooney holdt United titteldrømmen i live. Chelsea har aldri rotet bort en 3-0-ledelse i Premier League, men de møtte et United-lag som nekter å gi seg i gullkampen.
- For Chelseas del var det imidlertid Howard Webb som var syndebukken. Ingen av Uniteds to straffer var klare. Chelsea-manageren var generøs da han sa at den første var en straffe, da det nok egentlig ikke burde vært dømt. Den andre straffen mente Chelsea-manageren var tvilsom, og det var i beste fall mildt sagt.
The Independent har også Rooney som banens beste.
The Telegraph, Jeremy Wilson:
- United viste nok en gang at de ikke forstår hva «tap» innebærer.
- David de Gea reddet glimrende på slutten, og kan heller ikke lastes for de tre målene. Han bokset imidlertid i lufta i starten, og viste aldri noe særlig med autoritet gjennom kampen.
- Samtidig viste kampen hvor viktige Ryan Giggs og Paul Scholes er for United. Uten dem ville de sikkert ikke lyktes i comebacket. De to styrte kampen på midtbanen.
Daily Mirror, Oliver Holt:
- Da Rio Ferdinand ble buet på før kampen, var det med stor entusiasme fra Chelsea-fansen. Det samme skjedde under kampen. Og la oss nå være ærlige. Dette var ikke «tøys og tull». Prøv ikke å lat som om dette var akseptabel buing på grunn av fotballens historie i England. Lat heller ikke som om det ikke skjer. Det er heller ikke en isolert hendelse. Ignorer heller ikke det faktum at dette er noe som begynner å få fotfeste i engelsk fotball.
- Faktum er nemlig dette: Ferdinand ble hetset mot Chelsea rett og slett fordi han er boren til Anton Ferdinand, det mulige offeret for rasisme fra Chelseas John Terry. Rio Ferdinand ble buet på selv om broren hans ikke en gang selv var den som klaget så det endte med en sak mot John Terry. Han ble buet på fordi han hadde snakket på tv om emnet. Selv om han snakket veloverveid og grundig. Han ble buet på fordi han turte å gjøre enda et forsøk på å motarbeide de rasistiske holdningene som finnes i dette landet.
- Det er altså nok å være broren til noen som er i sentrum i en rasistisk sak for at man selv skal bli hetset. John Terry kjemper for å renvaske navnet sitt, men etter oppførsel som den i går (søndag) så får engelsk fotball en tøff kamp for å klare det samme.
