Av uvisse grunner starter reservene ligasesongen først neste uke. Derfor ble det spilt nok en vennskapskamp, denne gangen i Birmingham. Motstanderen stilte med et sterkt lag, hvor flere førstelagsprofiler var involvert. United stilte som vanlig med et ungt lag, midlertidig svekket av landslagsoppdrag. Dette gav Federico Macheda sårt tiltrengte minutter, og også Cameron Stewart fikk seg en start.
Laget har de siste kampene spilt i en 4-5-1-formasjon, og man kan lure på om dette er på grunn av mangelen på spisser i laget eller overflod av midtbanespillere. Prosjektet har slått forskjellig ut, der noen av spillerne virkelig har fått vise seg frem har andre slitt. Det fører hvertfall til litt ”forvirring” rundt hvor målene skal komme fra. Danny Welbeck har vært isolert på topp tidligere, nå var det Machedas tur. Kiko er riktignok spilleren til å utføre en slik oppgave, stor og sterk som han er, og flink til å holde på ball, men det blir ikke helt samme spruten over angrepene som da han spilte i tospann med Welbeck på akademilaget.
På midtbanen var det nevnte Stewart som imponerte. Han hadde en livlig kamp på høyreving, mye godt overlappingsspill med Rafael og en mengde flotte innlegg inn i boksen. Dessverre var det sjeldent de andre spillerne utnyttet mulighetene noe særlig. Én dårlig pasning på midtstreken førte til Birminghams tredje scoring, en blemme Cameron må ta på sin kappe. Men reservefotball handler om å lære, og utifra reaksjonen hans kan man forvente at han ikke gjør samme tabben igjen (ser at noen skribenter mener Rafael var mannen bak tabben, men så man på de to spillerne på banen er det lite sannsynlig at de delte den meningen). For hans del bør kampen absolutt huskes som positiv.
Ellers på midten var det jevnt over greit. Darron Gibson var for det meste usynlig, Sam Hewson er fortsatt ikke helt seg selv, men nærmer seg. Tom Cleverley jobbet mye, som vanlig, uten at det ble noe spektakulært av det. Rodrigo Possebon scorte på en suser av et skudd, men alt i alt blir det nok litt for mye når så mange prøver å imponere på et så lite område. Magnus Eikrem fikk noen minutter på slutten og viste igjen at han nok får gjort mer i midten enn ute på vingen.
I forsvar foregikk et eget prosjekt. David Gray (bildet), som kom til klubben som angriper og siden er blitt omskolert til både høyreving og –back, befant seg i midtforsvaret, mens Richard Eckersley, som man gjerne kunne forvente der inne, spilte venstreback. Hvor vellykket prosjektet var, kan vel diskuteres, spesielt siden Gray gav bort en unødvendig straffe i åpningsminuttene. Det var riktignok Chester som stod bak fellingen, men David gav ham få andre muligheter. Hva som var grunnen til dette noe overraskende trekket vites ikke, men det kan være et tegn på at Gray ikke vil finne en plass i laget når alle førstevalgene er på plass. Det ble spekulert i at han kom til å forsvinne i sommer, men så langt denne sesongen har han gjort sakene sine bra. Men det ser altså ut til at andre vil bli foretrukket foran ham.
Forsvaret spilte ikke så dårlig som tre mål i mot tilsier. En straffe, et langskudd og en tabbe er det lite man kan gjøre noe med. Helt samspilt kan man ikke alltid kalle dem, men de vokser kamp for kamp. Eckersley er i gryende form og tar flere riktige avgjørelser nå enn i begynnelsen av sesongen. Rafael ser ut til å ha forstått at i England brukes backer fortrinnsvis i forsvar, selv om han fortsatt er treig til å komme seg hjem og blottet Stewart ved et par anledninger. Han ser også ut til å ha fått en leksjon i hvilke holdninger man skal ha, det er ikke fullt så mye lunting når han ikke får viljen sin.
At laget nok en gang kommer tilbake etter å ha ligget under med to mål viser karakteren denne spillergruppen har. Denne gangen var det heller ikke forventet, mot mer erfaren motstand. Selv om Birmingham foretok en del bytter mot slutten var dette et flott resultat for guttene. Man kan bare fantasere om hva de vil utrette den dagen de ikke lenger venter til de ligger under før de begynner å spille fotball. Fremtiden er, forhåpentligvis, rød!
Fotnote: Tone Iversen er en av flere nordmenn som følger Manchester United tett, og dette fra Manchester! Hun er vår forlengede arm når det kommer til junior- og reservelaget, og skriver artikler fra en supporters synsvinkel. Kampreferat med en mer "nøytral" vri kan leses her .
