22-åringen, som innledet 2011/12-sesongen så strålende, pådro seg tidlig en ankelskade som skulle plage ham fra september og hele veien frem til sesongslutt i mai.
En slik skjebne kunne tatt knekken på hvem som helst, spesielt for en som endelig hadde fått smaken på spill i United-trøyen. Men ikke Tom Cleverley. Tvert imot fant han ut at det måtte være mulig å skyve alle negative tanker til side. Han ville heller bedrive tiden til noe oppbyggelig - bokstavelig talt.
"Bodde" i gymsalen
- De første ukene etter skaden gikk stort sett med til hvile og avlastning for foten, og det hjalp meg kolossalt, sier han til Fight to the Finish, Uniteds offisielle dagbok fra 2011/12-sesongen, gjengitt av ManUtd.com.
- Deretter oppholdt jeg meg de neste to månedene i gymsalen. Der jobbet jeg knallhardt sammen med (fysioterapeutteamet) Neil Hough og Robert Swire, og med legen (doktor Steve McNally).
- Og den harde jobbingen betalte seg. Jeg ble utvilsomt kraftigere av det, konstaterer han fornøyd.
- Når du ikke kan spille fotball, kan du isteden jobbe med andre områder. Selv drev jeg med både videoanalyse og styrketrening av overkroppen; ja, og så trente jeg til og med opp blikket, forteller han.
- Vi har en fantastisk treningsarena hvor man kan trene på alle aspekter av spillet, selv når man går skadet. Alt jeg kunne trene på, ble trent på. Jeg gjorde alt som var mulig.
- Kun uflaks!
I sin korte karriere har Tom Cleverley allerede vært utsatt for en rekke skader. I tillegg til ankelproblemet har han tidligere pådratt seg beinbrudd, en skulder ute av ledd, og en båndskade i kneet.
Ifølge ham selv skyldes disse plagene rene uhell, og ikke at han er spesielt skadeutsatt.
- Nei, en slik merkelapp vil jeg ikke ha på meg. Skadene jeg har vært utsatt for har alle skyldtes direkte kontakt. Det har enten vært slagskader eller resultatet av stygge taklinger. Det er ikke slik at jeg til stadighet pådrar meg strekkskader, for eksempel.
- Men forhåpentligvis gjør jeg meg ferdig med uflaksen nå, tidlig i karrieren. Da kan jeg kanskje fortsette å spille like lenge som Giggsy; han er det perfekte eksempelet til etterfølgelse, sier Cleverley til slutt i intervjuet.
