Peter SCHMEICHEL

Fullt navn: Peter Boleslaw Schmeichel

LEVENDE VEGG FRA GLADSAXE

Aldri har vel Manchester United hatt en bedre og mer stabil sisteskanse enn danske Peter Schmeichel fra København-forstaden Gladsaxe.
Med lynraske reflekser, dominerende og totalt fryktløs feltopptreden - og en oppkjeftighet som skremte forsvarsrekken (les:først og fremst representert ved midtstopperne Bruce og Pallister) fra å ta foten av gasspedalen, representerte den svære dansken selve fundamentet i Manchester Uniteds vellykkede jakt på suksess gjennom 1990-tallet.
Ja, Peter Schmeichel var en helt sentral skikkelse på laget som i 1993 sikret klubbens første ligatittel på 26 år, og i årene som fulgte frem til han forlot Old Trafford etter den historiske Trippeltriumfen i 1999.

Fra Brøndby for småpenger

Peter Schmeichel var dansk landslagskeeper, men helt ukjent i England, da han ble hentet fra Superliga-klubben Brøndby for £625.000 i august 1991. Det var en handel Sir Alex Ferguson ti år senere skulle beskrive som "århundrets røverkjøp".
Ved å gå for den 193 cm høye lysluggen, håpet manageren å ha løst klubbens vedvarende problem med å finne en keeper i virkelig toppklasse. Den opprinnelige førstemålvakten, Jim Leighton, hadde vært helt ute i kulden etter å ha blitt vraket foran finaleomkampen på Wembley i 1990, mens erstatteren hans, Les Sealey, nettopp hadde skrevet under for Aston Villa etter å ha avslått et tilbud om en ny ettårskontrakt.
Veien lå med andre ord åpen for den "ukjente" nyankomne. Resten var kun opp til ham selv.

Debuten

Det var en unik mulighet som Schmeichel skulle vise seg å ta vel vare på. Han spilte sin første kamp for sin nye klubb da ex-Red Bill Foulkes gjestet treningsfeltet i Littleton Road i spissen for sin japanske klubb Mazda (1-2). Deretter ble han med på Norges-turné og oppkjøringskamper mot Strømsgodset (3-1), Viking (1-0) og Molde (3-1).
Et par uker senere gjorde Schmeichel sin første opptreden i obligatorisk kamp, mot Notts County i ligapremieren (2-0). Dermed var United-karrieren igang for alvor.

Tre pokaler og én fiasko

I sin første sesong på Old Trafford skulle Schmeichel oppleve både latter og tårer. Cupvinnercupmester United sikret seg Supercupen etter 1-0 over Europacupvinner Røde Stjerne på Old Trafford, før laget fulgte opp med klubbens første ligacuptrofé. Det ble hanket inn etter 1-0 over Nottingham Forest i finalen.
"Den hellige gral" derimot - ligapokalen - som lenge hadde hatt kurs mot premieskapet etter et kvart århundre på vidvanke, ble snappet like foran nesen av et Leeds-lag som snodde seg foran på selve målstreken. Det skjedde som følge av en Rød minikollaps i sesongens siste uker. Fem kamper på ti dager ble rett og slett for mye for slitne rødtrøyer.

At ligapokalen formelig forsvant mellom fingrene, føltes naturligvis som et knallhardt slag midt i solar plexus - også for ferskingen i buret, Peter Schmeichel. Det han imidlertid ikke ante noe om på dette tidspunkt, var at årets pokalsanking ennå ikke var over for hans vedkommende:

EM-vinner

26. juni 1992, på dagen to måneder etter at Uniteds tittelhåp var blitt knust, og det på Anfield, av alle steder, fikk "Schmeichs" et gedigent plaster på sitt gapende sår. Sammen med sine danske landslagskamerater gikk han like godt hen og ble Europamester etter en sensasjonell 2-0-seier over storfavoritt Tyskland i EM-finalen på Nya Ullevi i Gøteborg.
At danskene i utgangspunktet ikke hadde klart å kvalifisere seg for mesterskapet, gjorde sitt til at prestasjonen bare smakte enda bedre. Danmark mottok nemlig invitasjonen kun 14 dager før åpningkampen, etter at Jugoslavia var blitt utestengt som følge av krigen på Balkan.
Forresten - det er vel nesten unødvendig å tilføye at Schmeichel ble kåret til turneringens beste keeper.

Dobbelvinner x 2 og trippelvinner

Og heretter gikk det slag i slag for den svære dansken. Et år etter skuffelsen over nærmest å ha kastet bort sjansen til å vinne ligaen, lyktes han i 1993, den første sesongen etter introduksjonen av Premier League. For Manchester United betydde det at 26 års tørke endelig var over.
Og når først denne barrieren var blitt brutt, skulle det etterhvert hagle inn med troféer. "The Double", triumf i både Premier League og FA-cup i 1994 og 1996, og ny ligatittel i 1997. United-fans hadde all grunn til å gni seg i øynene over all denne suksessen. At 1995 og 1998 forble troféløse, kunne man forsåvidt klare å leve med.

Sjokkbeskjeden

Like lett var det derimot ikke å forsone seg med innholdet i kunngjøringen som ble sluppet ut fra Old Trafford i november 1998. Helt ut av det blå erklærte den etter hvert 35 år gamle Peter Schmeichel at han ville forlate Manchester United ved sesongslutt!
Meldingen ble tatt imot med vantro. Så bortskjemt var man blitt med å ha verdens beste keeper mellom stengene på Old Trafford, at United-fans over hele verden - avhengig av hvor man befant seg, satte enten frokosten, lunsjen, middagen, kvelds- eller nattmaten fast i halsen.

For et punktum!

Det ingen visste på dette tidspunkt - heller ikke hovedpersonen selv - var at Manchester United var inne i sin største sesong noensinne!
Ingen kunne heller forutse det miraklet som var i ferd med å skje - og i alle fall ikke etter hjemmetapet mot Middlesbrough like før jul.
2-3-nederlaget skulle imidlertid vise seg å bli sesongens siste tap i liga, såvel som i cup - inkudert Europacup!

Da sesongen var over kunne Peter Schmeichel juble over den ultimate triumf. I løpet av ti vanvittige maidager sikret han og lagkameratene seg først Premier League og FA-cupen, og til slutt selveste Champions League-troféet etter en eventyrlig snuoperasjon mot Bayern München i finalen på Barcelonas Camp Nou. Peter Schmeichel og Manchester United hadde gjort det "uoppnåelige" og "utenkelige" - de hadde vunnet "The Treble", og dermed sikret seg en historisk trippeltriumf.

Med verdens beste samvittighet pakket Peter Schmeichel deretter kofferten og forlot Old Trafford etter åtte begivenhetsrike, fantastiske sesonger.

Mester igjen

Den medaljeprydete dansken satte kurs for et nytt liv i Portugal og solfylte Lisboa. Der opplevde han, nær sagt selvfølgelig, å vinne ligaen i den første av to sesonger i hovedstadens nummer 2-klubb, Sporting.
Deretter returnerte Schmeichel overraskende nok til England. Der spilte han en knapp sesong for Aston Villa, før han returnerte til Manchester for å trappe helt ned med, nå som sisteskanse i Manchester City.
Der holdt Schmeichel ut i én sesong, før han i 2003 la hanskene på hyllen for godt.

Noen av Schmeichels personlige utmerkelser:

• UEFAs Årets målvakt i 1992, 93, 97 og 98
• UEFAs "Dream Team" 1992-2002
• IFFHS (Foreningen for fotballhistorikere og statistikkere) Verdens beste keeper i 1992 og 93
• I 2001 ble Peter Schmeichel kåret til historiens beste keeper i en åpen avstemning avholdt av nyhetsbyrået Reuters. Den tidligere sovjetiske landslagskeeper Lev Yashin fulgte på andreplass, mens Gordon Banks (England, Leicester og Stoke) inntok tredjeplassen.
  200.000 stemmer kom inn fra hele verden.