Eric CANTONA
Angrep
| Født: 24 mai 1966 |
| Fødested: Paris, Frankrike |
| Nasjonalitet: Fransk |
| Overgang fra: Leeds U., 27. nov. 1992 |
| Overgang til: La opp, 18. mai 1997 |
| Debut: PL, 6/12-1992, innb. mot Man C. (h) 2-1 |
| Ligavinner (4): 1993, 94, 96, 97 |
| FA-cupvinner: 1994, 96 |
| PFA Årets Spiller: 1994 |
| FWA Årets Spiller: 1996 |
| Tidl.klubber: Auxerre, Martiguez (lån), Bordeaux (lån), Montpellier (lån), Nimes, Sheffield W. (lån), Leeds |
| Landskamper: Frankrike |
Fullt navn: Éric Daniel Pierre Cantona
Det galliske geniet
I løpet av fire og et halvt år opplevde Eric Cantona å bli det fremste forbildet for en hel generasjon av United-fans. Han snudde opp ned på klubbens forestilling av seg selv, og innførte en vinnerkultur man aldri hadde sett maken til.
Da Eric overraskende ankom Old Trafford i november 1992, hadde ikke United vunnet ligaen på 25 sesonger. Da han dro i mai 1997, var det med fire ligamedaljer på innerlommen. Erics betydning for rødtrøyene kan ganske enkelt ikke overvurderes.
Likevel, Eric var Eric på godt og vondt. I januar 1995 vendte en hel verden ham ryggen. Etter å ha blitt utvist under Uniteds møte med Crystal Palace på Selhurst Park, gikk han til angrep på en provoserende tilskuer. Øyeblikkets galskap utløste lynsjestemning over hele nasjonen; ja, fra hele verden kom det krav om at Cantona måtte bort. Kun blant Old Traffords trofaste fant Cantona støtte, men selv her, blant enkelte av sine egne, måtte han finne seg i å bli fordømt.
Det hadde vært så mye enklere å dra til Italia og begynne helt på nytt. Istedet tok Eric imot manager Fergusons utfordring, og gjorde tidenes comeback etter åtte måneders karantene. Deretter kronet han en utrolig sesong ved å bli kåret til Årets spiller og score seiersmålet i FA-cupfinalen mot Liverpool, fem minutter før slutt! Et år senere, etter nok et ligamesterskap, endte Eric Cantonas eventyrlige United-karriere - men kun fordi han selv bestemte seg for det.
"Sparket" ut av Frankrike
Eric Cantonas liv fortoner seg helt annerledes enn andre fotballpersonligheters. Den ene skandalen etterfulgte den andre, men likefullt var Eric seg selv. Etter en håndfull uheldige episoder, i en håndfull forskjellige klubber, ble han nærmest utvist fra hjemlandet Frankrike i 1991. 25 år gammel hadde han planer om å legge støvlene på hyllen for alltid.
Det var aldri tvil om Eric Cantonas talent, men i hjemlandet satte de ikke pris på folk som skilte seg ut. Han følte seg urettferdig behandlet, misforstått og elendig. En reise over Kanalen skulle bli redningen.
Etter et kort opphold i Sheffield Wednesday, ble den franske rebellen hentet til Leeds, hvor han umiddelbart ble satt pris på. Med Cantona på laget innhentet og passerte Leeds Manchester United i sesonginnspurten, og vant ligaen i 1992.
Men idyllen slo sprekker da Cantona til sin store misnøye ble plassert på benken. Dermed oppstod en uopprettelig feide mellom ham og manager Howard Wilkinson, som snart fikk mer enn nok av individualisten.
Det kom likevel som en stor overraskelse da Alex Ferguson sikret seg franskmannen. United var på klappjakt etter en spiss, med Sheffield Wednesdays David Hirst tilsynelatende øverst på ønskelisten.
På Erics fem sesonger i klubben vant United ligaen fire ganger, og FA-cupen to ganger. Han vil for alltid bli husket som en United-legende.
Statistikk:
| Sesong | Totalt | Liga | FA | LC | EC | Andre |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1992/93 | 22-1-9 | 21-1-9 | 1-0-0 | 0-0-0 | 0-0-0 | 0-0-0 |
| 1993/94 | 49-0-25 | 34-0-18 | 5-0-4 | 5-0-1 | 4-0-2 | 1-0-0 |
| 1994/95 | 25-0-14 | 21-0-12 | 1-0-1 | 0-0-0 | 2-0-0 | 1-0-1 |
| 1995/96 | 38-0-19 | 30-0-14 | 7-0-5 | 1-0-0 | 0-0-0 | 0-0-0 |
| 1996/97 | 50-0-15 | 36-0-11 | 3-0-0 | 0-0-0 | 10-0-3 | 1-0-1 |
| Totalt | 184-1-82 | 142-1-64 | 17-0-10 | 6-0-1 | 16-0-5 | 3-0-2 |



