John CHAPMAN

MANAGER MED MYSTISK SORTI

I løpet av fem år klarte John Chapman å bringe Manchester United ut av en sportslig blindgate. Deretter ble han tvunget til å forlate managerposten på et tidspunkt da grunnlaget var lagt for fortsatte fremganger. Han fikk regelrett sparken, men årsaken er aldri blitt gjort kjent.

United var allerede en klubb med store problemer da John Chapman i slutten av oktober 1921 overtok managerjobben etter en syk John Robson. Managerskiftet fikk heller ingen umiddelbar positiv effekt. Med hele 18 tap og bare fem seire i løpet av sesongens 30 siste kamper, hadde ikke klubben en sjanse til å holde seg oppreist. For første gang siden 1905/06-sesongen måtte Manchester United avfinne seg med at livet heretter skulle føres blant de nest beste.

Ut med gamle koster, inn med nye

Chapman måtte handle, for han ville tilbake til toppen så fort som overhodet mulig. Første oppgave ble å tette igjen bakover. Med 73 innslupne mål hadde United hatt den dårligste defensive statistikken av samtlige lag i 1. divisjon. En rekke spillere ble hentet inn, men størst betydning fikk uten tvil kjøpet av den 31 år gamle senterhalfen Frank Barson fra Aston Villa. Han var beryktet for sin knallharde spillestil, og skulle vise seg å være ideell for oppgaven som forsvarets samlingspunkt.

Lys i tunnelen

John Chapmans mannskap gjorde en hederlig figur i sin første sesong i 2. divisjon, og la beslag på fjerdeplassen. Viktigst var det likevel at antallet baklengsmål var blitt halvert i løpet av sesongen. Derfor var det realistisk å tro på retur til 1. divisjon allerede i neste forsøk. Sjokket ble desto større da den påfølgende sesongen utviklet seg til å bli en eneste lang oppoverbakke. Den skuffende 14. plassen avslørte at mye ennå gjensto. Men allerede året etter fikk John Chapmans målrettede arbeid sin belønning. Med bare 23 baklengsmål på 42 ligakamper, kunne skotten med tilfredshet konstatere at hans førsteprioriterte mål var oppnådd. Med kun Leicester City foran seg på tabellen, kunne United etter tre år vinke farvel til 2. divisjon.

Hyggelige gjensyn med de beste (og noen mindre hyggelige)

Joda, det ble noen stygge tap på bortebane, som 1-5 for West Ham, 0-5 for både Liverpool og Huddersfield og 0-7 for Blackburn - i tillegg til 1-6 for Manchester City på Old Trafford. Likevel ble ikke gjensynet med eliten noe å skamme seg over. 9. plassen var i overkant av det forventede, og i tillegg spilte klubben seg frem til sin beste plassering i FA-cupen siden mesterskapet i 1909. Manchester City ble imidlertid for sterke i semifinalen på Bramall Lane, hvor de lyseblå vant 3-0.

Bomben detoneres

Det så slett ikke verst ut - i hvert fall ikke på overflaten. For, uten at andre enn de direkte impliserte visste noe, hadde det etter hvert bygget seg opp truende skyer i horisonten. For alle utenforstående kom derfor telegrammet fra fotballforbundet til Manchester United som en bombe. Det var datert 8. oktober 1926, og lød som følger:

"Som følge av utilbørlig opptreden i stillingen som manager for Deres klubb, utestenges Hr. J.A. Chapman fra all deltakelse innen fotball- og fotballedelse for resten av inneværende sesong."

Årsaken til suspensjonen forble en godt bevart hemmelighet. United-ledelsen så ingen grunn til å holde på sin manager og løste ham fra alle plikter. Chapman dro tilbake til Skottland for godt, og midtbanemann Clarence Hilditch ble utnevnt til spillende manager på temporær basis.