Det lå i kortene at søndag ville bli en merkelig dag. En dempet avslutning på en sesong som takket være cupfinalen ikke ville være helt over, og hvor svært lite sto på spill siden ingen hadde tro på at City ville tape i Swansea. Likevel skulle dagen bli enda mer spesiell enn noen hadde regnet med. Det skyldtes terroralarm, evakuering og utsettelse av kampen.
Siden jeg hadde arrangert en stadiontur for min lille fetter og noe å spise til min fars 65-årsdag, var jeg inne på stadion klokken 11, fire timer før avspark. Vi hadde en flott morgen, og stemningen var avslappet da vi senere spaserte rundt gressmatten og tok bilder under den lyseblå himmelen.
Annonse
Etter en lang lunsj kom beskjeden om at North Stand var i ferd med å bli evakuert, og at vi måtte forlate loungen. Ingen av oss regnet da med at vi ikke ville få komme tilbake, så vinglassene ble stående halvfulle igjen. Det samme gjaldt bager og solbriller, mens folk forlot tribuneområdet.
Det var ingen dytting eller panikk å spore. Alt gikk veldig rolig for seg, og vi var ikke klar over at også Stretford End allerede var halvtomt. Vi fikk ingen informasjon om hva som var problemet, og alle som forsøkte å komme seg online for å sjekke Twitter, fant at både telefonsignaler og internett lå nede! Vaktene ba hele tiden om at vi måtte oss flytte oss unna, men siden vi regnet med å få returnere til setene våre senere, ønsket vi heller ikke å bevege oss for langt. Dermed ble vi stående og vente på parkeringsplassen bak North Stand, mens vi så mengden komme strømmende ut. Selv sto jeg ved siden av en dame som var tilstede for å se kamp for første gang. Hun var glad for å ha gjort seg ferdig med lunsjen og mer enn klar til å dra hjem igjen.
Det virket ikke å ta så lang tid i solskinnet før bekreftelsen kom over høyttaleren om at det ikke ville bli kamp. Siden bilen vår sto parkert i et avsperret område og var omgitt av tusenvis av mennesker, tok det evigheter å krabbe seg derfra mens vi forsøkte å ikke skade noen. Det var såpass bekymring rundt sikkerheten at vi helt hadde glemt at City-kampen var i gang, men etter hvert fikk vi høre at de allerede hadde tatt ledelsen. En sur avslutning på en underlig dag.
Så ruller vi videre til tirsdag, og en hastig oppsatt kamp foran halvtomme tribuner. United gjorde en god jobb med å refundere alle billetter og gi alle gratis adgang til det omberammede oppgjøret – selv om mange fans hadde tapt sine reiseutgifter. Van Gaal burde enten sende utpå sine beste og avslutte med stil, eller sende ut klubbens ungdomslag for ikke å ta noen sjanser foran cupfinalen. Isteden valgte han det verst tenkelige kompromisset – ikke hvile noen av sine spillere, samtidig som laget hans spille en kjedelig førsteomgang hvor det ikke var noe å glede seg over.
“Klubben kan ikke ignorere disse reaksjonene nå som sesongkortene snart må fornyes.”
Oli Winton
Med tanke på at ingen ble skadet og at andre omgang ble mye bedre, slapp han som så mange ganger ellers denne sesongen, unna med det til slutt.
United-fans hadde mobbet City for å ha latt Pellegrini holde sin avskjedstale foran rimelig få tilskuere. Nå vil City-fans kunne hevde at det samme skjedde på Old Trafford. Samtidig håper United-fans at de får rett i at det var et farvel. Fansen ønsker ikke denne manageren i enda et år. Kanskje var det unødvendig å bue da han spaserte ut på gressteppet, men de tilkjennega i hvert fall klart sine tanker overfor det sittende styret. Klubben kan ikke ignorere disse reaksjonene nå som sesongkortene snart må fornyes.
Til tross for all negativiteten, en heller mislykket sesong og kjedsommeligheten for fans som har slitt seg gjennom de fleste kampene, så har vi en cupfinale å spille denne helgen. Dette kan bli det første skikkelige troféet i post-Ferguson-æraen. Likevel føles det ikke som innledningen av et nytt dynasti, slik det opplevdes i 1990. Dette er mer som et lykketreff i en turnering som for ikke så lenge siden ble vunnet av Wigan, og som nå og da vinnes av Arsenal etter en middelmådig sesong. Fansen bør glede seg over denne dagen på Wembley og se frem til kampen, men seier vil ikke nødvendigvis bety gjenfødelse av et stort fotballag.
Cupfinalen er spesiell, og vi har ikke spilt nok av dem. De som ble spilt i Cardiff føltes litt unaturlige, så 1999-finalen var egentlig den siste før 2007-finalen mot Chelsea. Og 1999-finalen ble spilt på gamle Wembley. I FA-cupen har United av en eller annen grunn ikke klart å matche suksessen fra ligaen eller de siste rundene i Champions League. Nå, i et år der ikke så mye har fungert, blir denne finalen en desto større mulighet til å nyte en flott dag uten distraksjoner fra andre turneringer. I 1999 for eksempel, var folk langt mer opptatt av sine reiseplaner til Barcelona.
Annonse
På lørdag vil Wembley bli dominert av Røde. Begge klubbene har fått litt under 29.000 billetter, noe som betyr at 30.000 går til nøytrale og til medlemmer av Club Wembley. På bakgrunn av etterspørsel vil majoriteten av disse billettene havne i hendene på United- og ikke Palace-fans. Palace-fans vil gi lyd fra seg og stille seg bak eget lag, men tilskuerantallet vil gå i favør av United. Dessverre er det meldt om regn, så dermed blir det neppe noe av den tradisjonelle, solrike cupfinaleopplevelsen, men kanskje det vil få United til å føle seg mer som hjemme! Fansen har stilt seg bak spillerne hele sesongen, så nå har vi kommet til den enkeltkampen spillerne kan benytte til å gi oss noe tilbake.
