Den 36 år gamle spissen fra Uruguay tilbrakte to og et halvt år på Old Trafford mellom 2002 og 2004. Selv om han ikke fikk det helt til å klaffe slik både han og klubben ønsket det, oppnådde Diego Forlán å bli en kultfigur blant fansen, ikke minst på grunn av hans to scoringer i 2-1-seieren på Anfield i desember 2002.
Diego Forlán, flankert av Ryan Giggs og Ole Gunnar Solskjær, feirer en av sine to scoringer på Anfield i 2002.
Forlán forlot United i august 2004, og nøt siden en stor klubbkarriere i Spania og Italia, men også på Uruguays landslag hvor han i 2010 ble kåret til Sør-Afrika-VMs beste spiller. Nå, etter 13 år i utendighet, er Diego Forlán omsider tilbake i hjemlandet. Der har han nylig undertegnet en korttidskontrakt med Guillermo Varelas moderklubb, Club Atlético Peñarol fra Montevideo.
Selv om Diego Forláns fotballkarriere er på hell og han for lengst er ute av det uruguayanske landslaget, følger han i disse dager naturligvis nøye med på det som skjer under det pågående søramerikanske mesterskapet, Copa América. Der har han fått se sitt naboland Argentina spille seg helt frem til finalen. Han er full av beundring over de blåhvites opptreden under mesterskapet, og har ikke minst latt seg imponere av en viss mann ved navn Ángel Di María.
Her er Forláns betraktninger om Uniteds nummer 7 i fredagens utgave av av National:
Annonse
Diego Martin Forlán
– I motsetning til når han spiller for Manchester United i Premier League, virker Di María lykkelig og opplagt når han spiller for landslaget sitt, skriver Forlan i fredagens utgave
– Siden han er en av verdens beste fotballspillere syntes jeg at han var en strålende signering for United. Samtidig ble jeg også litt overrasket, for Louis van Gaal har aldri vært fan av søramerikanske spillere. Det kan min gode venn Juan Roman Riquelme fortelle deg fra sin tid under nederlenderen i Barcelona.
– Van Gaal gjorde det også til en vane å gi slipp på sine søramerikanere da han var i Bayern München. Til tross for dette sikret altså United seg både Di María og Radamel Falcao for store summer i fjor.
I en egen klasse
– Di María innledet som den spilleren han var i Real Madrid i 2013/14-sesongen. Han var overalt og var en klasse bedre enn sine motstandere. Han utfordret forsvarsspillere og var en konstant trussel rundt boksen. Mange mindre talentfulle spillere enn Di María har følt seg for gode til å jobbe like hardt som ham.
– Men så gikk alt på tverke. Han mistet plassen og virket alt annet enn fornøyd. Det samme skjedde med Falcao, som endte opp med å forlate klubben etter sitt låneopphold.
– Fotballspillere er ikke roboter. Dersom ting ikke stemmer, da må trenerne finne ut hva som er problemet. Di María er verdt forsøket. Han tilbyr noe annerledes enn nesten alle andre. Han er hurtig, han legger opp til scoringer, og han er også i stand til å gjøre det som er aller vanskeligst i fotball – gå seirende ut av dueller én-mot-én.
– United kommer til å angre på det dersom han drar. Han bør få en sesong til for å vise hva han står for, og samtidig må United prøve å forstå ham bedre og stole på ham.
