Stjerneskuddet som sluknet

Ikke siden Cristiano Ronaldo debuterte for Manchester United hadde en ung spiller trollbundet United-fansen på samme måte som Adnan Januzaj gjorde høsten 2013.

United-Supporterens Bjarte Valen besøkte gamleklubben hans Anderlecht på tampen av 2013.

I Belgia fant han historien om en ung spiller som trente døgnet rundt, en særdeles beskyttende far og en betenkt akademisjef.

Dette var Adnans vei mot Manchester United.

– Jobbet hardere enn de andre

Den lekende lette teknikken. De elegante og grasiøse bevegelsene. De briljante avslutningene og ikke minst de kreative pasningene som med kirurgisk presisjon åpnet tilsynelatende kompakte forsvar like kjapt og effektivt som en femåring åpner julegaver.

Det er ikke rart United-fansen var begeistret. Det er ikke rart Jean Kindermans er stolt.

Fra kontoret sitt i andre etasje har Anderlechts akademisjef en ypperlig utsikt mot gressbanene på det nye treningsanlegget til den belgiske storklubben.

Denne dagen er imidlertid ikke utsikten mye å skryte av. Et trøstesløst regnvær ser ikke ut til å ha noen ende og alle banene er tomme.

Kindermans stirrer likevel ut av det gigantiske vinduet på kontoret.

– Er det ikke nå jeg skal si at jeg husker godt da jeg sto her og så Adnan briljere nede på disse banene, ler han.

Og avbryter seg selv.

– Jeg kan ikke det, for Adnan spilte ikke her. Dette senteret sto ferdig etter at han dro. Adnan fikk aldri benytte seg av det, men vi skulle ønske at han gjorde det, og at han gjorde det fremdeles, sier Kindermans.

En antydning til en trist mine presser seg frem i smilet hans. Han ser tankefull ut. Han bestemmer seg for å veie sine ord med omhu.

– Naturligvis er vi glade for at Adnan har godt til United og vi er stolte av han. Vi ønsker ham absolutt alt godt. Likevel er det umulig ikke å tenke på hva United betalte for ham og hva han trolig er verdt nå. 20 ganger mer? 30? Den dagen da Adnan gikk til United og vi fikk kompensasjonen fra United, en sjenerøs en sådan, sa jeg til klubbformannen: «I dag er vi glade for de pengere vi får, men i morgen vil vi tenke på hvor mye vi kunne fått om han hadde blitt her ett, eller to år, til».

For Kindermans var det nemlig aldri et spørsmål om Adnan Januzaj ville slå til i en storklubb.

Bare når.

– Det uvanlige med Adnan var at han var en barnestjerne som bare ble bedre og bedre. Adnan kom til oss da han var ti og et halv år gammel, og som 95-årgang satte vi han rett inn på 94-laget. I utgangspunktet ville vi vært tilfredse om han bare hadde klart seg bra, men selv blant guttene som var ett år eldre dominerte han, og 94-årgangen vår var en av de beste vi har hatt i klubben. Hver gang jeg får spørsmålet om hvor lang tid det tok før vi så at Adnan var et eksepsjonelt talent svarer jeg akkurat det samme: Umiddelbart, sier Kindermans til United-Supporteren.

På kontoret sitt forteller Kindermans historien om Adnan Januzaj. Det skinner umiddelbart gjennom at det er en historie utenom det vanlige.

– Måtte jobbe med fysikken

– Vi ser etter det samme i alle fotballspillere: De trenger to gode føtter, og fotballforståelse. Adnan hadde, og har fremdeles, så mye mer. Han var veldig god teknisk. Ballen var nesten limt til skoene hans. Han beskyttet ballen som om den var hans trofaste følgesvenn. Dessuten var han i besittelse av en glimrende venstrefot og det er sjelden vare i så ung alder. Førsteberøringen var strålende og forståelsen av spillet enda bedre. Vi kunne knapt finne svakheter, forklarer han.

Og fortsetter:

– Det eneste som talte mot Adnan var at han var en liten gutt rent fysisk. Jeg tror ikke han veide mer enn 55 kilo da han forlot oss som 16-åring. Men Adnan var veldig god til å kompensere for manglende fysikk. Han leste spillet slik at han unngikk mange dueller ved ligge et trekk foran motstanderen, utdyper Kindermans.

Et eventyrlig talent til tross, ingenting kommer gratis til den som skal nå toppen, og Adnan Januzaj bekrefter påstanden som det praktisk talt er umulig å imøtegå.

– Hardt arbeid er uvurderlig, og få om noen trente hardere enn Adnan. Han kunne spille kamp klokken 10.30 på morgenen, en ny kamp klokken 15.00 og klokken 17.00, like etter ettermiddagskampen, brukte han tid på å terpe teknikk. Skudd, finter og balanse. Han var ustoppelig. Treningsviljen var unik og kombinerer du den med talentet han hadde, så skjønner du hva jeg mener når jeg sier at gutten var spesiell, forklarer Kindermans.

Ungdomsdirektøren har forflyttet seg fra vinduet til kontorpulten. Han lener seg forsiktig over til venstre og begynner å grave i en skuff.

– Se her!, utbryter han og fisker frem en brosjyre om barnefotball.

– «Foot and Fun» er et prosjekt vi er stolte av. 60-70 barn helt ned i fire fem års alderen kommer hit to ganger i uken for å spille fotball. Vi har naturligvis hovedvekt på «fun» når de er så unge, men det gir oss en mulighet til å skape en lojalitet mellom klubben, barna og ikke minst deres foreldre. Anderlecht er den største klubben i Belgia, og vi skal være best på talentutvikling. Da må vi begynne tidlig, mener akademisjefen.

– Trenger regelendringer

Da Kindermans kom til Anderlecht for ni år siden, såvidt før Januzaj sluttet seg til klubben, gikk talentarbeidet i Anderlecht, i likhet med de fleste andre belgiske klubber, på lykke og fromme.

– Jeg var nødt til å ta tak i hele organiseringen av ungdomsakademiet. Vi måtte utdanne trenere, samarbeide med skoler om utdanning for spillerne, hente inn kokker som var eksperter på riktig kosthold for idrettsutøvere. Det er ikke gjort over natten, men i dag har vi UEFA-lisensierte trenere helt ned i de yngste aldersklassene og satsingen bærer frukter. Vi har som mål å forsyne førstelaget med egenproduserte spillere og derfor vil vi beholde dem så lenge som mulig, forklarer han.

Og det er nettopp her noe av kjernen i Kindermans frustrasjon ligger.

– Belgisk fotball har fått et godt internasjonalt rykte. Vi har blitt dyktige på talentutvikling, men vi får ikke lenger beholde de beste unge spillerne.

– Slik tilfellet var med Adnan?

– Nettopp. Da United kom på banen, ga vi Adnan og familien et godt tilbud. Veldig godt slik vi ser det, men det kunne likevel ikke måle seg med Uniteds. Ikke misforstå, jeg skjønner veldig godt at Adnan og familien ikke kunne si nei til United, men det er et problem for klubber som Anderlecht som skaper talenter, men aldri får nyte godt av dem på a-laget. Vi kan ikke konkurrere med de største klubbene i England, Spania og Tyskland. Kompensasjonen vi mottar når spillerne drar er meget beskjeden i forhold til det vi kunne fått i overgangssum et par år senere, forklarer Kindermans.

Et ferskt eksempel illustrerer godt hva han mener.

Dagen før United-Supporterens besøk på Anderlechts treningsfelt i Neerpedestraat ble Kindermans oppringt av en agent som opptrådte på vegne av Barcelona. Den katalanske storklubben ville hente en av Anderlechts spillere som ennå ikke hadde fylt 13!

– Galskap, snøfter Kindermans og rister på hodet.

– Om ikke klubbene som produserer talentene får bedre beskyttelse, kan vi nesten spørre oss om poenget med å satse så hardt på talentutvikling. For bare noen få år siden satt et begrenset utvalg av speidere og fulgte kampene våre, mens de noterte med penn i en notisblokk. I dag sitter mange av dem og filmer treninger og kamper med mobiltelefonene sine. Deretter mates datene inn i omfattende databaser. Det er ikke lenge siden jeg ble oppsøkt av et agentfirma i London. De ville kartlegge de beste unge belgiske spillerne. Ikke for å hente dem til Premier League nå, men bare for å ha kontroll på utviklingen deres. Om du synes det er en smule sprøtt, kan jeg trøste deg med at det gjør jeg også, legger han til.

– Aldri skadet

Til tross for at Anderlecht regelmessig spiller europacup, renner ikke pengene inn i klubbkassen slik mange hadde ventet.
– Da vi tapte 0-5 for Paris St. Germain kunne jeg ikke annet enn å la meg begeistre av Zlatan Ibrahimovic. Fire fantastiske mål scoret han og vi hadde ingen mottrekk. Gapet mellom oss og de beste i Europa er merkbart og dersom vi ikke kan beholde talentene vil vi aldri kunne ta opp konkurransen. Når vi spiller i Champions League tenker alle at pengene flommer inn i klubbkassen. Jo, vi tjener bra men vet du hvor stort budsjettet vårt er?, spør Kindermans.

– Omlag det 250. største i europeisk fotball.

Kindermans lar utsagnet henge litt i luften. Det virker for utrolig til å være sant. Den største klubben i den fremmadstormende fotballnasjonen Belgia har det 250. største budsjettet i Europa.

– Da skjønner du også hvorfor vi gjerne skulle hatt Adnan litt lenger i klubben, smiler han.

– Det er forresten en ting til med Adnan som er unikt, skyter akademisjefen plutselig inn.

– Han var aldri skadet. Jeg har ikke sett maken. I ni år har jeg vært akademisjef i Anderlecht og jeg kan knapt tenke på en annen spiller som ikke har opplevd skader eller sykdom som har satt ham ut av spill. Unge spillere har voksesmerter, de har en spedere beinbygging og alle spillere får en trøkk her og der som setter dem ut av spill. Men aldri Adnan. Han var alltid klar. Det er unikt.

Det er ikke vanskelig å legge merke til at Kindermans snakker om Uniteds stjerneskudd med stolthet og respekt. En respekt som høyst trolig er gjensidig,

– Jeg er sikker på at Adnan vil ha den samme respekten for oss. Han er en skikkelig god og jordnær gutt. Det var aldri noe tull med ham. Derfor finnes knapt noen morsomme røverhistorier om han. Hadde han glemt å takke for maten en ettermiddag, er jeg sikker på at vi ville husket det den dag i dag, humrer Kindermans.

Den beskyttende faren

I striregnet utenfor forsøker en kokk tappert å få fyr på en sigarett.

U-16-laget gjør seg klar til trening. I det spillerne går forbi oss i resepsjonen gir hver og en av dem en klem til resepsjonsdamen. Deretter håndhilser de høflig på Kindermans. Og på United-Supporterens journalist.

De aner ikke hvem vi er, men vi er gjester hos klubben deres.

Det holder i massevis.

– Høflighet, respekt og hardt arbeid. Det sitter i ryggraden hos de unge etter en stund her hos oss. Alle vet at det er bare noen få som vil nå toppen, men alle har en drøm om å klare det. Du er her fordi Adnan er en suksesshistorie, på mange måter et eventyr. Guttene som løper ut på banen der drømmer om å bli den neste Adnan, forklarer Kindermans.

Historien om Adnan Januzaj inspirerer således unge fotballspillere i Belgia. Ikke bare fordi han har slått gjennom med bravur i en av verdens største klubber, men også fordi det er en historie om at det går an å lykkes selv om en kommer fra vanskelige kår.

Adnans foreldre flyktet fra krigsherjede og kriserammede Balkan tidlig på 90-tallet. I dag bor flere av United-stjernens familiemedlemmer fremdeles i Kosovo, men hva som var den utløsende årsaken til at foreldrene valgte å dra til Belgia vet ikke Kindermans.

– Jeg har ikke tall på hvor mange samtaler jeg har hatt med Adnans far, men aldri, ikke en eneste gang handlet de om fortiden til familien. Bare fremtiden. Det er viktig for andre som kommer hit å forstå at Belgia er en multikulturell nasjon. Hit kommer folk fra hele verden av ulike grunner, men religion, kultur og etnisk opphav spiller ingen rolle for oss. Alle får en sjanse, og det var den sjansen Adnan og ikke minst faren Abedin var villige til å ofre det meste for å ta vare på.

– På hvilken måte?

– Faren ville være her på treningsfeltet og følge sønnen hver eneste dag. Han ville sikkert overnattet her om han kunne, humrer Kindermans.

– Kan ikke det virke mot sin hensikt?

– Ikke i Adnans tilfelle. Faren har alltid holdt en veldig beskyttende hånd over Adnan. Han blandet seg ikke inn i treningene annet enn å komme med det samme tilropet til sønnen i ny og ne: Jobb hardere! Jeg hadde et klart inntrykk av at faren er en meget kunnskapsrik man, særlig når det gjelder fotball. Det har hjulpet han til å ta de rette avgjørelsene for sønnen så langt. I dag kan vi se tilbake på enkelte avgjørelser, spesielt den om å dra til Manchester så ung, som en kalkulert gambling. Det er uansett en ting du aldri kan ta fra ham. Til dags dato har han hele veien tatt de rette avgjørelsene på vegne av Adnan. Men nå er Adnan snart 19 år, han har signert en femårskontrakt med United og han skal snart ta sine egne avgjørelser, påpeker Anderlechts akademisjef.

Onsdag kveld bekreftet Manchester United at Adnan Januzaj var solgt til Real Sociedad og nå begynner et nytt kapittel for spilleren som skulle bli fremtiden på venstrekanten for United.

Men Januzaj er fremdeles bare er 22 år gammel. Det er ennå tid til å nå toppen. Akkurat der Januzaj befant seg i noen måneder i en vanskelig 2013/14-sesong.