– Så aldri på Ole som en konkurrent

Det er kanskje ikke så rart at United-fansen ble glad i Ole Gunnar Solskjær når selv Andy Cole, Solskjærs argeste konkurrent på spissplassen i fem og et halvt år, også ble det.

Og forklaringen er ganske enkel:

– Enkelte medspillere gjør et uslettelig inntrykk på deg. Ole var en slik type, både som spiller og ikke minst som menneske og venn, forteller den tidligere storscoreren til United.no.

Denne uken er det 20 år siden Ole Gunnar Solskjær kom til Manchester United og Andy Cole, som allerede var i klubben, fikk en ny konkurrent om den ene av de to spissplassene i United.

– Lyste opp Old Trafford

Cole understreker imidlertid at forholdet mellom han og Solskjær var særdeles godt til tross for den tøffe konkurransen.

– Foran motstandernes mål var han både kynisk og nådeløs, men du priste deg lykkelig over å ha ham på ditt lag. Han var, og er fremdeles, en herlig type. Jeg tror ikke det finnes et eneste ondt gen i kroppen til Ole, humrer Cole.

Det er nesten 20 år siden Cole og Solskjær ble lagkamerater i Manchester United. Begge to var særdeles viktige brikker i Fergusons vinnerlag like før og etter millenniumsskiftet.

Men kontrastene i måten de to ankom på Old Trafford på kunne knapt vært større.

10. januar i 1995 våknet United-fansen, både i Newcastle og Manchester, opp til den overraskende nyheten om at Andy Cole ble tidenes dyreste britiske spiller da han signerte for Sir Alex Fergusons mannskap.
Etter en frustrerende førstesesong på Old Trafford, der ligagullet glapp i sluttsekundene mot West Ham og Everton ble Uniteds overmenn i FA-cupfinalen på Wembley, fikk Cole og United revansj ved å vinne «The Double» sesongen etter.

Sommeren 1996 ventet derfor United-fansen på flere storkjøp for å gjøre laget enda bedre.
De færreste hadde imidlertid hørt om Ole Gunnar Solskjær som kom fra Molde FK og Norge.

– Jøss, så ung han ser ut, var det første jeg tenkte da jeg så Ole. Og det tenker jeg fremdeles når jeg treffer ham. Kanskje han har fått noen grå hår, men Ole holder seg veldig godt, sier Cole.

Mens Cole ble møtt med et enormt forventningspress fra dag én, var United-fansen mer usikre på hva den norske landslagsspissen kunne utrette.

Men de skulle snart få svar.

– Ole hadde et fantastisk debutsesong. Han ble vel hentet for rundt 1,5 millioner pund om jeg ikke husker helt feil og det var mange i England som ikke visste hvem han var til tross for at han hadde gjort sine saker meget bra for Molde og det norske landslaget. Manageren hadde nok planer om å tilpasse ham førstelaget gradvis, men Ole hadde åpenbart ikke tålmodighet til å vente, smiler Cole.

Han er ikke i tvil om at det var en fordel for Solskjær at forventnngspresset ikke tynget ham da han ankom Manchester.

Samtidig gir Cole Solskjær ros for hvor raskt han tilpasset seg engelsk fotball og ikke minst den innflytselsen han hadde på laget fra debuten mot Blackburn.

– Som spiss er det ofte en fordel med minimalt press på deg. Om du ikke lykkes umiddelbart vil både fansen, pressen og manageren gi deg tid. Men Ole lyste opp Old Trafford fra første stund. Det var en enorm prestasjon, sier Cole.

Spilte sjelden sammen

Andy Cole og Ole Gunnar Solskjær vant  «The Treble» sammen i 1998/99. Legg til ytterligere tre ligamesterskap, ett klubb-VM samt Charity Shield og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Andy Cole beskriver tiden han og Ole Gunnar Solskjær hadde sammen i United som helt spesiell.

Men selv om de to måltyvene begge spilte særdeles viktige roller for Sir Alex Fergusons United, var det heller sjelden de terroriserte motstandernes forsvar sammen fra start.

Cole fikk 174 United-kamper fra start i tidsrommet da han og Solskjær begge var i United. Nordmannen på sin side fikk 129.

Men de to spissene startet bare 42 kamper sammen.
For Sir Alex Ferguson var det som regel enten Solskjær eller Cole.

– Ja, vi var konkurrenter og det var andre gode angripere i klubben også. Cantona, Scholes, Yorke, Van Nistelrooy…Men vi utfylte hverandre og manageren rullerte ofte på laget. Selv om begge naturligvis ønsket å spille så mye som mulig, så så jeg aldri på Ole som en konkurrent. Jeg betraktet ham som en veldig god og betydningsfull lagkamerat som spilte en veldig viktig rolle for Manchester United. Jeg ble oppriktig glad i ham både som lagkamerat og venn og jeg håper han så, og fremdeles, ser på meg på samme måten, sier Cole til United.no.

Ole Gunnar Solskjær scoret mange viktige mål i United-trøyen, men det er særlig to kamper som Cole husker spesielt godt.

19.desember tapte United overraskende 2-3 for Middlesbrough hjemme på Old Trafford. I garderoben på Old Trafford etter kampen var stemningen elendig.
Likevel kom det noe godt ut av det pinlige nederlaget mot laget fra Nord-Øst-England. Spillerne lovet nemlig hverandre at de aldri mer skulle opptre så tafatte.

Det gjorde de da heller ikke.

United var ubeseiret på sesongens siste 33 kamper og vant hele 23 av dem.

– Det var helt crazy

– Vi tapte ikke en eneste kamp  på vårparten og det var ikke få ganger vi berget seieren eller viktige poeng i sluttminuttene. Var det en ting vi visste den våren så var det at vi alltid, alltid kunne slå tilbake enten det var Ole, York, Teddy, jeg eller noen andre som scoret. Champions League-finalen skulle krone en fantastisk sesong der vi allerede hadde vunnet «The Double», men det holdt på å bli en gedigen nedtur i stedet, minnes Cole.

Selve finalen husker han bare bruddstykker av.

– Vi spilte egentlig ikke noen god kamp, men alle visste at så lenge det bare stod 1-0 til Bayern så hadde vi sjansen. minutter. Ole kom inn for meg. Sjefen visste at dersom en av spissene ikke hadde dagen så hadde han alltid backup på benken, forklarer Cole.

Og det ble redningen denne vakre maidagen i 1999.

Fra innbytterbenken ble Cole vitne til den mest dramatiske avslutningen på en United-kamp noensinne.
Da 90 minutter nærmet seg, viste fjerdedommeren skiltet som indikerte tre tilleggsminutter. Uniteds første mål kom 36 sekunder ut i tilleggstiden. Det andre kom etter 92 minutter og 17 sekunder. I løpet av 101 sekunder hadde United scoret to mål og snudd helvete til himmel.

Ole Gunnar Solskjær har fortalt til oss at han ikke husker noe særlig av vinnermålet. Hvordan opplevde du det?
– Jeg vet egentlig ikke om jeg husker så mye mer enn Ole. Det var helt crazy. Vi var lettet fordi Teddy hadde utlignet og at vi hadde gitt oss selv en nye sjanse. Alle ventet på ekstraomganger. Så la Becks la nok en god corner og Oh Boy…

Cole humrer lett og røper at Solskjærs vinnermål på Camp Nou fremdeles gjør ham opprømt.

– Teddy timet tilløpet sitt perfekt og fikk stusset ballen videre. Ole fikk kastet frem en fot og styrte ballen i nettaket. Akkurat det husker jeg, men det som skjedde like etter…Cole ler.
– Jeg har fått spørsmålet mange ganger om det var tilfeldig at det var nettopp Ole som dukket opp og styrte ballen i mål…

Hva svarer du da?
– Om det var tilfeldig? Aldri i livet! Ole var utrolig god til å lese spillet og plassere seg der han trodde ballen ville havne. Han var et naturtalent når det gjaldt å snuse seg frem til gode sjanser. På det feltet var Ole en ener. Jeg har også blitt spurt om det var en bismak at det var min erstatter som scoret vinnermålet, men det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Jeg var vel kanskje den første som hoppet opp fra benken for å juble og var en av de første som gratulerte Ole etter kampen. Jeg var en av dem som var gladest på hans vegne, påpeker Cole.

Og tilføyer:

– Var det én ting som kjennetegnet Ole, foruten å være en glimrende avslutter, så var det at han alltid var på jakt etter scoringer. Alltid.

– Slik som mot Nottingham Forest da dere vant 8-1?
– Nettopp. Jeg skulle akkurat til å nevne den kampen. Yorke hadde scoret to og jeg to. Vi ledet 4-1. Fair Enough, job done tenkte vi. Men Ole var åpenbart ikke enig. Han scoret fire på ti minutter. Ser du målene i opptak, vil du også se at han er på rett plass til rett tid på alle målene, det var en fantastisk egenskap å ha, forklarer Cole.

I desember 2001, med scoringsmaskinen Ruud van Nistelrooy på plass, valgte Ferguson å selge Cole til Blackburn.Der vant han ligacupen kort tid etter, mens Ole Gunnar Solskjær fikk ytterligere fem og en halv sesong i United, akkurat like lenge som de to tilbragte sammen på Old Trafford.

Andy Cole har få problemer med å forstå at Solskjær-sangen fremdeles runger på Old Trafford.

– Ingen kan noen gang ta fra Ole det han gjorde for United. Han er en legende i klubben, understreker Cole.

Har du beholdt kontakten med Ole Gunnar?
– Kontakten er nok litt mer sporadisk nå, men vi treffes av og til på Old Trafford i forbindelse med ulike tilstelninger og jeg setter alltid pris på å slå av en prat med Ole igjen, smiler Cole.